På årets nest siste dag i 1960 tok de folkevalgte i landets minst befolkningsrike kommune en beslutning som kom til å skape langvarig splid i bygda. Vedtaket skulle også sette Tovdal med sine 197 innbyggere på kartet nasjonalt ettersom både rikspressen, Riksantikvaren og Kirke- og undervisningsdepartementet ble innlemmet i debatten om sakens store stridsspørsmål. Skulle Tovdal kirke være rød eller hvit?
Tovdal kirke på Hillestad var blant landets minste kirker med sine 105 sitteplasser. Kirken ble bygget i 1820 som en langkirke i tre etter at den gamle stavkirken på stedet ble revet. I perioden 1930-1932 ble kirken grundig restaurert. Riksantikvaren var delaktig i restaureringsarbeidet, som bl.a. resulterte i at den hvitmalte kirken ble malt rød med okergul dør og vindu. Fargevalget skyldtes at kirken opprinnelig skulle ha vært rød før den ble malt hvit på 1850-tallet. Ikke alle i bygda var like begeistret for den nye fargen. Flere mente at kirken fortsatt burde være hvit.
På begynnelsen av 1960-tallet hadde kirken og kirkegården i Tovdal behov for en grundig oppgradering. Kirkegården var forfallen og fargen på kirken var falmet og trengte flere strøk maling. Et dugnadsprosjekt ble satt i gang. Samtidig så flere i bygda muligheten for å få tilbake den gamle fargen på kirken. Saken ble først tatt opp i kommunestyret 30. desember 1960, der 7 mot 5 stemte om å få sognerådet til ta opp spørsmålet om å få forandret den utvendige fargen. Sognerådet responderte og kontaktet Riksantikvaren med spørsmål om det var mulig å få malt kirka hvit.
I februar 1961 kom svaret. Riksantikvaren mente at kirken burde være rødmalt ettersom undersøkelser utført i 1932 hadde vist at kirken opprinnelig hadde vært rød. Riksantikvaren la til at «en liten kirke av denne art med denne plassering nok klær den røde farge bedre». Svaret fikk mange i Tovdal til å se rødt. En underskriftskampanje ble igangsatt og i alt 101 av 132 stemmeberettigede ønsket at kirken skulle males hvit.
Riksantikvaren ble igjen kontaktet. Denne gang mente kulturminnemyndigheten igjen at kirken burde beholde sin rødfarge, men at de ikke ville presse sitt syn igjennom. Årsaken var at «man ikke ønsker å så splid i menigheten om dette spørsmål, hvor majoriteten så tydelig slutter opp om hvit maling av kirken». Førsteantikvar, og senere Riksantikvar, Stephan Tschudi Madsen presiserte at man ville «stå helt fritt når kirken skal males neste gang, og at denne avgjersle ikke vil influere på fremtidig stillingstagen til saken».
Historien kunne sluttet der, men fortsatt fantes det de som ønsket å beholde rødfargen. Det ble holdt folkemøte og flere instanser ble involvert i saken. Kirke- og undervisningsdepartementet, soknepresten, prost og biskop hadde i påtegninger sluttet seg til Riksantikvarens syn som åpnet opp for hvitmaling. Men i bygda var det uro. Det var de «raude» med kirkevergen i spissen mot de «kvite».
Sommeren 1964 tilspisset striden seg. Det ble avholdt folkeavstemning. Hvite og røde lapper ble lagt ut i kirken hvor det ble avholdt valg. 94 av 121 stemmeberettigede møtte frem. Valgresultatet ble seier til de hvite. 63 mot 31 stemmer. Selv om arbeidet med å male kirken hvit ble igangsatt, ønsket de «raude» omkamp. De gikk til namsretten for å få stoppet malingsarbeidet inntil Kongen i statsråd hadde tatt stilling til saken.
Namsretten i Tovdal forkastet saken den 12. august 1964 og malerne kunne fortsette arbeidet. Punktum ble satt 21. august 1964 da Kongen i statsråd, støttet Kirke- og undervisningsdepartementet om hvit kirke. Samtidig var malingsarbeidet ferdig og Tovdal kirke var igjen hvit.
Malingsstriden fikk bred dekning i nasjonal presse og Tovdal kirke ble kjent over hele landet. Dagbladets avistegner foreslo at det burde sendes FN-soldater til Tovdal. For selv om saken var over, var det fortsatt splid lokalt. Rødfargens forkjemper, kirkevergen, ble fritatt fra sitt arbeidet og senere kom flere av de «raude» til å trekke seg fra sine verv i menigheten og i soknerådet.
På mange måter var det ingen som vant malingsstriden. Det som hadde startet som en lokal dugnad for å gjøre kirken og kirkegården vakker, hadde endt i real bygdekrangel med hele landet som tilhørere. Kirken er blitt malt flere ganger siden og selv om både Riksantikvaren og enkeltpersoner har ymtet frempå at den bør få tilbake rødfargen, har fargen alltid vært hvit.
Dokumenter knyttet til malingsstriden i Tovdal befinner seg i arkivet etter Tovdal kommune som oppbevares på KUBEN i Arendal. Det finnes også noe materialet knyttet til Tovdal kirke i arkivet etter Fylkeskonservatoren i Aust-Agder, deriblant foto av kirken tatt av Sigrid E. Nilsen i 1984. Arkivene er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelige på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0931-PK, Tovdal kommune 01, Formannskap/Kommunestyre 01B L0028 (L18.28)
Arkiv KA0900-490a, Aust-Agder fylkeskommune, Fylkeskulturutvalget/ Hovedutvalget for kultur/ Kulturetaten D5 L0050 0006
Arkiv PA-2405, Stedsbildesamlingen L0081
Rudjord, Kåre. Vesle vakre Tovdal kyrkje, Åmli historielag og Åmli mållag, Åmli 1998
Statistisk sentralbyrå, Folketelling Tovdal 0931. Oslo 1960
