19. juni 1920 holdt Norsk Landmandsforbund sitt årsmøte i Kristiansand. I møtet ble det diskutert om bøndene skulle etablere sitt eget politiske parti. Mange var skeptisk, men spesielt de yngre i forbundet ønsket endring. En av forkjemperne for et bondeparti var bonden Nils Nersten fra Øyestad.
I løpet av 1800-tallet gjennomgikk det norske landbruket store endringer. Ny teknologi og en større omlegging mot salgsjordbruk førte til økt produksjon. Men det førte også til mindre behov for bønder. Liberalisering av internasjonal handel og økt import av varer fra utlandet deriblant korn, førte også til press på bygdene. For mange bønder var det usikre tider. Noen søkte sammen for å verne om bondesamfunnets interesser og 6. februar 1896 ble Norsk Landmandsforbund etablert i Kristiania.
Etter at parlamentarismen ble innført i Norge i 1884, ble politikken dominert av to partier. Venstre og Høyre. Norge var fortsatt et jordbrukssamfunn der rundt ¾ av befolkningen bodde på landet. Både i Venstre og Høyre var flere av stortingsrepresentantene gårdbrukere. Likevel var det flere bønder som mente bygdenes interesser ikke ble godt nok ivaretatt gjennom de etablerte partiene. Spesielt på begynnelsen av 1900-tallet var det flere som ivret etter et eget bondeparti på Stortinget. En av dem var Nils Nersten.
Nils Nersten ble født 24. juli 1882 i Øyestad. Etter flere år på ulike landbruksskoler som elev og lærer, gikk han opp til eksamen ved Norges Landbrukshøgskole i 1907. I 1911 fikk han jobb som bestyrer på Landbruksskolen i Setesdal før han i 1916 slo seg ned som jordbruker i Longerak i Bygland.
Nersten var også samfunnsengasjert. I Norsk Landmandsforbund var han en av flere medlemmer som ønsket å omforme interesseforeningen til et politisk parti. Men motstanden var stor. Mange bønder ønsket å være lojale mot de gamle partiene og flertallet i foreningen hadde i mange år opponert mot forsøkene på en partidannelse. I 1920 var imidlertid vinden i ferd med å snu.
Foran stortingsvalget i 1921 ble valgloven endret og for første gang skulle valget skje ved forholdstallsvalg. Dette ville øke muligheten for mindre partier å oppnå representasjon på Stortinget. Samtidig ble det ikke lenger mulig å stille til valg uten partitilknytning. For Nersten og de andre partitilhengerne i Norsk Landmandsforbund var det nå en måtte etablere et eget bondeparti. I slutten av juni i 1920 skulle det hele avgjøres.
Fra 19. juni til 21. juni 1920 skulle Norsk Landmandsforbund holde sitt landsmøte i Kristiansand. Landsmøte fikk stor oppmerksomhet. For første gang ble det brukt rutefly til å fly deltagere fra Oslo til Kristiansand. Den senere polarhelten Oskar Omdal og Tancred Ibsen hadde nylig etablert Norges første flyrute for post og passasjerer. Landsmøte skulle imidlertid bli kjent for noe ganske annet.
I møtet gikk debatten om partidannelsen. Som en av representantene som ønsket et nytt parti velkommen, argumenterte Nersten ivrig: «Vi vil væk fra forhandlingslinjen Vi vil væk fra det forhold at vore stortingsmænd først lar sig stille av venstre eller høire og saa bagefter godkjænder Landmandsforbundets program. For paa denne maaten kommer programmet vort bestandig i anden række, medens det for os og vore kandidater skulde være nummer en.»
Argumentene fra Nersten og hans meningsfeller gikk tydeligvis inn. Med 331 mot 25 stemmer ble det på landsmøtet vedtatt å gjøre Norsk Landmandsforbund om til et politisk parti. Partiet fikk samme navn som foreningen. Et halvt år senere kunne Nersten ønske velkommen til stiftelsesmøte i Aust-Agder Landmandsforbund.
Møtet fant sted 8. januar 1921 i Arendal. Nils Nersten hadde selv stått for innkallingen og ledet møtet. Under møtet ble han valgt til formann i det nye fylkespartiet. Nersten var også en av 8 bønder som stilte til valg for Aust-Agder ved stortingsvalget høsten 1921. Det skulle bli et godt valg for det nye partiet.
Norsk Landmandsforbund fikk 13,1 % av stemmene og fikk inn 17 representanter på Stortinget. Det var imidlertid kun Nersten som kom inn på Stortinget fra Aust-Agder Landmandsforbund. Det nye partiet kom de neste årene til å kjempe for blant annet bedre vilkår for de norske kornbøndene, støtte til nydyrking av jord, lavere skatter for bønder og krav om bedre tollvern for jordbruksprodukter. Samtidig endret partiet navn til Bondepartiet.
Bondepartiet skulle de neste årene bli en maktfaktor i norsk politikk og i 1931 dannet partiet regjering med Peder Kolstad som statsminister og Vidkun Quisling som forsvarsminister. Nersten ble aldri statsråd, men ble valgt inn på Stortinget i tre perioder.
I 1959 endret Bondepartiet navn. Først til Norsk Folkestyreparti, deretter til Senterpartiet. På KUBEN i Arendal oppbevares flere arkivet etter partiets lokallag og fylkeslag i Aust-Agder. I arkivet kalt DA-1194, Aust-Agder Senterparti finner en blant annet møtebøker, sakarkiv, korrespondanse, valgprogram og regnskap. Arkivet dekker perioden fra oppstarten i 1921 og frem til fylkessammenslåingen i 2018. Arkivet omfatter også arkiv fra Senterungdommen og Senterkvinnene. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkiv som ikke er klausulert er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv DA-1194, Aust-Agder Senterparti 4. A01, Møteprotokoller L0001
Aasland, Tertit: Fra landmannsorganisasjon til bondeparti. 1974
Tvedestrandsposten 08.10.1921
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1522-det-store-hamskiftet.html besøkt 09.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_regjeringer besøkt 09.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Nersten besøkt 09.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Landmandsforbund besøkt 09.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Senterpartiet besøkt 09.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1921 besøkt 09.09.2021
