Den 5. august 1902 ville Niels Henrik Abel fylt 100 år. I forbindelse med jubileet ble det satt i gang arbeid med flere minnesmerker over det norske matematikk-geniet. Froland var et av stedene en ønsket å plassere et minnesmerke, og blant de som engasjerte seg i arbeidet var ingen ringere enn den norske statsministeren i Stockholm, eieren av Aftenposten samt Norges mest berømte billedhugger.
Niels Henrik Abel ble født 5. august 1802 på Finnøy i Rogaland der faren Søren Georg Abel var sogneprest. I 1804 flyttet familien til Gjerstad. Her hadde bestefaren, Hans Mathias Abel, vært sogneprest siden 1785, men da han døde, overtok Søren Georg Abel embetet.
I Gjerstad vokste Niels Henrik Abel opp sammen med sine søsken, men i 1815 ble han sendt til Christiania for å gå på katedralskolen. Som elev og senere student viste Abel ekstraordinære evner i matematikk. I Christiania var matematikkmiljøet for lite. Derfor gikk turen snart utenlands der han kom i kontakt med noen av Europas fremste matematikere.
Under sitt opphold i Paris fikk den unge matematikeren tuberkulose og ved returen til Norge i mai 1827 var han preget av sykdommen. Til tross for at hans publikasjoner begynte å gjøre ham kjent i Europa, levde Abel under trange økonomiske kår i Norge.
Jula 1828 tilbrakte Abel på Frolands Verk der hans forlovede, Christine Kemp, hadde fått arbeid som guvernante. Dette skulle bli Abels siste jul. 6. april 1829 døde det unge matematikk-geniet på Frolands Verk. Abel skulle imidlertid ikke bli glemt.
I 1880 kom den første utførlige biografien om Niels Henrik Abel. Boka var skrevet av den norske matematikeren Carl Anton Bjerknes. Bjerknes ønsket også å hedre Abel på annet vis. Under Abels 100-årsjubileum i 1902 holdt Bjerknes en minnetale på Frolands Verk og i samme anledning tok han også initiativ til å få reist et minnesmerke over matematikeren ved verket. Bjerknes selv skulle imidlertid aldri få oppleve minnesmerke bli reist. Under en forelesning 20. mars 1903 falt han sammen av hjerneslag og døde samme dag.
Enken etter den avdøde matematikeren, Aletta Bjerknes, fortsatte arbeidet og 18. september 1903 sendte hun en bankbok med 200 kroner til ordføreren i Froland. Pengene skulle utgjøre et grunnfond for et minnesmerke til ære for Abel. Ordføreren var positiv, og han var ikke den eneste.
Statsråd Jørgen Løvland engasjerte seg i saken. Det samme gjorde eier og redaktør i Aftenposten, Amandus Schibsted. I 1904 var det klart at minnesmerket skulle være en bauta. Bautaen skulle ha en minnetavle og en medaljong, og til å utføre arbeidet ble billedhuggeren Gustav Vigeland fra Mandal engasjert.
Vigeland var allerede i gang med Abelmonumentet i Slottsparken i Kristiania. Men å engasjere den kjente kunstneren hadde sine utfordringer. 23. mars 1905 skriver Jørgen Løvland til sin bror Anders Løvland: «Kjære Anders! Jo – naar man kommer opi det med Kunstnerne, da blir der Dans.» Som kunstner ville Vigeland nemlig ha kontroll på flere sider ved utsmykningen av bautaen.
«De vet jeg ikke gaar med paa at utføre hverken nogen Medalje eller nogen Plaquette til Indfælding i den Sten. En slig Sirkel eller en slig Firkant vil staa meningsløs i den nu, uregelmessige Bauta.» Slik beskriver Vigeland oppdraget i Froland til sin mesén Sophus Larpent 19. mars 1905. I stedet for en medaljong ønsket Vigeland et utstående ansikt av Abel.
Jørgen Løvland, som nå var blitt Norges statsminister i Stockholm, var ikke uenig. Spesielt ikke når det var Schibsted som måtte håndtere kunstnerens ønsker. «Nu faar Schibsted drive med det, som han vil og lade Vigeland lave baade Indskrift og Billeder og allting. Kanske I da faar et Monument, som er enestaaende, thi Vigeland er et Geni.»
En ting måtte imidlertid broren i Froland passe på. I brevet skriver nemlig Løvland videre: «Men pas Dig og ikke lov Penger, for gir Du en Finger, saa gaar hele Haanden.» Arbeidet med bautaen gikk videre. I et steinbrudd på Hauglandsheia i Mykland var steinen blitt hugget ut og selve utformingen ble foretatt av blant annet Anders Landsverk, Tor Blankenberg og Nils Huset.
5. august 1905, på Abels fødedag, ble Abels bauta ved Frolands Verk offisielt åpnet. Mange mennesker var samlet for å være med på markeringen, deriblant amtmann og odelstingspresidenten. Etter taler og sang ble bautaen overlevert til Froland kommune som skulle være ansvarlig for det fremtidige vedlikeholdet. Bautaen måtte i 1964 flyttes grunnet bygging av vei, men er i dag fortsatt et kulturminne knyttet til Frolands Verk.
På KUBEN i Arendal finner en imidlertid dokumenter som belyser monumentets tilblivelse. I samlingen PA-1435, Personalia ligger flere brev fra blant annet Aletta Bjerknes, Jørgen Løvland, Amandus Schibsted og Gustav Vigeland vedrørende Abels bauta i Froland. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1435, Personalia F L0026
Dannevig, Birger. Froland Bygd og samfunn. 1979
https://nn.wikipedia.org/wiki/Carl_Anton_Bjerknes
https://nn.wikipedia.org/wiki/Niels_Henrik_Abel
Agderposten 30.05.1964
Grimstad Adressetidende 08.08.1905
