På slutten av 1800-tallet ble det bygget flere herskaplige villaer i Strømsbuåsen ved Arendal. En av villaene ble omtalt som Axelhus. Navnet fikk huset etter dets eier – forretningsmann og banksjef Axel Nicolay Herlofson. De neste tiårene skulle villaen være hjem for flere familier. I 1951 fikk imidlertid huset en ny rolle. Da ble nemlig Axelhus Arendals nye yrkesskole.
Axelhus skal ha blitt tegnet av Paul Due. Paul ble født i Kristiansand i 1835. Han utdannet seg til arkitekt i Hannover og reiste deretter til USA for å praktisere. Da Paul kom tilbake til Norge, skulle han bli en av Norges fremste arkitekter. Han tegnet flere stasjonsbygninger for NSB. Han tegnet både bygårder og forretningsbygg, og ikke minst tegnet han mange villaer. I Arendal skal han ha tegnet flere hus i det som skulle bli byens første villastrøk.
Arendals første villastrøk
I siste del av 1800-tallet ble Arendal Norges største sjøfartsby og en av landets rikeste byer. En av byens rike familier holdt til på Strømsbo gård. Her vokste Axel Nicolay Herlofson opp sammen med sine søsken.
Axel skulle raskt bli en av byens ledende forretningsmenn. I 1874 etablerte han Arendals Privatbank og året etter kjøpte han familiegården. Til gården lå store ubrukte landområder. Noen av disse områdene ønsket Axel å omgjøre til et boligfelt.
Med god hjelp av sin høyre hånd, kaptein Schjelluf Pedersen Messel, fikk Axel lagt til rette for boligbygging. Vanntilførsel ble sikret fra en dam ved Stinta. Det ble også bygd flere veier.
I løpet av siste halvdel av 1870-årene og i løpet av 1880-årene ble det bygget flere store villaer her. De hadde hovedbygninger i sveitserstil og store velstelte hager. Blant de som flyttet inn, var Axels bror Oscar. Oscars villa fikk tilnavnet Oscarsborg. Den lå ved siden av brorens villa. For begge brødrene, skulle deres tid i Arendals første villastrøk bli kortvarig.
Bankkrakk og økonomisk krisetid
Høsten 1886 ble Arendal rammet av et stort bankkrakk. Som bankdirektør hadde Axel drevet med svindel. Det samme hadde broren Oscar og flere andre forretningsmenn. Da svindelen ble oppdaget førte det til en rekke konkurser og økonomisk krisetid. Både Axel og Oscar ble dømt til straffearbeid.
Axel sonet 3 ½ år på Akershus festning. Mens han satt der, ble Axelhus solgt til Edvard Hannevig. Edvard var bror til Christoffer Hannevig som kjøpte Langsæ gård. Begge brødrene var kommet til Arendal for å utnytte mulighetene som oppstod i kjølvannet av bankkrakket. Ingen av dem ble i byen særlig lenge. Axelhus ble dermed solgt videre.
I 1929 ble villaen kjøpt av dyrlege Ole Ugland. Han skulle bli den siste som brukte villaen som privatbolig.
Behov for ny yrkesskole
3. januar 1937 startet Arendal kommune opp et snekkerkurs for arbeidsledig ungdom i uthuset på Langsæ gård. Under andre verdenskrig (1940-1945) ble det også etablert en klasse for mekanikere i Barbu.
Etter krigen flyttet snekkerlinjen til en brakke på Strømsbu. Samtidig fikk klassene en samlet administrasjon og ble hetende Arendal yrkesskole. Etter krigen ble det også tydelig at skolen manglet tilfredsstillende lokaler.
På nyåret i 1947 lå Axelhus ute for salg. En norsk-amerikaner meldte sin interesse, men for å kjøpe trengte han konsesjon fra kommunen. Det ønsket ikke kommunen å gi. De ville selv sikre seg eiendommen.
Året etter ble Axelhus solgt til Arendal kommune. Kommunen satte straks i gang med å lage planer for en ny yrkesskole.
Flere planer
Ingeniørene Haugmoen og Høyer ble engasjert. Deres arbeid ble etter hvert videreført av arkitekt Hein. Arbeidet var imidlertid preget av usikkerhet rundt hvilke avdelinger og rom skolen faktisk skulle inneholde.
I 1950 nedsatte derfor formannskapet i Arendal en byggekomite som fikk i oppgave å utarbeide et romprogram. Da romprogrammet var ferdig, ble arkitektfirmaet Ugland & Thorne engasjert for å gjøre nødvendige forarbeider.
Skolen flytter inn
Allerede høsten 1951 kunne det første kullet ta i bruk Axelhus. Bygningen var blitt ominnredet og utbygd.
Over 30 nye elever hadde søkt seg til skolen, og skolebestyrer Olav Espestøyl var godt fornøyd med de nye lokalene. Likevel var ikke den gamle villaen tilstrekkelig.
Yrkesskoleutdanningen var i vekst og elevtallene økte. Det var derfor nødvendig å fortsette planene for nye utvidelser. Utvidelser som skulle bety slutten for den gamle villaen.
Axelhus rives
Ved siden av Axelhus ble det utover på 1950-tallet planlagt for et større og mer moderne skolebygg. I 1961 begynte et nytt bygg å reise seg ved siden av det gamle.
Dette var imidlertid kun første byggetrinn av et større skoleanlegg. For å gi plass til flere nybygg, måtte Axelhus vike. Den gamle villaen ble revet.
Høsten 1962 kunne elevene ta det nye bygget i bruk. Samtidig begynte byggingen av yrkesskolens neste byggetrinn på tuftene av Axelhus. I 1964 ble byggetrinnet ferdigstilt.
Yrkesskolen ble værende på Strømsbu til 2012. Dette året flyttet elever og lærere til den nybygde Sam Eyde videregående skole.
De neste årene ble det lansert flere planer for den gamle skolebygningen, men ingen av dem ble realisert. I stedet forfalt den gamle bygningsmassen. I 2025 ble eiendommen kjøpt av J.B. Ugland Eiendom som ønsket å gjøre skolebygningene om til leiligheter. På KUBEN i Arendal finner en imidlertid flere avtrykk etter eiendommens historie som både villa og skole.
Axelhus på KUBEN
I arkivet etter Arendal kommune kalt KA0906-PK-I – Arendal kommune, Katalog I, finner en møteboken til byggekomiteen for ny yrkesskole i Arendal. Samme arkiv inneholder også flere saksmapper med planer og forarbeid for den nye yrkesskolen. I fotosamlingen PA-2412 – Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder finner en et foto av familien Herlofson utenfor Axelhus. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv KA0906-PK-I – Arendal kommune, Katalog I 01 L0965(1.10.50) og L1029(1.15.8), PA-1319 – Lokalia F L0095 og PA-2412 – Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Agderposten 29.06.1929, 15.02.1947, 29.06.1962, 11.05.2002
Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger 26.01.1889
Tiden 01.08.1951, 13.12.1961, 14.08.19
Vestlandske Tidende 31.07.1951
Folketelling for Borre 1865
Panteregistre på Digitalarkivet Strømsbuveien 74
