30. november 1895 forlot barken «Volo» Gøteborg. Skuta var lastet med høvlede bord og destinert for Delagoa Bay i Mosambik. Mannskapet telte 12 mann og kaptein om bord var Martin Karinius Olsen. Dette var første gang Olsen var skipsfører for «Volo» på langtur. Det skulle også bli den siste.
Bark «Volo» ble bygget av skipsbyggmester Ole Martin Olsen på Indre Bratteklev skipsverft på Tromøya utenfor Arendal i 1891. Skipet målte 593 registertonn og var spesialbygget for frakt av trelast. «Volo» ble drevet av rederiet Chr. Eyde & Hein og skipets første kaptein var Knud Knudsen. 6. februar 1892 forlot skuta Arendal. Det skulle gå over tre år før «Volo» returnerte til hjembyen.
I langfart med trelast, kopra og hvete
Etter å ha lastet trelast i Fredriksstad, satte «Volo» kurs for sydspissen av Afrika. Etter 73 dager til sjøs ankom skuta Algoa Bay 10. juni 1892. Fra Afrika gikk turen videre over Atlanteren til Pensacola i USA.
I USA ble det lastet trebjelker før «Volo» igjen satte kurs for det sydlige Afrika. Derfra fortsatte ferden over det Indiske hav, rundt Australia og til øystatene Tonga og Samoa i Stillehavet. Fullastet med kopra(tørket kokosnøttkjøtt) forlot «Volo» Samoa 26. januar 1894.
127 dager senere ankom skuta bestemmelsesstedet Cádiz i Spania. Fra Europa gikk turen videre til Sør-Amerika. Her ble det lastet hvete som skulle tilbake til Europa. Først på sensommeren 1895 returnerte «Volo» til hjembyen Arendal.
På sin ferd hadde mannskapet om bord opplevd både storm og stille, og eksotiske havner i ulike deler av verden. Under den siste seilasen over Atlanterhavet, ble det imidlertid svært dramatisk.
Redningsmenn for skip i havsnød
På morgenkvisten tirsdag 26. mars 1895 fikk mannskapet om bord i «Volo» øye på et skip i havsnød. Skipet var den svenske barken «Ponemah».
Midt ute på Atlanterhavet hadde den svenske seilskuta gått lekk. Styrmannen og en matros var allerede døde. Resten ble reddet om bord i «Volo». Et år senere var det mannskapet på «Volo» sin tur til å trenge hjelp.
Siste langtur til Afrika
På den siste dagen i november i 1895 forlot «Volo» Gøteborg. Skipet skulle igjen ut på langtur til det sydlige Afrika, men denne gangen var det Martin Karinius Olsen som var kaptein.
De første månedene av seilasen forløp uten dramatikk, men på morgenkvisten 6. mars 1896 skjedde det fatale.
«Volo» nærmet seg utløpet av Bushmans River på sydspissen av Afrika. Det var tykk tåke og grov sjø. Plutselig ble det observert brenninger rett forut.
Kaptein Olsen gav øyeblikkelig ordre om å styre unna, men det var for sent. «Volo» gikk hardt på grunn. Deler av kjølen fløt opp langs sidene av skipet, og den grove sjøen skyllet inn over dekk.
Dekkshusene ble fylt med vann og mannskapet stod i fare for å bli skylt over bord. Tåken gjorde det umulig å se land, men etter rundt 15 minutter begynte den å lette. Da oppdaget mannskapet at «Volo» kun lå to skipslengder fra land.
Reddet av afrikanske bønder
Sjøen fortsatte å herje med skuta fra Arendal, men etter rundt en halv time dukket det opp folk på stranden. Om bord i «Volo» forsøkte en flere ganger å få i land en livline, men forgjeves.
Fra land klarte imidlertid en afrikansk bonde å svømme ut til skipet og få hentet en line. Ved hjelp av linen klarte mannskapet å trekke seg i land. Kaptein Olsen var den siste som forlot det forliste skipet.
På land ble det forkomne norske mannskapet tatt hånd om av de afrikanske bøndene. En av mannskapet var skadd og måtte sendes til sykehus, men ellers var mannskapet i god behold. Verre var det med «Volo».
Strandet og solgt på auksjon
Kjølen var brukket og store deler av skroget var slått i stykker. Lasten og enkelte deler av skipet kunne imidlertid fortsatt ha en verdi. Etter forliset ble det derfor holdt en auksjon der skipsdeler og last ble solgt til høystbydende.
Restene av «Volo» ble liggende på stranden som en påminnelse om det dramatiske forliset. Etter år med harde værforhold forsvant mer og mer av skipet. I nyere tid har imidlertid deler av «Volo» dukket opp igjen i sanden.
Så sent som i 1999 ble fordekket til «Volo» oppdaget på stranden, men fremfor å havne på museum forsvant delene etter noen år. I enkelte av husene ved forlisstedet finner en imidlertid spor etter «Volo». Det gjør en også på KUBEN i Arendal.
Arkiv etter «Volo» på KUBEN
På KUBEN i Arendal finnes rederiarkivet etter Stephansen & Eyde kalt PA-1529, Stephansen & Eyde. I dette arkivet finner en saksmappe på bark «Volo» som blant annet inneholder korrespondanse, kvitteringer og rapporter etter forliset. Arkivet ble i 2018 en del av Norges dokumentarv. I fotosamlingen PA-1935, Samling av fartøysbilder finner en også flere bilder av «Volo» både før og etter forliset. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1529, Stephansen & Eyde F L0039 0001
Arkiv PA-1935 – Samling av fartøysbilder
Rørvik, Jakob Peder: Volo fra bedding til forlis: en familiekrønike. 2014
Smaalenenes Amtstidende 06.10.1891
Norges Sjøfartstidende 10.03.1896
Vestlandske Tidende 20.06.1895
