Kvittering for ekstrapremie for Daphne 31. oktober 1855

Bark «Daphne» – fra beddingen i Tvedestrand til Balaklava og Krimkrigen

I oktober 1853 startet Krimkrigen som varte frem til 1856. På den ene siden stod Russland, og på den andre stod en allianse bestående av Det osmanske riket(Tyrkia), Frankrike, Storbritannia og Kongeriket Sardinia. Rundt en million allierte soldater deltok, og mange ble fraktet sjøveien til Krim. Krigen førte til et stort behov for allierte forsyninger, og et av fartøyene som fraktet forsyninger til Krim, var barken «Daphne» fra Arendal.

Bark «Daphne» var et stort og påkostet skip. Det hadde en drektighet på 239 kommerselester og hadde en pris på hele 67 500 kroner. Barken ble bygget av skipsbyggmester August Smith og levert fra faren Mads Henrik Tybring Smith sitt verft i Tvedestrand i 1855. Reder var Thor Thommesen i Arendal, og kaptein og medeier var Julius M. Smith, sønn til verftseier Smith og svigersønn til reder Thommesen. Thommesen var en av Arendals største redere, og under Krimkrigen (1853-1855) disponerte han i alt 14 skip. Flere av dem seilte inn gode inntekter under krigen. Dette gjaldt ikke minst «Daphne».

På sin første reise, seilte «Daphne» fra Arendal til Newcastle i England. I juli 1855 inngikk kaptein Smith en avtale om frakt av kull. Kullet skulle transporteres til Genova i Kongeriket Sardinia. 27. juli 1855 forlot barken elven Tyne og satte kursen sørover. Snaue to måneder senere, 11. september 1855, ankom «Daphne» Genova.

Memorandum for Charter Daphne 9. juli 1855

Krimkrigen førte til økt aktivitet i Middelhavet og mange norske skuter deltok i denne farten. Krigen kom også på et svært gunstig tidspunkt sett på norske øyne. I 1849 opphevet britene navigasjonsakten, en lov som begrenset frakt til og fra det britiske imperiet. Opphevelsen førte til økte muligheter for blant annet norske skuter å delta i den internasjonale fraktfarten til havs, og på Sørlandet utnyttet en mulighetene til det fulle.

Langs store deler av sørlandskysten ble det bygd seilskuter på løpende bånd. Rundt halvparten av Thommesens seilskuter ble bygget i årene mellom 1849 og 1855 og flere av dem tok laster inn i Middelhavet. Noen gikk også helt inn i Svartehavet og til krigsskueplassen på Krimhalvøya.

I Genova ble «Daphne» den 2. oktober 1855 sluttet for en frakt med pressede høyballer til Krim. Høyballene skulle brukes av de allierte troppene som nå hadde inntatt sentrale deler av halvøya i Svartehavet. Fraktavtalen var lukrativ og hadde en verdi på hele 16 000 kroner. Etter 18 dager passerte barken Konstantinopel. Deretter gikk turen videre til Balaklava. Et år tidligere hadde et av krigens mest kjente slag blitt utkjempet ved byen. Nå var Balaklava besatt av de allierte styrkene.

Kvittering for ekstrapremie for Daphne 31. oktober 1855

«Daphne» ble liggende i Balaklava gjennom julen. Også selve havneoppholdet kunne være lukrativt. Flere av skutene som fraktet forsyninger til Krim, ble liggende som flytende lagerhus, der lasten ble tatt ut etter behov. Det var ikke uvanlig at skuter ble liggende i flere måneder. Det var heller ikke uvanlig at skutene fikk inntil 20 £ per dag i liggedagspenger. «Daphne» tjente gode penger på liggedøgn, men de gode tidene gikk mot slutten.

Krimkrigen sluttet offisielt 30. mars 1856, da en fredstraktat ble undertegnet under Paris-kongressen. I kjølvannet av krigen ble verden rammet av en etterkrigskrise. Fraktene uteble og prisene gikk ned. Kaptein Smith gikk i land og «Daphne» ble overtatt av Johannes Larsen som hadde seilt om bord som styrmann. På nyåret i 1857 ble barken satt inn i farten mellom Europa og USA, men også her var det dårlige tider.

I Bordeaux kunne kaptein Larsen 8. september 1857 melde: «Hvad frakt angår, er det nu så usselt på Amerika at jeg tror ikke det er stort å tenke på. Meglerne byr ingenting, men de sier her er ikke annet enn å legge an for 2 à 3 dollars pr. tonn for New Orleans, og det innser jeg ikke kan hjelpe, for her ligger 16 amerikanere, og alle vil ha frakt».

Krisen skulle imidlertid bli kortvarig, og både «Daphne» og de andre skutene skulle de neste årene tjene inn gode penger for Thommesen og de andre eierne. I årene mellom 1858 og 1862 ble det utbetalt hele 45 700 kroner i utbytte til de som eide parter i «Daphne». Thor Thommesen skulle ikke få glede av disse pengene så lenge. 30. november 1862 døde han. Rederivirksomheten levde imidlertid videre og under ledelse av hans kone, Hanne Thommesen, ble «Daphne» i 1866 solgt til Hans Theodor Kiær i Drammen for 50 000 kroner.

På KUBEN i Arendal oppbevares flere dokumenter fra barken «Daphne». I samlingen PA-1934 – Fartøysarkivet finnes flere arkivesker med dokumenter vedrørende «Daphne». Flere av dokumentene er knyttet til barkens fart under Krimkrigen. Fartøysarkivet ble i 2018 en del av Norges dokumentarv. På KUBEN finnes også rederiarkivet etter Thor Thommesen, DA-1313, T. Thommesen & Søn. På arkivportalen.no kan du få en detaljert oversikt over hva både Fartøysarkivet og arkivet etter T. Thommesen & Søn inneholder. Arkivene er også tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1934 – Fartøysarkivet
Vigeland, Nils P: Norsk seilskipsfart erobrer verdenshavene. 1943
Worm-Muller, Jac. S: Den norske sjøfartshistorie
Aalholm, Olav Anton: Handelshuset Thommesen-Smith. Arendal 1983
Christiania-Posten 14.07.1855, 08.08.1855, 26.09.1855
https://snl.no/Krimkrigen
https://www.sjohistorie.no/no/skip/6821/

Kommentarfelt