Beskrivelser og lenker til KUBENs digitaliserte arkiv på digitalarkivet.no.
«Kort efter Stak vi i Søen og uagtet det blæste en stærk Sidevind foer dog Prinds Carl med sin roelige Fart saaledes afsted at jeg snart ikke længere kunde øine de fædrene Fjelde; men befandt mig for første Gang i mit Liv ude paa det vilde Hav». Slik beskriver den senere folkeminneinnsamleren Andreas Faye sin første tur med dampskip fra Norge til Danmark i 1828. … Fortsett å lese Andreas Fayes dagbøker
I oktober 1907 ble det avholdt kommunestyrevalg i de norske landdistriktene. I bygda Gjøvdal i Åmli var nok spenningen ekstra stor. Deres utvalgte lokalpolitikere skulle nemlig styre en helt ny kommune. Gjøvdal kommune Ved kongelig resolusjon 17. juni 1907 ble Åmli herred delt i tre. I tillegg til Åmli, skulle nå Lille Topdal og Gjøvdal utgjøre egne kommuner. 3. februar 1908 samlet det nyvalgte herredsstyret … Fortsett å lese Formannskapsprotokoller fra Gjøvdal kommune
I februar 2012 kunne riksarkivar Jørn Holme stolt fortelle at de viktigste kulturminner fra landets helseforetak skulle fredes. Gjennom prosjektet «Statens kulturhistoriske eiendommer» hadde alle statlige sektorer utarbeidet landsverneplaner som gav oversikt over den enkelte sektors verneverdige eiendommer og historikk. Planene dannet grunnlaget for fredningsvedtak for helsesektoren som omfattet 42 eiendommer over hele landet. Disse eiendommene viste utviklingen innen somatikk og psykiatri fra midten av … Fortsett å lese Arkitekttegninger av sykehuset i Arendal
I 1814 giftet Karen Dorothea Nielsen (1791-1818) fra Risør seg med skipsreder Johan Etters Fürst fra Arendal. Samme år begynte den nygifte fru Fürst å samle matoppskrifter i sin personlige kokebok. Oppskriftene til Hjerte Peberkager med Sirup, Plom Budding og Smaa Flödekager til The ble sirlig nedskrevet i kokeboken. Mange av oppskriftene hadde også tilføyelse fra hvem oppskriften stammet fra. Totalt samlet hun 233 nummererte … Fortsett å lese Familien Fürsts kokebøker
I 1768 kjøpte den dansk-norske industrieieren, generalmajoren og godseieren Johan Fredrik Classen (1725-1792) Frolands Jernverk sammen med baron Reinhard Iselin og den dansk-norske kongen Christian VII. Kjøpet omfattet «Frolands Jern-Værk med alle dets tilhørende Bygninger, Inventarier, Privilegier, Bevilgninger og Adkomster». Classen som eide en våpen- og ammunisjonsfabrikk i Fredriksværn i Danmark kom til å utvikle Frolands Jernverk til en viktig produsent av kanonkuler. På Digitalarkivet … Fortsett å lese Arkivet etter Frolands Jernverk 1763-1867
Høsten 1955 begynte 17 år gamle Roald Skibsrud å gå i lære for å bli snekker. Under læretiden skadet han en hånd og havnet på sykehus. I sykehussengen begynte han å planlegge bygging av sin egen båt. Det skulle bli starten på Skibsplast – en av Norges største og lengstlevende plastbåtprodusenter. Nå kan du finne brosjyrer og tegninger av mange av Skibsplast sine fritidsbåter på … Fortsett å lese Brosjyrer og tegninger etter Skibsplast
I 1910 fikk kvinner allmenn stemmerett ved kommunevalg. Tre år senere kunne kvinnene også stemme ved Stortingsvalg. Kampen om likestilling var imidlertid langt fra over. 26. april 1911 ble det etablert en ny forening i Arendal. Foreningen var forbeholdt kvinner over 18 år, og fikk navnet Arendals Diskusjonsforening. Formålet til foreningen skulle blant annet være å «opta aktuelle spørsmaal til diskusjon» samt «søke utviklet logisk … Fortsett å lese Arkivet etter Arendals Diskusjonsforening
I april 1883 henvendte skipsrederen Axel Herlofson (1845-1910) fra Arendal seg til norske myndigheter for å be om assistanse. Årsaken var at skipet hans, barken Circassia, hadde blitt arrestert i den meksikanske byen Minatitlan, og kaptein Christian Jobsen fra Merdø sto i akutt behov for hjelp. Herlofson videresendte beskjeden han hadde mottatt fra kaptein Jobsen til det norske Indredepartementet. «I have been for thirty days … Fortsett å lese Axel Herlofsons kopibøker 1878-1884
I april 1888 forliste barken «Loyal» av Arendal. Skipet var lastet med sukker fra Java og skulle til Cadiz. Ved innseilingen til den spanske havnebyen gikk det galt. Skipet var heldigvis forsikret i Agders Gjensidige Assuranceforening. Forsikringssummen var på 3 000 kroner og selskapet utbetalte 2 852,91 kroner. «Loyal» var ikke det eneste skipet som forliste dette året. Av skipene forsikret i Agders Gjensidige Assuranceforening … Fortsett å lese Årsberetninger fra Agders Gjensidige Assuranceforening 1855-1924
