Den 15. juli 1856 seilte dampskipet «Vidar» inn Galtesund ved Arendal. På knatter og heier var det fullt av folk, og i byfjorden lå flere fiskere og losbåter. Alle var kommet for å ønske skipet velkommen. Det var nemlig kronprins og visekonge Carl som kom på besøk.
Carl ble født den 3. mai 1826 og var det første barnet til kronprins Oscar og kronprinsesse Josefine. I 1844 ble faren konge av Sverige og Norge, og valgte navnet Oscar 1. I 1845 valgte Carl å dra til Norge for å studere. Dette var bare et av de mange norgesbesøkene han skulle ha fremover.
En kunstelskende norgesvenn
Carl var interessert i kunst, og likte å skrive dikt, fortellinger og å male malerier i høyromantisk stil. I flere av kunstverkene han lagde fant den unge kronprinsen inspirasjon i den norske natur og kultur.
Carl utviklet et nært og varmt forhold til Norge etter flere lange reiser. Sommeren 1850 giftet han seg med prinsessen Louise av Oranien og i juli det samme året kom kronprinsparet til Norges hovedstad og oppholdt seg der i nærmere halvannen måned.
Fra lydrike til visekongedømme
Ifølge norsk grunnlov hadde kongen av Sverige lov til å utnevne en stattholder i Norge. Dette var en embetsmann som fikk regjere over en provins eller et landområde, som ofte ble kalt lydrike. I Norge var ordningen et symbol på underordning, og noe man ønsket å bli kvitt. Dette ønsket ble oppfylt allerede i 1855 til stor glede for det norske folk.
Dette året gikk den gamle stattholderen Severin Løvenskiold av. Fremfor å innsette en ny stattholder valgte Oscar 1. å sette sin eldste sønn, Carl, som visekonge. Dette hadde en stor betydning, siden Carl også var Norges fremtidige konge.
I Norge ble utnevnelsen oppfattet som en likestilling av de to nabolandene. 21. mai 1856 kom visekongen Carl til Christiania for å starte opp sin nye jobb. På sommeren skulle det gjennomføres en reise langs kysten av Norge slik at nordmenn skulle bli bedre kjent med sin nye visekonge.
En kongelig seilas
Om kvelden 14. juli 1856 dro Carl ut Oslofjorden med det rekvirerte dampskipet «Vidar». Om bord var også 12 utvalgte menn, deriblant den norske ministeren Sibbern, den svenske hoffsjefen Sandels og Carls venn og billedkunstner von Dardel.
Med på reisen hadde Carl også invitert sin nevø, den 16 år gamle hollandske kronprinsen Willem av Oranien. Han reiste med sitt eget skip, dampkorvetten «Merapi».
Første stopp, Arendal
Arendal var første stoppet den nye visekongen skulle ha på sin reise langs kysten. Dette var trolig andre gang Arendal hadde kongelig besøk. Det første skal ha vært da danskekongen Fredrik 4. var på besøk i 1704.
Arendalsbesøket til Carl varte omtrent fire timer, og han ble tatt godt imot av både kommunestyret, ordfører og en stor menneskeflokk. Fra kaia gikk turen til rådhuset, og der var det en stor festmiddag med underholdning og taler. Omtrent klokken fem var festivitetene avsluttet, og Carl spaserte fra rådhuset langs bryggene etterfulgt av en stor samling mennesker. Samme dag gikk reisen videre til Kristiansand.
Carls reise til tronen
Carl var visekonge i Norge fra 1856 til 1857. Etter det ble hans far, Oscar 1. av Norge og Sverige, for syk til å regjere, og Carl ble regent i Norge og Sverige. Etter Oscar 1. døde i 1859, ble Carl konge over Norge og Sverige.
Han ble kronet til konge to ganger, en gang i Sverige, og en gang i Norge. Kroningen i Sverige skjedde 3. mai 1860, på hans 34de bursdag, og i Norge skjedde kroningen den 5. august samme år. Kroningen i Norge var helt spesiell, siden hans kone, dronning Louise, var første dronning som ble kronet i Norge siden 1299.
Et vers til visekongens ære
I forbindelse med Carls besøk i Arendal i 1856 skrev adjunkt Aalholm et dikt til visekongens ære.
Verset som ble fremført i Arendal begynner som følger:
«Nu gaaer der Fryd gjennem Norges Bryst,
Thi se! Dets ædle Fyrste drager
Paa Kongeferd over Fjeld og Kyst
I Sommerstunden lys og fager.»
Verset finnes i dag på KUBEN. Det er en del av en samling kalt PA-1991, Samling med vers. Samlingen dekker perioden fra rundt 1720 til 1985 og består av vers knyttet til ulike anledninger som dåp, navnedager, konfirmasjon, bryllup, begravelse og offisielle merkedager. På arkivportalen.no kan man få en mer detaljert oversikt over hva samlingen inneholder. Arkivet er også tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Nathalie Ingeborg Brocklin Hagane og Marius Andreas Haaland Holmesland, studenter ved UiA under praksisuke på KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1991, Samling med vers
Arkiv PA-1330, Larssøn, Jacob Christian.U1.L0001.0076
Gjerstad, Jo Nostalgiske tilbakeblikk : bilder fra prinsesommeren 1856
Agderposten 08.08.1956
Christiania-posten 16.07.1856
Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, 16.07.1856
Morgenbladet, fredag 15.07.1859
Karl 4. – av Norge og Sverige – Store norske leksikon (snl.no) besøkt 21.03.2024
Karl IV – Wikipedia besøkt 21.03.2024
