I 1783 hadde ekteparet Soetman i Arendal vært gift i drøye 40 år, men det gamle ekteparet bar på en sorg. De hadde kun en sønn, Christian Soetman, og sønnen hadde ikke gitt livstegn fra seg på 22 år. Så en dag kom det et brev. Brevet kom fra India og i det kunne ekteparet lese sønnens utrolige historie. «Jeg tænkte da igjen at være kommen i Lykkens Skiød». Slik beskrev Christan Soetman sin tilværelse i India året 1779. Soetman arbeidet for det nederlandske ostindiske kompani og var stasjonert på en handelsstasjon i havnebyen Nagapattinam sør-øst i India, men det var ikke først og fremst arbeidet som gjorde ham lykkelig. 11. april samme år ble han gift med en ung indisk jente som han beskrev som et «dydigt Fruentimmer» på 16 år, en «brunaktig Piige af brave Forædre.» Jentas foreldre var av høyere stand, og gjennom medgiften fikk Soetman både hus, eiendommer og en formue på rundt 2 000 riksdaler. Kort tid ble han også far, da det nygifte ekteparet fikk en sønn som fikk navnet Benedictus Emanuel. I brevet skriver Soetman om disse lykkelige år: «Jeg nød et behageligt Liv udi et glad og sødt Ægteskab». Lykken skulle imidlertid bli kortvarig. Kun ni måneder etter at sønnen ble født, døde hans unge indiske kone. Soetman led av hjertesorg, men ting skulle snart bli enda verre. Svigerfaren gikk konkurs og døde kort tid etter, og Soetman måtte overlate medgiften til sin svigermor som nå satt tilbake som fattig enke. De ulykksalige hendelsene stanset imidlertid ikke der. Holland var i krig med England og 14. oktober 1781 ble Nagapattinam angrepet av engelske marinestyrker. Etter noen måneders beleiring ble byen inntatt. Soetman ble sammen med de andre ansatte i det nederlandske selskapet arrestert og transportert til fangenskap i den engelskkontrollerte byen Madras. Dermed måtte Soetman forlate sine siste eiendeler. Etter et snaut år i engelsk fangenskap ble Soetman sluppet fri. Turen gikk videre til Calcutta før han i 1783 fikk jobb som skriver i den dansk-norske kolonien Fredriksnagore, helt nord-øst i India. Og det var fra dette stedet han skrev brev til sine kjære foreldre. (Arkivref: PA-1435, Personalia, L0414: Brevet fra Christian Soetman).
Christian Soetman var eneste sønn av skoginspektør Fredrik Christian Soetman(1712-1790) og Elisabeth Christine Thorup som bodde på Tyholmen i Arendal. Christian Soetmans onkel, Jacob Christopher Soetman, jobbet for det danske ostindiske kompani, og i 1767 fulgte nevøen i onkelens fotspor. Som så mange andre nordmenn som dro til India i denne perioden, havnet også Soetman i den dansk-norske kolonien Trankebar. Etter rundt 10 år kom han imidlertid på kant med det dansk-norske kompaniet og søkte heller lykken andre steder. Noen år senere gikk han i tjeneste for det nederlandske ostindiske kompani, der han opplevde både lykke og ikke minst nedturer. Etter noen år vendte Soetman nesen hjemover. Til sine foreldre i Arendal kom han imidlertid ikke. Etter en periode i København, var Soetman klar for nye eventyr. I 1788 dro han nok en gang mot India og denne gangen til handelsstasjonen Portonovo som lå noen mil fra Trankebar. I Gunnar Moldens artikkel «Lykkelig i India» i «Nytt om gammelt» kan du lese mer om Soetmans opplevelser og brev.
Soetmans brev til sine foreldre er del av en samling kalt Personaliasamlingen og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet er en samling av personrelaterte dokumenter, sortert alfabetisk etter etternavn. Personene som er representert i denne samlingen er i hovedsak tilknyttet Aust-Agder, og kan være både kjente og ukjente navn og familier. Nøyaktig datering av hele samlingen er ikke mulig, men den omfatter trolig materiale fra 1600-1900-tallet. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
