I begynnelsen av januar 1939 mottok Arendal Forsikringsselskab et brev fra styret i Arendals museum. I brevet skrev de: «Arendals Museum står overfor et helt nytt avsnitt i sin hundreårige historie, idet tanken om et museum og arkiv for by og fylke på Langsæv har fått sin tilslutning av ansvarlige instanser.» Formannskapet i Arendal kommune hadde året før gitt museet tilsagn på Langsæ gård i Arendal til museums- og arkivformål. Men det var behov for penger for å realisere planene og det hastet å få på plass en permanent løsning. Museet var praktisk talt nedpakket. Fra 1881 og frem til 1930-tallet hadde museet hatt tilhold på Arendal offentlige høiere almenskole på Tyholmen. På 1930-tallet hadde skolen imidlertid lagt beslag på museets lokaler. Utstillingene var pakket ned og museets samlinger var lagret på forskjellige steder i byen. Det var ille nok at samlingene var utilgjengelige for publikum, verre var det at det nyopprettede Statsarkivet i Kristiansand hadde fremsatt krav om at statlige embetsarkiver fra både Arendal og Aust-Agder som var oppbevart på museet skulle overføres til byrivalen i vest. Museumsstyret ville imidlertid ikke gi fra seg arkivene uten kamp og mente løsningen lå i byggingen av et nytt museums- og arkivbygg på Langsæ. «Bygging av arkiv, i forbindelse med museet, vil redde disse verdier for byen og distriktet, som vi ellers vanskelig vil beholde». Museumsstyret rådet over en kontantbeholdning på 50.000 kroner, men trengte det dobbelte for å realisere planene på Langsæ. I den forbindelse ba de Arendal Forsikringsselskab «om hjelp til å løse denne for by og fylke så store sak». Det er uklart om forsikringsselskapet bidro økonomisk i 1939, men det som er sikkert er at det tok nærmere tyve år før et nytt museums- og arkiv kunne åpnes på Langsæ. (Arkivref: PA-2144, Arendal Forsikringsselskab AS A01 L0016).
Aust-Agder-Arkivet ble opprettet i 1938 som en del av Arendals Museum. Arkivet var det første fylkesarkivet i Norge hadde til oppgave å bevare arkiv fra Aust-Agder, Arendal og eventuelt andre byer i fylket. Bakgrunnen for etableringen var redselen for arkiver fra fylket og Arendal skulle overføres til Statsarkivet i Kristiansand. Arkivsaken dro ut og det gjorde også byggeplanen på Langsæ. Først på midten av 1950-tallet startet byggingen av et nytt museums- og arkivbygg. Samtidig ble Aust-Agder-Arkivet skilt ut som en egen institusjon i 1958, da Olav Anton Aalholm ble ansatt som fylkesarkivar. Løsningen i forhold til nabobyen i vest var at fylkesarkivaren i Aust-Agder-Arkivet var ansatt i Statsarkivet i Kristiansand, men at arbeidsplassen var i Arendal. I Snorre Øverbøs artikkel «En smertefull fødsel» kan du lese mer om «arkivsaken» og Aust-Agder-Arkivets første tid. Forholdet til Statsarkivet i Kristiansand ble etter hvert bedre og på 1980-tallet ble arkivet etter Arendals Byfogd arkiv overført til Statsarkivet, som den rest av statlige arkiver oppbevart i Arendal. Aust-Agder Arkivet ble i 1995 omgjort til et interkommunalt selskap med depotansvar for kommunale arkiver fra fylket. I 2003 ble Aust-Agder-Arkivet slått sammen med Aust-Agder-Museet og Aust-Agder museumstjeneste til en institusjon, under navnet Aust-Agder kulturhistoriske senter. I 2014 flyttet institusjonen inn i nybygg på Langsæ og endret navn til KUBEN. I 2015 ble KUBEN slått sammen med Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer til Aust-Agder museum og arkiv.
Brevet fra museumsstyret i Arendals Museum er en del av arkivet etter Arendals Forsikringsselskab og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva arkivet inneholder. På KUBEN oppbevares også husarkivet etter Aust-Agder-Arkivet. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
