«Og ændelig giver jeg til en frieskoles Oprættelse i Grømstad». Slik begynner punkt 22. i Peter Dahls testamente datert 28. september 1787. 18 000 riksdaler testamenterte Peter Dahl til opprettelse av en skole i sin tidligere hjemby. Testamentet beskrev også hva pengene skulle gå til. 1 500 riksdaler skulle gå til selve skolebygningen, som ifølge testamentet skulle oppføres i tre. 200 riksdaler skulle gå til stoler, … Fortsett å lese Peter Dahls testamente
«2. juli. Lett østlig bris som dreide med solen. Ankomst gravingstedet klokken 8, og gikk for bøyen med spring inn til landet. Dykker ned, og forhalt til posisjon. Slamsuger med lodd satt ut, og avdekkingen igang klokken 10.50.» Slik beskrives starten på den andre marinarkeologiske utgravningen av slaveskipet S/S Fredensborg i 1977. To år tidligere hadde Norsk Sjøfartsmuseum ledet den første utgravningen, nå skulle lokale … Fortsett å lese «Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet
Den 3. januar 1758 ble vestindiafareren «De fire søstre» bordet av det engelske kaperfartøyet «Muchette». «De fire søstre» var på vei fra St. Thomas til Amsterdam og skipets kaptein var Mathias Andersen Bøeg fra Arendal. Lasten var kostbar og bestod blant annet av indigo, kaffe, kakao, tobakk og sukker. Kapringen ble dramatisk. Kaptein Bøegs mannskap ble overmannet og kapteinen ble såret av huggerten til en … Fortsett å lese Da kaptein Bøeg fikk «Sukker i Pomperne»
18. august 1974 dykket en gruppe fritidsdykkere ned mot havbunnen utenfor Tromøya på jakt etter rester fra et skipsvrak. Dykket var nøye planlagt. Basert på en sjøforklaring og annen dokumentasjon hadde de laget et forliskart der det mest sannsynlige forlisstedet var inntegnet. Sannsynligheten for å finne noe var imidlertid liten. Flere andre dykkere hadde vært på jakt etter det samme vraket uten å finne noe … Fortsett å lese På jakt etter slaveskipet Fredensborg
Øygruppen Dansk Vestindia var en sentral del av Danmark-Norges deltagelse i den såkalte trekanthandelen. En handel som innbefattet blant annet sukkerproduksjon og ikke minst slavehandel. Flere norske redere sendte skuter til Dansk Vestindia, og en av dem var Hans Herlofsen fra Arendal. Hans Herlofsen (1729-1802) var sønn av Herlof Rasmussen og Aase Stiansdatter, og ble født på Gjessøya utenfor Arendal. Som voksen flyttet han inn … Fortsett å lese Fra Arendal til Dansk Vestindia
