Årsberetninger fra Arendals Fossekompani 1911-2020

Den 30. januar 1896 ble Arendals Fossekompani stiftet med formål «at indkjøbe og ved Salg eller på annen maade at nyttiggjøre Vandkraft i Nidelvens Vasdrag». Selskapet skulle få en treg start og det var først da industrigründeren Sam Eyde kom inn på eiersiden i 1907 at Arendals Fossekompani for alvor begynte å utvikle seg. I 1911 hentet han inn ny kapital og rekonstruerte selskapet samt … Fortsett å lese Årsberetninger fra Arendals Fossekompani 1911-2020

Ukebladet Spidskuglen

På nyåret i 1887 var det økonomisk krisestemning i Arendal. Det store bankkrakket året før hadde revet bort livsgrunnlaget til mange av byens innbyggere. Byen var preget av arbeidsløshet, nød og politisk uro. I denne dystre tid dukket det opp et nytt ukeblad. Et ukeblad som ønsket å skape endring med bruk av humor og satire. Ukebladet ble kalt Spidskuglen eller Spidskula og kom for … Fortsett å lese Ukebladet Spidskuglen

Digitalisering av Randi Olsen Skjulestads brevsamling

Randi Olsen Skjulestads brevsamling

«Vi vil nu gjerne bort herifra jo før jo heller, og jeg vil ikke haabe at vi skulle komme til et saa skiddent Sted saa hastigt. Vi kan ikke tage i nogen Ting paa Dækket uden at blive tilrakket. At vaske ombord her er ikke at tænke paa». Slik beskriver Emma Skjulestad sin tilværelse om bord i seilskuta «Landbø» som lå i den engelske havnebyen … Fortsett å lese Randi Olsen Skjulestads brevsamling

Digitalisering av Kaptein Crawfurds dagbok

Kaptein Crawfurds dagbok 1843-1846

Det var mandag 29. desember 1845. Barken «17de Mai» hadde satt kursen mot Sør-Amerikas sørspiss, Kapp Horn, etter å ha flakket rundt i Stillehavet i to år på jakt etter hval. Toktet hadde vært konfliktfylt og gitt dårlig utbytte selv om ekspedisjonen hadde besøkte flere av de kjente fangstområdene i Stillehavet. Kaptein Fredrik Crawfurd fra Grimstad uttrykte sin frustrasjon over det mislykkede toktet i dagboken … Fortsett å lese Kaptein Crawfurds dagbok 1843-1846

Digitalisering av Andreas Fayes dagbøker

Andreas Fayes dagbøker

«Kort efter Stak vi i Søen og uagtet det blæste en stærk Sidevind foer dog Prinds Carl med sin roelige Fart saaledes afsted at jeg snart ikke længere kunde øine de fædrene Fjelde; men befandt mig for første Gang i mit Liv ude paa det vilde Hav». Slik beskriver den senere folkeminneinnsamleren Andreas Faye sin første tur med dampskip fra Norge til Danmark i 1828. … Fortsett å lese Andreas Fayes dagbøker

Digitalisering av formannskapsprotokoller etter Gjøvdal kommune

Formannskapsprotokoller fra Gjøvdal kommune

I oktober 1907 ble det avholdt kommunestyrevalg i de norske landdistriktene. I bygda Gjøvdal i Åmli var nok spenningen ekstra stor. Deres utvalgte lokalpolitikere skulle nemlig styre en helt ny kommune. Gjøvdal kommune Ved kongelig resolusjon 17. juni 1907 ble Åmli herred delt i tre. I tillegg til Åmli, skulle nå Lille Topdal og Gjøvdal utgjøre egne kommuner. 3. februar 1908 samlet det nyvalgte herredsstyret … Fortsett å lese Formannskapsprotokoller fra Gjøvdal kommune

Digitalisering av tegninger Aust-Agder Sentralsykehus 2

Arkitekttegninger av sykehuset i Arendal

I februar 2012 kunne riksarkivar Jørn Holme stolt fortelle at de viktigste kulturminner fra landets helseforetak skulle fredes. Gjennom prosjektet «Statens kulturhistoriske eiendommer» hadde alle statlige sektorer utarbeidet landsverneplaner som gav oversikt over den enkelte sektors verneverdige eiendommer og historikk. Planene dannet grunnlaget for fredningsvedtak for helsesektoren som omfattet 42 eiendommer over hele landet. Disse eiendommene viste utviklingen innen somatikk og psykiatri fra midten av … Fortsett å lese Arkitekttegninger av sykehuset i Arendal

Digitalisering Fürsts kokebøker

Familien Fürsts kokebøker

I 1814 giftet Karen Dorothea Nielsen (1791-1818) fra Risør seg med skipsreder Johan Etters Fürst fra Arendal. Samme år begynte den nygifte fru Fürst å samle matoppskrifter i sin personlige kokebok. Oppskriftene til Hjerte Peberkager med Sirup, Plom Budding og Smaa Flödekager til The ble sirlig nedskrevet i kokeboken. Mange av oppskriftene hadde også tilføyelse fra hvem oppskriften stammet fra. Totalt samlet hun 233 nummererte … Fortsett å lese Familien Fürsts kokebøker

Digitalisering Frolands Jernverk

Arkivet etter Frolands Jernverk 1763-1867

I 1768 kjøpte den dansk-norske industrieieren, generalmajoren og godseieren Johan Fredrik Classen (1725-1792) Frolands Jernverk sammen med baron Reinhard Iselin og den dansk-norske kongen Christian VII. Kjøpet omfattet «Frolands Jern-Værk med alle dets tilhørende Bygninger, Inventarier, Privilegier, Bevilgninger og Adkomster». Classen som eide en våpen- og ammunisjonsfabrikk i Fredriksværn i Danmark kom til å utvikle Frolands Jernverk til en viktig produsent av kanonkuler. På Digitalarkivet … Fortsett å lese Arkivet etter Frolands Jernverk 1763-1867

Brosjyrer og tegninger etter Skibsplast

Høsten 1955 begynte 17 år gamle Roald Skibsrud å gå i lære for å bli snekker. Under læretiden skadet han en hånd og havnet på sykehus. I sykehussengen begynte han å planlegge bygging av sin egen båt. Det skulle bli starten på Skibsplast – en av Norges største og lengstlevende plastbåtprodusenter. Nå kan du finne brosjyrer og tegninger av mange av Skibsplast sine fritidsbåter på … Fortsett å lese Brosjyrer og tegninger etter Skibsplast