Høsten 1892 skulle bli en av de våteste i manns minne på Sørlandet. 2. oktober 1892 ble det enkelte steder målt hele 70 mm med nedbør. I mange vassdrag steg vannmengden og flere steder ble det meldt om flom. De enorme vannmengdene førte til store ødeleggelser. Det gjaldt ikke minst i nedre del av Nidelva ved Arendal. Ved Asdal bom lå flere tusen tømmerstokker klar … Fortsett å lese Da Vippa bro ble tatt av flommen
15. april 1855 sendte Christian Paulsen et brev til blokkmaker Aanon von Kampen. Han ønsket å invitere blokkmakeren i Arendal til en stabelavløpning i Grimstad. Trolig var det barken «Atterdag» som skulle sjøsettes ved Hasseldalen skipsverft. Skipet var bygd av brevskriveren som var skipsbyggmester ved verftet. Christian Paulsen hadde vært i Amerika og lært nye byggemetoder. Ny kunnskap var imidlertid ikke det eneste han hadde … Fortsett å lese Skipsbyggeren som ble gullgraver i Amerika
Onsdag 11. august 1897 besøkte den berømte norske luftskipperen Francesco Cetti Arendal. Han planla å gjennomføre den aller første bemannede luftseilasen over byen i hydrogenballongen «Ulrikken». Begivenheten var godt annonsert i avisene i forkant. Cetti hadde, sammen med sin assistent Walerius Andersen, søkt etter 30 edruelige menn, fortrinnsvis sjøfolk, til å bistå med oppfyllingen av ballongen. I tillegg etterspurte de to personer som, mot betaling, … Fortsett å lese Francesco Cetti og den historiske ballongferden over Arendal i 1897
8. juni 1881 ble en ny skolelov vedtatt av det norske storting. Loven gjaldt undervisning av døvstumme, blinde og såkalte «aandssvage» barn. I loven ble de kommunale skolekommisjonene pålagt å føre tilsyn med disse barna. I mange kommuner ble de registrert i egne protokoller. En av dem som ble registrert var Aanon Larssen Ramse fra Åmli. Aanon Larssen Ramse ble født 10. september 1878. Foreldrene … Fortsett å lese Da Aanon fra Åmli ble registrert som «aandssvag»
«Underskrevne er blevne enige om at slutte sig sammen til en Forening for Skakspil.» Slik starter det første møtereferatet til Arendals Sjakkselskab. Møtet fant sted 13. november 1883, og Arendals Sjakkselskab regnes i dag som Norges eldste sjakklubb. Foreningens første møteprotokoller er digitalisert og tilgjengelig på digitalarkivet.no. Digitalisert arkiv Arendals Sjakkselskab møteprotokoll med regnskap 1883-1907 Arendals Sjakkselskab møteprotokoll 1933-1956 Om Arendal Sjakkselskab Det var barberer … Fortsett å lese Arkivet etter Arendals Sjakkselskab
25. juni 1850 var formannskapet i Grimstad samlet til møte. Blant sakene som skulle behandles var en henvendelse fra en smedmester i byen. Han ønsket nemlig at kommunen skulle være med å betale en amerikareise for hans tjenestejente som ikke lenger kunne arbeide. Tjenestejenta led av «melankoli» og en antok at grunnen til hennes tungsinn var fordi hennes familie noen år tidligere hadde emigrert til … Fortsett å lese Formannskapsprotokoller fra Grimstad kommune
Magnhild Hagelia var en banebrytende norsk politiker fra Gjerstad. I 1950 ble hun Aust-Agders første kvinnelige stortingsrepresentant, og i 1962 ble hun første kvinne til å lede et møte i nasjonalforsamlingen som visepresident i Lagtinget. I 1911 var Magnhild verken stortingsrepresentant eller visepresident. Dette året begynte hun som mange andre barn i første klasse på folkeskolen. På Digitalarkivet finner en skoleprotokollene fra Gjerstad kommune der … Fortsett å lese Skoleprotokoller fra Gjerstad kommune
Grimstad var i seilskutetidens gullalder et av stedene i landet der det ble bygget flest seilskuter. Dette endret seg dramatisk da rederne ikke lengre ønsket seilskip bygd i tre, men stålskip med dampmotor. For å møte den nye tiden ble det i 1899 etablert et jernskipsverft i Hasseldalen. Om Hasseldalens Jernskibsbyggeri Hasseldalens Jernskibsbyggeri var et skipsverft etablert i Hasseldalen i Grimstad i 1899. Det ble … Fortsett å lese Arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri 1899-1903
På nyåret i 1887 var det økonomisk krisestemning i Arendal. Det store bankkrakket året før hadde revet bort livsgrunnlaget til mange av byens innbyggere. Byen var preget av arbeidsløshet, nød og politisk uro. I denne dystre tid dukket det opp et nytt ukeblad. Et ukeblad som ønsket å skape endring med bruk av humor og satire. Ukebladet ble kalt Spidskuglen eller Spidskula og kom for … Fortsett å lese Ukebladet Spidskuglen
I seilskutetiden var Grimstad og omegn et av Norges viktigste distrikter for skipsbygging. Størst aktivitet var det Vikkilen der det lå over 20 verft. Men de gode tidene hadde en bakside. På midten av 1800-tallet begynte det å bli vanskelig å få tilgang til nok skipstømmer. I Grimstad ønsket en å undersøke flere mulige løsninger. En av dem var å bygge en kanal fra innlandet … Fortsett å lese Kanalen som skulle sikre tømmer til skipsbyggingens mekka
