I januar 1901 returnerte Noan Christian Gauslaa (1864-1952) til sin fødeby for å påta seg det viktige oppdraget som bestyrer for byens middelskole (ungdomsskole). Han overtok jobben etter Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg som hadde vært skolebestyrer siden 1886. Scharffenberg hadde fått ny stilling som adjunkt ved Skiens offentlige skole.
Med Scharffenbergs avgang var det ikke bare en skolebestyrer byen mistet. Scharffenberg hadde også vært engasjert i lokalpolitikken. Han hadde hatt flere tillitsverv i kommunene og hadde de siste årene virket som byens ordfører. Lokalavisen «Lillesands Tilskuer» beklaget Scharffenbergs avgang da byen «mistet en saa dygtig Mand paa alle Omraader». Det var derfor store sko som skulle fylles. Den nye skolebestyreren skulle imidlertid vise seg oppgaven verdig.
Nytt personale
Gauslaa var godt utdannet og kom fra jobben som bestyrer ved Askim høyere allmennskole. Gauslaa kjente Lillesand Middelskole svært godt. Gauslaa hadde vært i det første kullet som avla eksamen ved skolen i 1879, samt arbeidet som vikarlærer ved skolen i årene 1886-1887 og 1891-1892.
Det var ikke bare ny skolebestyrer som ble ansatt i 1901. Samme år ble frøken Maria Brager (1863-1922) ansatt som lærer ved skolen. Hun hadde tatt guvernanteeksamen ved den private Nissens Pigeskole for Voksne i Christiania. Landets første høyere utdannelsesinstitusjon som var åpen for kvinner. Gauslaa og Brager skulle i en årrekke hjelpe Lillesands håpefulle med skolegangen.
Lillesand Middelskole
Lillesand kommunale Middelskole åpnet dørene i januar 1876. Opprettelsen hang sammen med lov om høyere allmennskoler som kom i 1869. Etter tre år på allmueskolen, kunne man fortsette med seks år på middelskolen. Middelskolen holdt den første tiden til i Lillesand Sparebanks lokaler, før elever og lærere i 1878 flyttet inn i en nyoppført bygning på Brentemoen tegnet av arkitekt Henrik Trap-Meyer.
I 1896 ble Middelskolen fireårig og i 1903 endret skolen navn til «Lillesand kommunale høiere almenskole». I 1911 besluttet bystyret at skolen skulle byttet lokaler med Lillesand Folkeskole (tidligere Almueskole). Elever og lærere måtte da forlate det prektige skolekomplekset, som i dag huser Brentemoen skole, og flytte inn en mindre bygning ved «Skolestemmen» nærmere sentrum.
Ny Gauslaa inn i lærerstaben
Våren 1922 skjedde en trist hendelse. Den høyt ansette læreren Maria Brager døde av lungebetennelse. Da Brager gikk bort hadde hun arbeidet ved skolen i 21 år. Som hennes etterfølger ble Theodora (Dora) Gauslaa (1870-1966) ansatt. Hun var søster til skolebestyrer Gauslaa og hadde arbeidet som lærer på Elverum i flere år. Dora Gauslaa skulle arbeide ved skolen i Lillesand helt til midten av 1930-tallet og bli husket som en dyktig lærer i fagene tysk og norsk.
Skolebestyrer, politiker og redaktør
I 1935 gav også skolebestyrer Noan Christian Gauslaa seg. Gauslaa var da 71 år og kunne se tilbake på 34 år som skolens rektor. Gauslaa hadde imidlertid ikke bare engasjert seg i undervisning. Han var også svært samfunnsengasjert.
Kort tid etter returen til hjembyen i 1901 ble han eier og redaktør for lokalavisen Lillesands-Posten. Og som republikaner engasjerte han seg aktivt i folkeavstemningen høsten 1905 om Norge skulle bli et monarki. Året etter ble han valgt inn på Stortinget for partiet Venstre. Her satt han i tre perioder fra 1907-1918.
Gauslaa skulle få enda lengre fartstid i lokalpolitikken. I 1907 ble han valgt til ordfører i Lillesand. Dette vervet hadde han helt til 1937. Gauslaa hadde i sine roller som politiker, redaktør og skolestyrer stor oversikt og innflytelse over hva som skjedde i Lillesand på begynnelsen av 1900-tallet.
Avtrykk i arkivet
Klassebildene stammer fra arkivet etter Lillesand Middelsskole/Lillesand høyere allmennskole som befinner seg på KUBEN. Skolen endret navn til Lillesand ungdomskole i 1964. Arkivet KA0926-550a omfatter også møtebøker, postjournaler, sakarkiv, elevdokumentasjon og regnskap. På KUBEN finnes også et arkiv, PA-2573, etter Noan Christian Gauslaa. Arkivet inneholder korrespondanse og diverse arkivmateriale knyttet til Gauslaas rolle som stortingsmann, ordfører og skolestyrer. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere klassebilder fra Lillesand Middelskole på agderbilder.no.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0926-550a – Lillesand kommune, Lillesand høiere allmenskole / Lillesand ungdomskole
Arkiv PA-2412.L9.062
Thingsaker, Nikolai. 75 års beretningen for Lillesan kommunale høyere almenskole 1876-1951
Hansen, Chr. Lillesand Sparebank gjennom hundre år 1852-1952. Med trekk av Lillesand og omegns historie. E. Høgfeldt. 1952
Morgenbladet 02.09.1900
