Da amerikanske rikmannssønner dro på sommerleir til Lillesand

Mandag 3. juli 1933 hadde flere skuelystne lillesandere møtt frem for å ta imot rutebåten D/S «Skjold» som ankom fra Kristiansand. De fremmøtte håpet å få et glimt av de amerikanske guttene og deres ledere som skulle tilbringe sommeren i Lillesand. Sammen med et trettitalls norske gutter, hovedsakelig fra Oslo og Østlandet, skulle til sammen 48 gutter i alderen 11 til 15 år delta på en seks ukers lang sommerleir. Sørlandets Sommerleir, eller «Camp Sørland» som var det engelske navnet, var et populært ferietilbud for norske og amerikanske gutter fra velstående hjem på 1930-tallet.

Initiativtaker og leder for sommerleiren var Thorvald Langaard Hansen (1891-1968) fra Lillesand. Langaard Hansen var yngste sønn av havnefogden i byen og hadde i flere perioder bodd i USA. Det var også fra USA han hentet inspirasjon til Sørlandets Sommerleir. Langaard Hansen emigrerte allerede til USA i 1910 hvor han jobbet som skipsmegler. I 1919 returnerte han til Lillesand hvor han engasjerte seg aktivt i speiderbevegelsen på Sørlandet. I 1929 forlot han igjen Norge, da han fikk jobb som leirleder for det amerikanske speiderguttforbundet.

I 1932 ble han overtalt av sine to søstre Helene og Meta Hansen om å ta med det amerikanske sommerleir-konseptet til Norge. Søstrene hadde siden 1929 drevet en egen sommerleir for jenter i Risør. Sundet sommerleir for unge piker var inspirert av «Girl Camps» i USA og hadde vært svært vellykket. Søstrene mente det også var et marked for en sommerleir for gutter i Norge.

Sørlandets Sommerleir ble lagt til området Rosenberg. Området var i familiens eie og lå fint til ved innløpet til Lillesand. Leirens hovedkvarter var en vakker villa på Rosenberg hvor lederne holdt til. Her ble også alle måltider inntatt. Guttene holdt til i en egen bygning med sovesal. Det ble senere oppført noen enkle hytter på Batteriheia hvor guttene ble innlosjert.

Leirlederne inntar et måltid utenfor hovedhuset på Rosenberg

Langaard Hansen var opptatt av at guttene skulle få en fin ferie, samtidig som de lærte seg praktiske ferdigheter som de kunne ha glede av senere i livet. På sommerleiren fikk guttene tilbud om flere fritidsaktiviteter som bading, livredding, sjøsport, ballspill, skjærgårdsturer og tennis. Langaard Hansen engasjerte også flere ledere som underviste i praktiske gjøremål som kajakkbygging, metallarbeid, seiling, treskjæring, plante- og dyreliv.

I leiren hersket orden og disiplin. Hver morgen kl 8 var det flaggparade og en halv time senere var det frokost. Før frokosten ble servert måtte senger være redd og gulvene feid. Timen etter frokost ble kalt arbeidstimen. Da måtte alle bidra med snekring og maling. Da arbeidet var utført kunne guttene velge om de ville på sykkeltur, fottur eller en tur på sjøen. Det var også mulighet til få undervisning i ulike håndverksfag. Senere på dagen var det god tid til bading, stuping og svømming. Om kvelden stod guttene og lederne for underholdningen, gjerne med byens befolkning som publikum.

Kurs i seiling ved Sørlandets sommerleir i Lillesand 1930-tallet

De amerikanske ungdommene var et friskt innslag i sørlandsbyen sommerstid. De tok også med seg trender som var ukjent i Norge. I 1935 kunne flere aviser melde om at en vanvittig og livsfarlig «sport» hadde blitt populært blant barn og unge i Lillesand. Sporten som var innført av noen av de amerikanske leirdeltakerne gikk ut på å holde pusten, mens en kamerat trykket hardt i mellomgulvet. Resultatet ble at vedkommende sank ned i noen sekunders bevisstløshet. Avisene advarte mot trenden og leirleder Langaard Hansen nedla absolutt forbud.

Sørlandets Sommerleir ble arrangert hver sommer mellom 1932 og 1938. Langaard Hansen vekslet mellom å bo i USA og være leirleder i Lillesand sommerstid. Krigsfrykten på slutten av 1930-tallet gjorde at flere av de amerikanske foreldrene unnlot å sende sine håpefulle til Europa. I 1937 var det ingen påmeldte fra USA og året etter ble leiren arrangert for siste gang.

Leirens egen seilbåt Vera. I bakgrunnen skimtes guttas hytter på Batteriheia

Thorvald Langaard Hansen ble boende i USA til 1960-tallet. På 1950-tallet arrangerte han turer for amerikanske speidere til Norge. Han bodde på Sørlandet da han døde i 1968. Lillesand kommune kjøpte området hvor sommerleiren hadde hatt tilhold av Hansen-familien i 1957. Da forsvant også hyttene hvor guttene hadde bodd under leiroppholdet. Huset som ble brukt som hovedkvarter for Sørlandets Sommerleir solgte søsteren Meta Hansen til kommunen i 1976. I 1994 ble huset overtatt av Stiftelsen Meta Hansens Hus og det brukes i dag som kultur- og forsamlingshus. Sommerstid arrangerer Lillesand Kunstforening utstillinger her.

Arkivet etter Sørlandets Sommerleir befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter en regnskapsbok og to plansjer med tolv fotografier fra leiren. På KUBEN finnes også en regnskapsbok fra søstrene Hansens sommerleir for jenter i Risør. Arkivkataloger for Sørlandets Sommerleir og Sundet Sommerleir er publisert på arkivportalen.no. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
PA-1162a, Sørlandets Sommerleir
Rosenberg, Kjell. 1991. Lillesand historie. 1: Mennesker, by og boliger. Lillesandsposten
Lillesandsposten 20.05.1932, 06.07.1933, 02.07.1937
Nordisk Tidende 18.04.1933
Vestlandske Tidene 27.07.1935, 06.07.1933
Agderposten 02.07.1937
Fædrelandsvennen 10.06.1936

 

Kommentarfelt