Arendals Fængselsselskab

I 1877 ble den 19 år gamle Gunhild Marie Johannesdatter dømt til fengselsstraff i Arendals distriktsfengsel. Dette var andre gang den unge kvinnen havnet på kant med loven. Det skulle heller ikke bli den siste. Det fantes imidlertid de som ønsket å hjelpe fengselsfugler tilbake til samfunnet.

25. april 1877 ble Arendals Fængselsselskab stiftet. Formålet var å ta seg av tidligere straffedømte. Og om mulig, «at bevare dem mod Tilbagefald paa Forbryderbanen.»

Foreningen ble stiftet på kontoret til politimester og fengselsbestyrer Claus Andres Urbye. Urbye ble også valgt til formann for den nye foreningen. Foreningens styre bestod ellers av fengselsprest og sogneprest i Tromøy, direktør Johan Hanssen, bokhandler Omholt og pastor Gjerløw.

På stiftelsesdagen hadde i alt 40 personer meldt seg inn. Mot slutten av året hadde medlemsmassen økt til 87. I henhold til foreningens vedtekter skulle hvert medlem betale en årlig kontingent på to kroner. Pengene skulle brukes til å hjelpe personer som ble løslatt fra Arendals distriktsfengsel etter soning. En av dem var Gunhild Marie Johannesdatter.

Starten på en kriminell løpebane

I følge Arendals Fængselsselskab sin årsberetning ble den unge kvinnen i 1876 dømt til fengsel for å ha gjemt unna hittegods. Året etter havnet hun igjen i fengsel. Denne gangen for å ha brutt straffelovens § 26 i kapittel 18.

«Kvindfolk, som holder sit Legeme tilsals til Utugt, eller sig i horehus opholder til Utugt at bedrive, straffes med Fængsel, og om hun paany befindes i samme Forbrydelse, med Strafarbeide i femte Grad.» Straffen for Johannesdatter ble åtte dager på vann og brød i Arendals distriktsfengsel.

Innsatt i et moderne fengselsanlegg

Arendals distriktsfengsel ble åpnet i 1862. Fengselet var et av flere moderne anlegg som ble åpnet i kjølvannet av den nye fengselsloven av 1857. De nye fengslene ble basert på det såkalte Filadelfia-systemet. Fremfor soning i felleskap, skulle fangene isoleres. Forbryteren skulle gjøre opp for sin misgjerning i ensomhet.

I Norge var det arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814 – 1887) og Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (1826 – 1882) som fikk i oppdrag å tegne de nye fengslene. Anleggene ble bygget med teglstein. Videre ble de i stor grad innredet med enmannsceller og små luftegårder.

Hver celle skulle ha et bord, en stol, en trehylle, et vaskefat og en vannkrukke, en spyttebakke, en kam og et håndkle. Cellene skulle også være utstyrt med en bibel, en salmebok og en bønnebok.

Ny start og tilbakefall

Etter sitt andre fengselsopphold, ble Johannesdatter 13. mars 1877 satt til tvangsarbeide. Etter drøye to måneder lykkes det med å skaffe henne tjeneste hos «en alvorlig christeligsindet» familie i Moland. Av Arendals Fængselsselskab fikk Johannesdatter også 16 kroner og 40 øre til bruk på klær og nye støvler.

I begynnelsen oppførte den unge kvinnen seg fint. En hadde derfor håp om at hun virkelig hadde fått en ny start på livet. Men på høsten gikk det galt.

Johannesdatter dro flere ganger inn til Arendal uten lov. I begynnelsen av oktober rømte hun fra sin vertsfamilie. På nyåret hadde hun igjen vendt tilbake til sitt tidligere «usædelige Levnet».

Fortsatt hjelp å få

Arendals Fængselsselskab var klar over at hjelpen de gav ofte var fruktløs. Likevel var det enkelte som ble hjulpet til et bedre liv. Og det var grunn nok til å fortsette og hjelpe.

I løpet av 1877 hadde i alt åtte straffedømte mottatt hjelp fra foreningen. Året etter hadde antallet økt til 18. Foreningen var godt fornøyd med årets arbeid.

I årsberetningen gav styret sin oppsummering: « … Fængselsselskabets Virksomhed i Forhold til de ringe Midler har baaret gode Frugter og været til Velsignelse; vistnok har enkelte af de Understøttede efter kort Tids Forløb atter gjort sig skyldige i Forbrydelser; men paa den anden Side har flere efter Løsladelsen fra Fænglset opført sig saaledes, at man tør have det bedste Haab om, at de ere reddede fra Forbryderbanen.»

Historien bevares på KUBEN

Årsrapportene fra Arendals Fængselsselskab er del av en samling kalt PA-1059, Samling av foreningsarkiv. A-Å. I tillegg til årsrapporter finnes her også en protokoll etter foreningen. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1059, Samling av foreningsarkiv. A-Å F L0002 og L0016
Arkiv PA-2140, Kubens digitale fotoarkiv
Isaksen, Knut Even: Fengselsforhold og fangebehandling i Romsdal gjennom 250 år. 1998
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal_fengsel besøkt 09.11.2021