Fridtjof Nansens første ishavsferd

«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen sitt første møte med Ishavet i nord året 1882. Nansen var 20 år, student og om bord i selfangstskuta «Viking» fra Arendal. Norsk selfangst med havgående skip i nordområdene tok for alvor av på 1800-tallet. Det var først og fremst selskinnet som gav inntekter, men også selspekket var av interesse fordi det kunne kokes til seltran. Flere redere fra Sørlandet, og spesielt Arendal, markerte seg innen næringen. På 1880-tallet drev både O.B. Sørensen fra Bratteklev på Tromøya og arendalsrederne Smith & Thommesen med ishavsfangst. Det var Vestisen, Østisen og Grønlandstredet som var de vanligste fangstområdene for sel. På Smith & Thommesens verft i Løgebergskåret ble det i løpet av 1880-tallet bygget flere sterke selfangere i tre. Det første skipet var selfangerdampskipet «Viking». Skipet var tegnet av den kjente skipskonstruktør Johan Christian Jacobsen som holdt til i Svelvik. Det første toktet gikk til Svalbard og senere til Grønlandstredet mellom Island og Grønland. «Viking» forlot Arendal havn 11.mars 1882 med et mannskap på 62 personer. Om bord var også Fridtjof Nansen. Han var med som passasjer for å samle vitenskapelige prøver i forbindelse med sine studier i zoologi. Dette var Nansens første ishavstur og under toktet fikk han delta i både sel- og isbjørnjakt. Selfangstskuta fra Arendal var på langt nær alene i ishavet. I sine memoarer beskriver Nansen at de i Grønlandstredet møtte minst 12 skip som var på jakt etter sel. Noen av skutene var fullastet med selskinn, mens andre var på desperat jakt etter «Ishavets gull». Turen skulle få stor betydning for Nansen. Fra dekket på «Viking» kunne han skue innover Øst-Grønland og han følte en sterk dragning mot det barske landskapet. Seks år senere kom han tilbake. Denne gang som leder for en ekspedisjon bestående av fem mann som hadde til mål å krysse Grønlands innlandsis fra øst til vest. (Arkivref. DA-1313, T. Thommesen & Søn 01 341).

Selfangeren «Viking» ble bygget på Løgebergskåret verft i perioden 1880-1881. Byggmester var Tjøstolv Larsen. «Viking» kostet 256.800 kroner å bygge og var et av de dyreste skipene som ble bygget på verftet. Skipet var Arendals første selfanger og det var bygget for å tåle de kraftige påkjenningene det ville møte i ishavet. Allerede på skipets første tokt viste det seg at skipet var solid. «Viking» frøs fast i isen mellom Svalbard og Grønland og drev rundt i tre uker. Det ufrivillige oppholdet i isen bidro til at det første toktet ikke ble like lukrativt som forventet. Til tross for et magert resultat var mannskapet i godt humør da «Viking» ankom Arendal i slutten av juli 1882. I sin bok «Blant sel og Bjørn: Min første ishavsferd» fra 1924 skrev Nansen om hjemkomsten. «Arendal visste enda ikke hvad det vilde si å få Ishavs-gaster hjem fra langferd». Selfangerne skulle ta igjen det tapte etter flere måneder i isen. De slåss med hverandre og jagde politikonstablene gjennom byens gater. Nansen og kaptein Axel Krefting måtte til og med stoppe bøllene fra å kaste en av konstablene i sjøen. Arendal skulle etterhvert bli mer vant til hjemkomne selfangere. Året etter reiste «Viking» på nytt tokt og da ble resultatet betraktelig bedre, noe som fikk rederne Smith & Thommesen til å bygge to nye selfangere, «Samson» og «Njörd», ved Løgebergskåret. Selfangsteventyret i nordområdene varte frem til begynnelsen av 1900-tallet. Overbeskatning, økte driftsutgifter og prisnedgang på selskinn førte til at det var vanskelig å gjøre næringen lønnsom. Rederne Smith-Thommesen solgte derfor sine selfangere. Den siste selfangstskuten som ble solgt var «Njörd» i 1910. Det var nå kun sunnmøringer og nordlendinger som fortsatte jakten på sel i nordområdene.

Tegningen og kostnadsoversikten til selfangeren «Viking» befinner seg i arkivet etter T. Thommesen og sønn. Arkivet omfatter bl.a. kopibøker, innkomne brev, korrespondanse, og regnskapsbøker. Arkivet består av materiale fra flere selskaper og virksomheter som alle har sitt utspring i Thor Thommesen, som i 1832 etablerte seg som kjøpmann i Arendal. Thommesen drev alene og i kompaniskap med andre en rekke firmaer innen handel, sjøfart, gruvedrift og industri. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt