«Jeg stanser på poopen, ser opp mot den stjerneklare himmel, öiet söker mot nord, for deroppe et sted ligger sörlandet, nei snölandet mente jeg, der jeg opplevde så mang en glad jul i barndomshjemmet.» Slik beskriver matros Thor Ravnaasen avslutningen på julekvelden om bord i M/T «Vardaas» julekvelden 1952. M/T «Vardaas» var eid av Arnt J. Mørland fra Arendal. Skipet ble bygget ved Eriksberg skipsverft … Fortsett å lese Jul om bord i M/T «Vardaas» i 1952
Den 28. november 1929 kl. 15.29 tok flyet «Floyd Bennett» av fra basen «Little America» på Rossbarrieren i Antarktis. Formålet med turen var å gjennomføre verdens første flyvning over Sydpolen. Den amerikanske polarekspedisjonen var ledet av Richard E. Byrd, som tre år tidligere angivelig ble den første til å fly over Nordpolen sammen med sin pilot Floyd Bennett. Denne gangen var det nordmannen Bernt Balchen … Fortsett å lese Med Byrd og Balchen til Sydpolen
På begynnelsen av 1880-årene så flere redere fra Arendal mulighetene som fantes i ishavsfangst i nordområdene. Det var først og fremst selskinnet, «ishavets gull», som gav god fortjeneste. Men også selspekket gav inntekter, da det kunne kokes om til tran. Arendals første selfangstskute «Viking», dro på sitt første tokt i 1882. «Viking» tilhørte rederiet Smith-Thommesen og var bygd på rederiets eget verft på Løgebergskåret av … Fortsett å lese Den utrolige historien om selfangstskuta «Samson» fra Arendal
«Tobaksrygning tillades ikke i nogen av kahytterne, men kun paa Dækket … Ingen tillades at tale med Manden ved Roret. Ingen tillades at gaae ned i Machinrummet uden Chefens Tilladelse.» Dette var noen av reglene som møtte passasjerene som skulle med dampskip langs kysten av Sør-Norge i 1831. Kun fire år tidligere, i 1827, ble det første norske dampskipet D/S «Constitutionen» satt inn i rutetrafikk … Fortsett å lese Da dampskipene kom til Arendal
Den 5. august 1857 signerte 29 år gamle kaptein Andreas Bentsen fra Birkeland en ny fraktavtale for fullriggeren «Helios» av Lillesand. I Cardiff skulle skuta lastes med kull destinert for Østen. Det skulle bli en lang tur. På julaften ankom «Helios» havnebyen Galle på Sri Lanka. Derfra gikk turen til Akyab i Burma. Først høsten 1858 var «Helios» tilbake i England, da det ankom Falmouth … Fortsett å lese Fullriggeren «Helios» – Lillesands første ostindiafarer
Den 22. september 1898 forlot barken «Alm» den svenske byen Härnösand. «Alm», som var hjemmehørende på Askerøy utenfor Tvedestrand, var lastet med planker som skulle til Port Natal (dagens Durban) i Sør-Afrika. Om bord var kaptein Kristian Haglund fra Tvedestrand og en besetning på 11 mann. Seilasen gikk via den Den engelske kanal, den maritime hovedveien mellom Nordsjøen og Atlanterhavet. Den travle kanalen var også … Fortsett å lese På kollisjonskurs i Den engelske kanal
I 1888 gikk skonnerten «Erik Dale» av stabelen ved Kvaseberg verft på Saltrød utenfor Arendal. Skipet var bygd av Halvor Stiansen og disponerende reder var Anton Evenby. Seilskuta skulle de neste årene bli ført av kaptein Chr. Jacobsen og kom til å gå i langfart til eksotiske steder som Port Natal i Sør-Afrika og Calcutta i India. Navnet hadde skipet imidlertid fått fra Erik Andersen … Fortsett å lese Bonderederne fra Froland
Den 28. august 1841 måtte det danske hvalfangstskipet «Concordia» ledet av kaptein Thomas Sødring søke ly i Arendal. Skipet var på vei til Stillehavet for å fange hval, men på grunn av dårlig vær i Skagerak ble skipet nødt til å søke nødhavn for å rette opp riggen. De hadde nylig kommet hjem til København med full last etter et to års langt tokt, som … Fortsett å lese Norges første hvalfangstekspedisjon
I januar 1960 dro verksmester Finn Juell ved Holmens Verft i Risør til Karachi i Pakistan. Bakgrunnen var en henvendelse fra Norges Eksportråd om mulig bygging av reketrålere for eksport til Pakistan. Den pakistanske regjering hadde gitt lisens for import av inntil 12 slike fartøy og en kontrakt om bygging kunne innebære millionbeløp. Juells tur til Pakistan ble åpenbart en suksess, for på vårparten samme … Fortsett å lese Holmens Verft på jakt etter millionkontrakt i Pakistan
På midten av 1920-tallet var skipsfarten på Sørlandet nede i en bølgedal. Etterkrigskrisen rammet rederne på Agder hardt. I 1925 var de fleste seilskutene borte og sørlandsredernes andel av Norges damp- og motorskipflåte var sunket til under 5 %. Sørlandsflåten bestod gjennomgående av mindre dampskip innrettet for trampfart og for disse skipene så ikke fraktmarkedet spesielt lyst ut. Men midt i krisen dukket det opp … Fortsett å lese J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder
