I 1989 kunne norsk grunnskole feire sitt 250-årsjubileum. Samme år benyttet en liten skole i Øyestad anledningen til å markere sin 117-års bursdag. Bråstad skolekrets fikk sitt eget skolebygg i 1872. Tilværelsen som liten skole skulle imidlertid tidvis bli vanskelig. I siste halvdel av 1900-tallet ble det en kamp for overlevelse.
Bråstad skole ble bygd på en tomt utgått fra Bråstad gård. Bygningen ble satt opp med laftet tømmer og rommet i starten et klasserom og en lærerbolig. Økt elevtall førte imidlertid snart til behov for utvidelse.
En skole i vekst
På slutten av 1800-tallet var det rundt 60 skolepliktige barn i Bråstad skolekrets. Skolebygningen var blitt utvidet med et klasserom. Dermed hadde skolen et rom til småskolen og et rom til storskolen. Skolekretsen hadde imidlertid en annen utfordring.
Bråstad var en stor skolekrets, og elevene bodde spredt. Spesielt vanskelig var det for barna i den østlige delen av kretsen å komme seg til skolen. Her var det ingen veier, og spesielt om vinteren var det problematisk.
I 1893 ble det holdt et møte i skolekretsen i Bråstad. På agendaen stod spørsmålet om ansettelse av en ny lærerinne. Formålet var å få en lærer som i vinterhalvåret kunne holde skole i den østlige delen av kretsen.
Denne delen av kretsen ble i 1936 overført til Austre Moland. To år senere dukket sentraliseringstanken opp for første gang. I Bråstad var en negativ til å slå sammen skolekretser. Sentraliseringstanken ble imidlertid ikke gitt opp, og på 1950-tallet kunne den få alvorlige konsekvenser for Bråstad skole.
Trussel om nedleggelse
Høsten 1956 vedtok kommunestyret i Øyestad å bevilge penger til arkitekttegning for en ny Bråstad skole. Elevtallet var fortsatt økende og den gamle skolen var både blitt for liten og for umoderne. Men en ny skole ville koste mye penger, og ikke alle synes det var en god prioritering.
I 1957 gjorde kommunen kontra. Fremfor ny skole kom det forslag om nedleggelse. Elevene skulle fordeles på Strømmen skole og Rise-Løddesøl skole. I Bråstad krets ble det derfor holdt krisemøte.
I alt 78 personer deltok på møte og et overveldende flertall stemte for å beholde skolen. Dette var et tydelig signal fra kretsen, og Bråstad skole ble denne gangen reddet. Men kampen var ikke over.
På 1960-tallet kom det igjen opp forslag om nedleggelse. Skolen var nærmest sprengt. Også denne gangen førte protestene til at skolen ble reddet, men noen ny skole lot vente på seg. I stedet ble 4. til 7. klasse overført til den nybygde Asdal skole. Dermed var Bråstad skole redusert til en småskole.
Ny skolebygning
Elevtallet i Øyestad var økende og snart var også kapasiteten til den nye Asdal skole sprengt. I 1976 fikk Bråstad skole tilbakeført 4. klasse. Noen år senere skulle også skolen huse 5. og 6. klassinger igjen.
I 1983 begynte arbeidene med å ombygge den gamle Bråstad skole. Året etter var arbeidene ferdig. Høsten 1984 kunne 55 elever begynne på en utvidet og modernisert skole. Gleden over en ny skole skulle imidlertid bli kortvarig.
«Stor-Arendal» og småskolene
26. mars 1990 gikk innbyggerne i Bråstad til valgurnene. Valget gjaldt hvorvidt Øyestad skulle bli en del av Arendal kommune sammen med Moland og Tromøy. Resultatet ble et rungende nei.
94,5 % av innbyggerne i Øyestad ønsket ikke noen sammenslåing. Det handlet om nærhet til kommunens administrasjon og politikere. Og det handlet om frykt for sentralisering av blant annet skoletilbudet om storkommunen Arendal skulle bli en realitet.
Til tross for den folkelige motstanden, bestemte Stortinget høsten 1990 at kommunesammenslåingen skulle realiseres. 1. juni 1992 ble kommunene Arendal, Øyestad, Moland, Tromøy og Hisøy formelt sammenslått til Arendal kommune.
Kommunesammenslåingen førte til harde økonomiske prioriteringer. Skolestrukturen var et av områdene som ble satt under lupen, og småskolene stod nærmest for hogg.
Bråstad skole legges ned
Bråstad skole var en av flere skoler i den nye kommune som ble vurdert nedlagt. Men skolen ble likevel ikke nedlagt med det første. I 1994 ble det innført en ny skolereform. Reformen innebar blant annet skoleplikt for 6-åringer.
Skoleplikten skulle innføres fra 1997, men allerede høsten 1995 kunne Bråstad skole ønske 6-åringene velkommen til skolestart i et nytt tilbygg. Tilbygget skulle også huse SFO. Elevene som begynte i 1. klasse på Bråstad skole i 1995, kom imidlertid ikke til å fullføre alle årene ved skolen.
I 1999 vedtok politikerne i Arendal å legge ned Bråstad skole. I juni 2000 gikk de siste elevene ut av skolen. Bråstad skole var dermed blitt historie. Deler av skolens historie er imidlertid trygt bevart på KUBEN i Arendal.
Arkivet på KUBEN
I arkivene etter Øyestad kommune finner en flere protokoller etter skolen i Bråstad. På KUBEN oppbevares også et eget arkiv etter Bråstad skole kalt KA0906-550w, Arendal kommune, Bråstad skole. Arkivet inneholder blant annet skoleprotokoller, elevlister, skolehistorikk og skoleavisen «Bråstad posten». På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkiv som ikke er klausulert, er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0906-550w, Arendal kommune, Bråstad skole Y01
Olsen, Tor Einar Heidal: Bråstad skoles historie». Upublisert manuskript, KA0906-550w, Y01
