Det ringer på døren. Utenfor står tre unge gutter. Alle bærer høye kjegleformede hatter med glansbilder og en papirdusk i toppen, og mellom seg bærer de ei stor stjerne. De spør: «Må stjerna komme inn?» De blir bedt inn, tar av seg yttertøyet og trer inn i stua. Alle tre har på mørke bukser, hvite skjorter og et rødt bånd rundt livet. Lampelysene dempes og i stjerna tennes et stearinlys. Stjerna begynner å svive rundt og rundt, og samtidig begynner guttene å synge en gammel og gåtefull sang. Mens det synges går en av guttene frem med en skinnpung og samler inn penger. Når forestillingen er slutt, kler guttene på seg og vandrer videre til neste hus. I Grimstad kalles denne juleskikken «Å gå med stjerna», og det er en tradisjon med røtter tilbake til middelalderen. (Arkivref: PA-2761, Stjernegutt U01 L0001).
Stjernespillet har sitt utspring i et gammelt katolsk kirkespill om de hellige tre kongers reise til Betlehem. I middelalderen ble kirkespillet fremført i kirken av de geistlige, men i mange av de nordeuropeiske landene fikk skikken en annen form etter reformasjonen. Kirkens eiendommer og gods ble konfiskert av kongemakten og mange katedralskoler mistet inntekter. Ved mange av skolene kom elevene derfor til å bruke stjernespillet til å samle inn penger til egen skolegang. I Norge er skikken første gang omtalt i Bergensbiskopen Absalon Pederssøn dagboksnotat for 6. januar 1563. Biskopen var denne dagen på besøk hos presten Mats Skytte, og fikk der oppleve stjernespillet fremført av elever ved Bergen katedralskole. Utover på 1700-tallet sluttet katedralskoleelevene å fremføre stjernespillet. Pietistisk motstand mot julespill og stjernespill samt lovforbud mot alle slags folkelige forlystelser i julehøytiden, gjorde at stjernespillet forsvant som en tradisjon forbeholdt katedralskoleelevene. Dette gav imidlertid andre grupper anledning til å føre skikken videre, og utover på 1800-tallet spredte juletradisjonen seg til flere byer og tettsteder. En av disse byene var Grimstad. Myndighetene var imidlertid ikke spesielt positive til utbredelsen. Skikken ble oppfattet som tigging og politiet ble sendt ut på jakt etter stjernegutter som ikke overholdt lovforbudet. På slutten av 1800-tallet forsvant stjernespillet i flere byer, og selv om en mange steder forsøkte å gjenopplive tradisjonen på 1920-tallet, var det få steder skikken ble en varig del av julefeiringen. I Grimstad derimot holdt tradisjonen stand og utover 1900-tallet og 2000-tallet har flere generasjoner med unge gutter gått fra dør til dør som stjernegutt.
Bildene av stjernegutter i Grimstad er tatt av Otto Kube. De er i dag en del av et arkiv knyttet til juletradisjonen med stjernegutter i Grimstad og befinner seg på KUBEN i Arendal. I tillegg til foto inneholder arkivet blant annet oversikt over tidligere stjernegutter, korrespondanse, bilag vedrørende pengegaver til humanitære organisasjoner, avisutklipp, Stjerneguttsangen, skriv om Stjernegutt – tradisjonen, bok og hovedoppgave. Arkivet strekker seg fra 1952 til 2010. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
