«Gid glæde og lykke du maa finde, i hvor du hen i Verden gaar.» Slik begynner Anders Olsen sin hilsen til Betzy Berntsen. Hilsenen ble skrevet ned i Betzy sin minnebok 13. juli 1891. Trolig var de begge da om bord i seilskuta «Solid». Anders som ung sjømann og Betzy som kapteinsdatter. Barken hadde nettopp forlatt Tvedestrand og var på vei til Sverige. For Betzy skulle livet etter hvert by på en adskillig lengre reise. Som en av Norges første kvinnelige leger, endte hun opp som doktor i USA.
Betzy Edvinda Berntsen ble født 5. november 1873 i Tvedestrand. Moren het Betzy Berntsen (1841-1907) og faren var skipsfører Lars Edvard Berntsen (1841-1897). I Tvedestrand vokste Betzy opp med to yngre søsken, Bernt Emanuel og Hans. I sin ungdom hadde Betzy som mange av sine jevnaldrende en minnebok.
Betzys minnebok
På 1700- og 1800-tallet var minnebøker en utbredt tradisjon i Norge. Disse bøkene fungerte som et sted hvor familie og venner kunne skrive personlige hilsener, ofte i form av dikt, sitater, tegninger eller lignende. Det var spesielt vanlig for ungdommer å ha en minnebok.
Constance Clementsen ser ut til å ha vært den første som skrev en hilsen i Betzy sin minnebok. Hun skrev et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson. Constance skrev hilsenen 10. januar 1888. Da var Betzy 14 år gammel.
I løpet av de neste årene skulle minneboken til Betzy fylles med mange hilsener. Den siste ble trolig skrevet om bord i «Solid» 13. juli 1891 av sjømannen Anders Olsen. Anders skulle få en lengre karriere til sjøs. For Betzy skulle det bli et arbeidsliv som lege. Det var imidlertid ingen selvfølge.
Kamp for kvinners utdannelse
Da Norges første universitet åpnet dørene i 1813, var det kun menn som fikk lov til å studere. Det skulle gå nærmere 70 år før dørene også ble åpnet for kvinner.
Frem til slutten av 1870-tallet ble det kun undervist jenter på lavere alderstrinn. I 1877 ønsket bestyrerne ved Nissens Pigeskole i Kristiania å gi sine elever mulighet til å ta middelskoleeksamen.
12. desember 1877 sendte de inn et lovforslag til departementet. Bestyrerne begrunnet lovforslaget med blant annet økende krav til utdannelse i arbeidslivet. Det var behov for flere kvinner i arbeid, men flere arbeidsgivere krevde dokumentert utdannelse. Året etter ble lovforslaget tatt inn som et tillegg til den eksisterende skoleloven av 1869.
I 1879 gikk de første elevene ut av Nissen Pigeskole. Flere av dem ønsket nå å utdanne seg videre. Det skulle likevel ta tre år før også universitetet ble åpnet opp for kvinner. I 1882 fikk kvinner lov til å ta eksamen artium, og i 1884 fikk de adgang til vanlige universitetseksamener.
8. september 1882 ble Cecilie Thorsen immatrikulert ved universitetet i Kristiania som Norges første kvinnelige student. De neste årene skulle flere titalls kvinner starte sin universitetsutdannelse. En av dem var Betzy fra Tvedestrand.
En lang utdannelse
I 1894 gikk Betzy opp til eksamen artium ved universitetet i Kristiania. Hun var en av i alt 22 kvinner som bestod eksamen dette året. Som de fleste andre kvinnene i hennes kull, tok Betzy reallinjen. Og som mange andre, gikk hun videre på medisinstudiet.
Etter å ha bestått den såkalte «2den eksamen» begynte hun ved det medisinske fakultet. Hun var i et eksklusivt selskap.
De første kvinnelige legene
I 1893 fullførte Marie Spångberg fra Kristiania medisinstudiet. Hun ble dermed Norges første kvinnelige lege. Tre år senere var turen kommet til Hanna Dorothea Jæger Jensen. Hun var født i Bergen, men hadde vokst opp i Arendal og ble dermed Sørlandets første kvinnelige lege.
Betzy fullførte sin utdannelse i 1903. Da var det blitt utdannet 22 kvinnelige leger i Norge. I Betzy sitt kull, var det kun tre andre. Samtidig som Betzy utdannet seg til å bli en av Norges første kvinnelige leger, ble familien hennes rammet av en tragedie.
Skipsfører Berntsen går bort
I løpet av 1890-tallet flyttet hele familien Berntsen til Kristiania. Betzy sin far hadde vært skipsfører om bord i «Solid» siden 1880. Først i 1896 overtok en annen kaptein. Året etter døde den erfarne seilskuteskipperen.
19. januar 1897 gikk Betzy sin far bort. Han ble kun 55 år gammel. Samme år fullførte Betzy sin bror Bernt «2den eksamen». Også han begynte på medisinstudiet som sin søster. Bernt skulle til slutt ende opp som lege i Kongsberg. For Betzy gikk turen enda lenger.
Fra Norge til utlandet
1. juni 1905 begynte Betzy på sin kandidattjeneste ved Rikshospitalets barneavdeling. Turen gikk deretter til Trondheims sykehus. Ved Rotvold asyl i samme by fungerte hun en tid som assistentlege.
I 1907 dro Betzy til Wien for å studere videre. Hun hadde også et opphold i England. Deretter gikk turen til USA.
I 1909 ble Betzy ansatt som assistentlege ved et sykehus i New Orleans. Hun skal også ha jobbet som lege i Galveston. I USA stopper også alle spor etter henne. På KUBEN i Arendal oppbevares imidlertid Betzy sin minnebok fra hennes ungdomsår.
Minnebok på KUBEN
Minneboken til Betzy er registrert som et eget arkiv kalt PA-3190 – Berntsen, Betsy Edvinda. Arkivet er registrert på arkivportalen.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-3190 – Berntsen, Betsy Edvinda
Ebbell, Clara Thue: Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882-1907. 1907
Aabakken, L.E.-Egeberg, B.: Norges leger. 1996
Danielsen, Daniel og Jenssen, Sophus: Dypvåg Gårds og slektshistorie. Bind 2. 1965
Norske seilskuter mennene fra de hvite seils dage tilegnet. 5 1936
Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1878 Vol. 27 Nr. 3
Aftenposten 20.01.1897
Christianssands Tidende 11.07.1891
Norges Sjøfartstidende 22.08.1891
Folketelling for Dypvåg 1875, 1891 og 1900
Folketelling for Tvedestrand 1891
Folketelling for Oslo 1900
https://snl.no/norsk_utdanningshistorie besøkt 24.01.2025
