Digitalisering av formannskapsprotokoller etter Grimstad kommune

Formannskapsprotokoller fra Grimstad kommune

25. juni 1850 var formannskapet i Grimstad samlet til møte. Blant sakene som skulle behandles var en henvendelse fra en smedmester i byen. Han ønsket nemlig at kommunen skulle være med å betale en amerikareise for hans tjenestejente som ikke lenger kunne arbeide. Tjenestejenta led av «melankoli» og en antok at grunnen til hennes tungsinn var fordi hennes familie noen år tidligere hadde emigrert til … Fortsett å lese Formannskapsprotokoller fra Grimstad kommune

Digitalisering av skoleprotokoller etter Gjerstad kommune

Skoleprotokoller fra Gjerstad kommune

Magnhild Hagelia var en banebrytende norsk politiker fra Gjerstad. I 1950 ble hun Aust-Agders første kvinnelige stortingsrepresentant, og i 1962 ble hun første kvinne til å lede et møte i nasjonalforsamlingen som visepresident i Lagtinget. I 1911 var Magnhild verken stortingsrepresentant eller visepresident. Dette året begynte hun som mange andre barn i første klasse på folkeskolen. På Digitalarkivet finner en skoleprotokollene fra Gjerstad kommune der … Fortsett å lese Skoleprotokoller fra Gjerstad kommune

Kristofer Uppdal 1906

Kristofer Uppdal – Arbeiderdikteren som var anleggsarbeider på Arendalsbanen

I slutten av 1906 ankom den 28 år gamle Kristofer Uppdal (1878–1961) Arendal på jakt etter arbeid. Jobbjakten gav til å begynne med lite resultat og Uppdal tilbrakte jule- og nyttårshelgen i sørlandsbyen forfrossen og uten penger. Vinteren 1907 fikk han arbeid på jernbaneanlegget som ble bygget mellom Arendal og Froland. De neste to årene arbeidet han på ulike anlegg i Arendals-distriktet. Under denne tiden … Fortsett å lese Kristofer Uppdal – Arbeiderdikteren som var anleggsarbeider på Arendalsbanen

Digitalisering av arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri

Arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri 1899-1903

Grimstad var i seilskutetidens gullalder et av stedene i landet der det ble bygget flest seilskuter. Dette endret seg dramatisk da rederne ikke lengre ønsket seilskip bygd i tre, men stålskip med dampmotor. For å møte den nye tiden ble det i 1899 etablert et jernskipsverft i Hasseldalen. Om Hasseldalens Jernskibsbyggeri Hasseldalens Jernskibsbyggeri var et skipsverft etablert i Hasseldalen i Grimstad i 1899. Det ble … Fortsett å lese Arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri 1899-1903

Årsberetninger fra Arendals Fossekompani 1911-2020

Den 30. januar 1896 ble Arendals Fossekompani stiftet med formål «at indkjøbe og ved Salg eller på annen maade at nyttiggjøre Vandkraft i Nidelvens Vasdrag». Selskapet skulle få en treg start og det var først da industrigründeren Sam Eyde kom inn på eiersiden i 1907 at Arendals Fossekompani for alvor begynte å utvikle seg. I 1911 hentet han inn ny kapital og rekonstruerte selskapet samt … Fortsett å lese Årsberetninger fra Arendals Fossekompani 1911-2020

Registrering av Aanund Haugen i vanføreprotokoll for Valle

Da Aanund fra Valle ble registrert som vanfør

I 1937 ble Aanund Olavsson Haugen den første til å bli registrert i vanføreprotokollen til Valle kommune. Aanund var født med forkrøplete ben og armer, og i vanføreprotokollen ble det i rubrikken for utviklingsmuligheter, evner og anlegg notert: «Meget smaa». I løpet av de neste årene skulle mange som Aanund bli registrert i tilsvarende protokoller. Registreringen var nemlig et lovkrav. 1. juli 1937 trådte Lov … Fortsett å lese Da Aanund fra Valle ble registrert som vanfør

Norges første kvinnelige radiotelegrafister

Høsten 1939 startet Arendal Sjømannsskole opp radioskole. 28 elever ble tatt inn. De aller fleste av dem var skippere og styrmenn som skulle ta tilleggskurs i radiotelegrafi. Blant elevene var det også to kvinner. Ingrid Mejlænder og Karin Sofie Rastad hadde begge søkt utdannelse på radioskole tidligere uten å komme inn. I Arendal fikk begge lov. De ble dermed Norges to første kvinnelige radiotelegrafister. I … Fortsett å lese Norges første kvinnelige radiotelegrafister

Denne illustrasjonen viser en vakker dobbeltside fra en gammel minnebok. På venstre side er det håndskrevet tekst i en elegant, skråstillet håndskrift med mørkt blekk. Teksten inneholder et personlig budskap og er datert "den 13/1 1891", signert av "Anders Olsen". På høyre side er det en illustrasjon i sarte pastellfarger. Bildet viser en seilskute på havet under en lys blå himmel med lette skyer. Rundt skipet flyr flere måker, og scenen er innrammet av blomster og blader i lilla og grønt. Illustrasjonen har en nostalgisk og poetisk atmosfære, som minner om reiser og naturens skjønnhet.

Betzy Berntsen – kapteinsdatteren fra Tvedestrand som ble lege i USA

«Gid glæde og lykke du maa finde, i hvor du hen i Verden gaar.» Slik begynner Anders Olsen sin hilsen til Betzy Berntsen. Hilsenen ble skrevet ned i Betzy sin minnebok 13. juli 1891. Trolig var de begge da om bord i seilskuta «Solid». Anders som ung sjømann og Betzy som kapteinsdatter. Barken hadde nettopp forlatt Tvedestrand og var på vei til Sverige. For Betzy … Fortsett å lese Betzy Berntsen – kapteinsdatteren fra Tvedestrand som ble lege i USA

Indberetning fra Revisionen i Agder Bryggeris Konkursbo s. 1

Agder Bryggeri – øldrømmen som endte med økonomisk bunnfall

På nyåret i 1901 kunne øltørste nordmenn kjøpe øl fra et nytt bryggeri. Agder Bryggeri i Bosvig ved Risør reklamerte med velsmakende ølsorter fra Norges nyeste og mest moderne bryggeri. Det nye bryggeriet skulle imidlertid få en kort historie. Allerede året etter gikk bryggeriet konkurs. Årsaken var blant annet en lang vinter, uferdig øl og dårlig ledelse. I Norge har det vært brygget øl siden … Fortsett å lese Agder Bryggeri – øldrømmen som endte med økonomisk bunnfall

Infobrosjyre fra skoleskipet Sørlandet 1930 utsnitt

Fullriggeren «Sørlandet» – der gutter skulle bli til sjømenn

31. mai 1927 satte fullriggeren «Sørlandet» seil utenfor Oksøy i Kristiansand. Om bord var 82 ungdommer i alderen 15 til 18 år. For ungdommene skulle de neste månedene by på mange minnerike opplevelser. Men det var også en periode med harde tak. «Sørlandet» var nemlig en flytende skole der elevene skulle lære sjømannskap, orden og disiplin. Norges første skoleskip var barken «Christiania» som 7. juni … Fortsett å lese Fullriggeren «Sørlandet» – der gutter skulle bli til sjømenn