Arendal metodistmenighet – fra skip til kirke

I 1863 vendte barken Jupiter hjem til vinteropplag i Arendal etter en reise til Amerika. Om bord hadde de med seg en åndelig last som skulle komme til å sette sitt preg på byen. På havna i New York hadde kaptein Peder Josephsen og resten av mannskapet kommet i kontakt med skuta John Wesley. John Wesley var et såkalt Bethelskip og oppkalt etter Metodismens grunnlegger. Skipet var blitt drevet som misjonsstasjon på havna i New York av skandinaviske metodister. Kontakten førte til at kaptein og deler av mannskapet opplevde en åndelig vekkelse. Vel hjemme i Arendal begynte de å fortelle om sine åndelige opplevelser, og dette skulle bli starten på metodistbevegelsen i Arendal. I begynnelsen foregikk møtene om bord i Jupiter og i private hjem, og en av dem som inviterte var tømmermann Ole Andersen på Håvet. Det var imidlertid ikke alle som var like fornøyd med denne virksomheten. Under et av møtene i Andersens hus skal det ha kommet en av statskirkens prester og bedt forsamlingen forsvinne, og etter et møte Andersen deltok i ved Kniben skal en flokk med arbeidsfolk i etterkant truet med å slå ham i hjel. Men virksomheten fortsatte, antall møtedeltagere var økende og det ble etter hvert behov for et eget forsamlingshus. Et grunnfond ble etablert og i 1867 ble det kjøpt en tomt i Østregate. Tomten kostet 1 000 spesidaler og skjøtet ble signert av Ommund Osmundsen, Ole Gjermundsen og Ole Andersen. Ikke lenge etter døde Andersen av sykdom. Han fikk dermed aldri oppleve verken menighetens stiftelse eller innvielsen av det nye kirkebygget som noen år senere ble bygget på den tomten han hadde vært med å få kjøpt. (Arkivref: PA-2655, Arendal Metodistkirke E01 L0001).

Arendal metodistmenighet ble formelt stiftet 31. mai 1868 og var en av mange dissentermenigheter som ble dannet i Norge i siste halvdel av 1800-tallet. I 1842 ble forbudet mot lekmannsforkynnelse opphevet, og i 1845 ble dissenterloven innført. Dermed måtte en ikke være ordinert prest for å forkynne og det ble mulig å danne kristne menigheter utenfor statskirken. Dette førte til etablering av flere menigheter utenfor statskirken og Metodistkirken var en av de første. Det var sjømannen Ole Peter Petersen fra Fredrikstad som tok med seg metodismen til Norge i 1850-årene. I 1855 besøkte han Arendal, men det var først ved arendalsskuta Jupiters hjemkomst noen år senere, at metodismen fikk fotfeste i byen. Peter K. Rye ble menighetens første pastor etter stiftelsen i 1868. I starten ble snekkermester Falch sitt hus Arken på Tyholmen leid som møtelokale, men i 1869 ble møteaktiviteten flyttet til Turnlokalet på Hylleveien. Dette året måtte også pastor Rye fratre sin stilling da hans kone var blitt syk og Anders Olsen overtok som ny pastor. Møtelokalene var som regel spreng fulle, men i 1871 kunne menigheten flytte inn i et nytt kirkebygg i Østregate. Bygget hadde kostet 4 500 spesidaler og kunne romme rundt 500 mennesker. Menigheten telte dette året 142 medlemmer og var dermed blitt en av de største menighetene i Metodistkirken i Norge. I 1878, ti år etter stiftelsen, var medlemsmassen steget til 262. Menigheten drev også søndagsskole og i 1878 hadde skolen tre klasser med i alt 39 elever. Satsing på unge var viktig og allerede i 1877 ble det etablert en forening for unge menn, en forening som visstnok var den første i sitt slag. Ungdomsarbeidet ble ytterligere forsterket da Epworth-ligaen ble etablert. I 1904 hadde denne foreningen 404 medlemmer og var da Europas største. Det ble tidlig også etablert flere kvinneforeninger der Barbu Kvinneforening var den første. Sang og musikk var tidlig også en viktig del av menigheten. I 1876 ble det etablert et sangkor og i de neste årene ble det også etablert et orkester. I 2011 flyttet menigheten ut av sine lokaler i Østregate. I 2014 ble lokalene solgt og i 2017, et år før sitt 150 årsjubileum, kunne menigheten flytte inn i helt nye lokaler på Stenklev.

Skjøtet og konduktørforretningen for eiendommen til Arendal Metodistmenighets første tomt er en del av arkivet etter Arendal Metodistkirke og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. I tillegg til skjøter og andre eiendomsdokumenter, inneholder arkivet bl.a. kvartalskonferanseprotokoller, møteprotokoller, medlemsprotokoller, regnskapsprotokoller, tegninger og menighetsblader. Arkivet strekker seg fra oppstarten og frem til 2010. På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt