Høsten 1970 var det krise. Den svært sjeldne fiskearten Bleke var nærmest forsvunnet fra Byglandsfjorden. Bleka var en relikt laksestamme fra forhistorisk tid som hadde blitt avstengt i Byglandsfjorden, og som over tid hadde utviklet seg til en egenartet lokal fiskestamme. Den sjeldne fisken gjennomførte hele livssyklusen i ferskvann. Frem til begynnelsen av 1900-tallet hadde blekefiske vært en viktig ressurs for mange i Setesdalen. Bleka hadde vært utbredt i Otravassdraget fra Kilefjorden i sør, inn i Byglandsfjorden og helt til Hallandsfossen i Valle. På slutten av 1960-tallet merket Otra Fiskelag en sterk nedgang i Blekefisket. Fiskelaget mente at den katastrofale nedgangen i blekebestanden var forårsaket av utbyggingen av Brokke kraftverk i 1965, og mente at utbygger Otteråens Brugseierforening hadde mye av skylden for blekas tilbakegang. Utbyggingen medføre at vannstanden i Byglandsfjorden ble regulert, noe som igjen førte til tap av gyteområder for bleka. For å underbygge påstanden om at bleka holdt på å forsvinne forhørte de seg med lokale fiskere fordelt på hele Byglandsfjorden. En av fiskerne var lensmann i Bygland, Ånund Heggland. I sitt vitnemål kunne han fortelle at han hadde merket en klar tilbakegang i bestanden. Lensmannen var ikke i tvil om at fremtiden for den sjeldne fisken var i fare. «For meg er det heilt klårt at det er mot slutten med bleka». Otra Fiskelag engasjerte seg i en redningsaksjon og prøvde å påkalle både myndigheter, presse og ulike interesseorganisasjoners fokus på saken. (Arkivref: PA-2861. Otra Fiskelag, E01, L0001).
En som engasjerte seg i redningsaksjonen for Byglandsfjordbleka var stortingsmann Osmund Faremo (1921-1999). Faremo var opprinnelig fra Hylestad og hadde vært ordfører i Bygland i to perioder. På Stortinget representerte han Arbeiderpartiet hvor han kom inn som fast medlem i 1965. Her skulle han bli sittende i hele 20 år. Den 2. juni 1971 tok han opp spørsmålet om utfordringene med Byglandsfjordbleka på Stortinget. Han påpekte at det hastet å komme i gang med tiltak for å redde den sjeldne fisken. Året etter begynte det å skje noe. Det ble bevilget penger til å ruste opp Bygland Fiskeanlegg, som fikk i oppgave å kultivere bleka. Gjennom fangst høsten 1972 og 1973 ble det sikret fiskerogn som igjen ble spredt på fire klekkerier rundt om i landet. En rekke uheldige omstendigheter ved tre av anleggene medførte at blekene døde. I 1973 var det kun 187 bleker igjen. Disse befant seg ved klekkeriet på Reinsvoll i Oppland. Blekene fra Reinsvoll dannet grunnlaget for utsetting av bleker i Byglandsfjorden og bidro til å redde Byglandsfjordbleka fra å dø ut. Fra 1979 og fremover ble det fra fiskeanlegget på Bygland satt ut blekeyngel i Byglandsfjorden. I 1991 ble et moderne settefiskanlegg, Syrtveit Fiskeanlegg i Evje og Hornnes, tatt i bruk for å produsere og sette ut bleke. Yngellutsetting og flere tilpasningstiltak i regi av «Blekeprosjektet» som ble startet opp i 1999 har ført til at bestanden sakte, men sikkert har økt. Redningsaksjonen som ble startet for nærmere 50 år er ikke over, men den har ført til at man igjen kan fiske en av Norges mest spesielle fiskearter i Byglandsfjorden.
På KUBEN i Arendal finnes arkivmateriale knyttet til etableringen av Otra Fiskelag i 1965, samt korrespondanse knyttet til redningen av Byglandsfjordbleka. Arkivet etter Otra Fiskelag omfatter også vedtekter, korrespondanse, fangstskjema, regnskap, møtereferat, årsmeldinger og diverse. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Stortingsforhandlingene 1970/71
Barlaup, Christel Nævdal (2005), Bleka i Byglandsfjorden : bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering, Direktoratet for naturforvaltning, 2005
Laboratorium for ferskvannsfiske og biologi. (2015) Rapport 249, Blekeprosjektet. Status 2010-2014.
