Den 16. juli 1954 ble det dramatikk på Øisang brygge ved Risør. Bilferjen M/F Øisang hadde nettopp klappet til kai. Familien Grydeland var i ferd med å kjøre i land med bilen sin, da båten plutselig begynte å gli ut fra kaia. Anders Grydeland, som satt bak rattet, klarte å komme seg ut, men hans kone Sofie og deres tre små barn gikk med bilen ut i sjøen.
Om bord i M/F Øisang stod sjåfør Bjarne Hødnebø og så det hele. Han stupte straks i sjøen da han så bilen synke. I det bilen nådde bunnen, fikk Sofie rullet ned et vindu og dyttet barna ut. Ved hjelp av Hødnebø og flere andre som kom til unnsetning, ble både barna og barnemoren reddet. Etter hvert fikk en også bilen opp og vannet, men for ferjeselskapet og bilens eier, var saken langt i fra over.
M/F Øisang var eid og drevet av A/S Østre Søndeled og Risør Fjordruter. Selskapet ble stiftet 14. november 1949 og formålet var å drive rutefart mellom Ormdalstrand, Øisang og Risør samt mellom Kjødvik og Rotvik. 17. april 1950 ble det inngått kontrakt med båtbyggeriet Emanuel Moen & Søn om bygging av en bilferje, og 1. desember samme år var ferjen M/F Øisang klar til overtagelse.
Det var derfor et forholdsvis ungt ferjeselskap som nå opplevde sin verste ulykke. Heldigvis hadde ingen menneskeliv gått tapt, men selv om også bilen var blitt reddet i land, var ikke alt like helt. To dager etter ulykken, 18. juli 1954, mottok styret av ferjeselskapet et erstatningskrav fra bilens eier Anders Grydeland. Grydeland hadde tegnet kaskoforsikring, men den dekket ikke alt bileieren mente han burde få erstattet.
Forsikringen dekket ikke bilens radio. I tillegg hadde det i bilen vært flere gjenstander deriblant et fotografiapparat, briller, tre klokker, bøker og en sovepose som Grydeland helt eller delvis ønsket å få erstattet. I kravet lå også rens av klærne til tre mann som hadde hjulpet til i redningsarbeidet. Totalt krevde Grydeland 3 150 kroner fra rederiet.
To dager senere, 20. juli 1954, aksepterte rederiet kravet. Rederiets disponent Kristen Hannemyr skrev under på en erklæring, der Grydeland ble lovet 1 500 kroner i kontant og de resterende 1 650 kronene betalt innen tre måneder. Kontantbeløpet ble utbetalt, men da fristen for betaling av det gjenværende beløpet nærmet seg, hadde Grydeland fortsatt ikke mottatt noen penger. 8. november sendte han rederiet en påminnelse og noen dager senere kom svaret.
Da politiet ennå ikke hadde fastslått årsaken til ulykken, ville ikke rederiet betale ut erstatningen. Det var kun om det ble påvist at ulykken skyldtes feil fra rederiet side, at erstatningen ville bli gitt. I tillegg mente rederiets styre at erstatningskravet var i overkant stort.
« … det kan jo tenkes at enkelte ting ikke var så beskadiget som først antatt i de hektiske dage efter ulykken. Vi kan i den anledning nevne at bilen var i kjørbar stand få dage efter ulykken og av fagfolk betegnet som like god som før den kom i vannet.» Grydeland ble derfor bedt om å redusere sitt krav, men det var bileieren lite interessert i. I stedet engasjerte han en advokat.
Advokaten var Svenn Stray. Tannlegesønnen fra Arendal som senere skulle bli utenriksminister i to regjeringer. Advokat Stray mente saken var klar og at det i avtalen som var blitt inngått 20. juli ikke var tatt noen forbehold. Stray truet derfor med å sende saken til forliksrådet dersom erstatningen ikke straks ble utbetalt.
For rederiet var saken vanskelig. De hadde inngått en avtale om erstatning før erstatningsansvaret var avklart. I tillegg var erstatningssummen så stor, at rederiet trolig måtte låne penger for å få den betalt. Det som gjorde saken ekstra kjedelig var at bilens eier og rederiets disponent var svogere. Sofie Grydeland som hadde sittet i bilen da den gikk i vannet, var søster til ferjerederens ektefelle.
I et brev til advokat Stray 12. februar 1955 forsøkte disponent Hannemyr igjen å få redusert erstatningssummen og la med et utdrag fra rederiets regnskap, men til tross for vanskelig økonomi og familiære forbindelser, så ferjerederiet seg til slutt nødt til å betale ut erstatningen.
M/F Øisang mistet heldigvis ingen flere biler på vannet og ferjerederiet overlevde erstatningskravet. Selv om rederiet også de neste årene møtte flere utfordringer, overlevde ferjedriften. I 2020 er M/F Øisang 50 år og ferjen regnes som Norges eldste trafikkerende bilferje laget av tre.
Korrespondansen vedrørende bilulykken på M/F Øisang er en del av arkivet etter A/S Østre Søndeled og Risør Fjordruter som i dag oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til korrespondanse inneholder arkivet blant annet regnskap, skipskontroller, rutetider og billetter. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2911, Østre Søndeled og Risør Fjordruter
Agderposten 19.07.1954
https://www.geni.com/people/Sofie-Grydeland/6000000009216589999
