I mai 1993 mottok næringssjefen i Aust-Agder fylkeskommune et brev fra Norsk Geologiråd i Trondheim. Geologirådet viste til at det var stor interesse for sjeldne og pene bergarter og mineraler, både i den norske befolkning og blant utenlandske «geoturister». Både fylker, lokalaviser og amatørgeologiske foreninger hadde ymtet frempå at alle de norske fylkene burde ha sin egen fylkesstein. Geologirådet hadde påtatt seg jobben med å veilede og koordinere utvelgelsen av fylkessteiner.
En fylkesstein burde helst være en bergart som også var egnet til fremstilling av steinprodukter. Videre var det tre kriterier som burde vektlegges ved utvelgelsen. Steinen burde være sjelden. Dersom den var godt representert i fylket, men lite utbredt utenfor fylkets grenser var den godt egnet. Videre burde bergarten ha eller ha vært en økonomisk ressurs for fylket. Siste kriteriet var utbredelse. Dette kunne være bergarter som var viktig arealmessig i fylket og som hadde hatt innvirkning på landskap, jord- og skogbruk.
Fylkene fikk frist på seg til 1. januar 1994 om å sende inn sine steinforslag. Styret i Norsk Geologiråd ville ta den endelige avgjørelsen i mars 1994. Ved at geologirådet tok den endelige avgjørelsen ville man unngå at flere fylker valgte den samme steinen. Geologirådet lot det være opp til fylkene selv å bestemme hvordan utvelgelsen skulle gjøres.
Flere av fylkene var mer steingale enn de andre og både Sogn- og Fjordane, Oslo, og Oppland var tidlig ute med å sende inn sine forslag til Geologirådet. Andre fylker var godt i gang med interne utvelgelsesprosesser. Aust-Agder hadde imidlertid foretatt seg lite. I slutten av september 1993 mottok næringssjefen et purrebrev fra Geologirådet der de etterspurte status for nominasjonsprosessen. Geologirådet ønsket å få prosessen i gang og kom med forslag om at Grimstadgranitt kunne være en passende fylkesstein for Aust-Agder.
Grimstadgranitt, også kjent som Fjæregranitt og Fevikgranitt, var en vakker grovkornet rød bergart som fantes i et område ved Fevik og Grimstad. Granitten hørte hjemme i gruppen av magmatiske bergarter. Granitten hadde blitt utvunnet siden 1870-årene og bruksområdene var bygningsstein, gravmonumenter og blokkstein. Etter bybrannen i Arendal i 1868 hadde etterspørselen etter Grimstadgranitt økt. Blant annet ble granitten brukt som dekorative innslag i Trefoldighetskirken i Arendal.
Grimstadgranitt hadde også fått internasjonal berømmelse da den mottok gullmedalje som verdens vakreste bygningsstein på en utstilling i Amsterdam i 1902. Rundt 1905 var det tre bedrifter i Fevikområdet som drev steinhuggeri. Mye av granitten ble eksportert. Under 2. verdenskrig hadde det blitt igangsatt utvinning i Fjæreheia for å skaffe granitt til et planlagt seiersmonument i Berlin. Da krigen gikk i nazistenes disfavør ble utvinningen stanset i 1944. Etter freden ble «Hitlersteinen» brukt til hjemlige formål, som trasseringer i kai- og veianlegg. I 1966 ble et steinbrudd åpnet i Fjæreheia. Steinene ble eksportert under navnet New Red Star. Bruddet ble oppgitt etter 10 års drift, og hadde høsten 1993 blitt brukt som amfiteater, da Henrik Ibsens stykke «Catalina» hadde blitt fremført i steinbruddet.
Valget av Grimstadgranitt som fylkesstein var imidlertid ikke like opplagt. Etter henvendelsen fra Norsk Geologiråd ba Fylkesrådmannen om innspill fra alle kommunene i Aust-Agder, Fylkesmannen samt fylkets kulturetat og næringsetat. Også Sørlandets Geologiforening kom med en uttalelse. Flere av høringsinstansene foreslo Grimstadgranitten, men kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Birkenes foreslo bergarten pegmatitt. Bergarten fantes i hele Aust-Agder og det hadde vært lange tradisjoner i fylket for gruvedrift etter bergarten. Evje og Hornnes foreslo at man burde velge pegmatittvarianten skriftgranitt, som det fantes rikelig av i Iveland og Evje.
Den endelige avgjørelsen på steinsaken falt i et møte i Fylkesutvalget 18. januar 1994. Fylkesrådmannen hadde i saksfremlegget støttet seg til begrunnelsen gitt av Birkenes kommune og anbefalt at pegmatittvarianten skriftgranitt burde velges. Vedlagt med sakspapirene hadde det også blitt sendt ut et lite stykke skriftgranitt fra Avitsland på Evje.
Saken skulle imidlertid ta en annen vending etter en lang og omfattende debatt. Erik Christoffersen fra Pensjonistpartiet kom med et motforslag. Han mente at Grimstadgranitten burde velges som Aust-Agders fylkesstein. Etter en alternativ votering der de to forslagene ble satt opp mot hverandre og det kun var mulig å stemme på et av dem vedtok Fylkestinget følgende: «Aust-Agder fylkeskommune anbefaler at Grimstad-granitt velges som fylkesstein for Aust-Agder fylke».
Saksdokumentene knyttet til fylkessteinsvalget befinner seg på KUBEN i Arendal. Dokumentene inngår i arkivet etter Aust-Agder fylkeskommune, Sentraladministrasjonen/Fylkesrådmannen. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
KA0900-121, Aust-Agder fylkeskommune, Sentraladministrasjonen/Fylkesrådmannen, D3, L0004, 006
«Da Fjæregranitten skulle brukes i Hitlers seiersmonument», artikkel i Egde 1/2011
«Grimstadgranitt har blitt fylkesstein», Fædrelandsvennen, 19.01.1994
«Fylkesstein for Aust-Agder: Grimstadgranitt», Naturhistorisk museums nettsted, publisert 26.8.2014
