I november 1949 mønstret 40 år gamle Liv Christoffersen fra Grimstad på som salongpike om bord i M/S «Ravnaas» av Arendal. Hun ble dermed den første kvinnen som fikk jobb om bord i et av reder Arnt J. Mørlands skip. At en kvinne fikk mønstre på var ingen selvfølge. Skipets reder stilte nemlig andre krav til kvinnelige jobbsøkere enn deres mannlige kolleger.
Ifølge gammel sjømannsovertro kunne det bringe ulykke å ha kvinner om bord. På 1800-tallet var det likevel vanlig for skipsoffiserer å ha med seg både kone og barn på seilas. Overgangen fra seilskuter til dampskip førte også til muligheter for kvinnelige sjøfolk.
Kvinnene kommer om bord
Dampmaskinen førte til at skip kunne gå i rutetrafikk. Passasjerskip begynte å gå langs kysten, og med passasjerene oppstod også et økt behov for matservering og lugarer. Matstell, servering, rydding og oppredning av senger var oppgaver kvinner hadde utført i land. Nå fikk de også muligheten til å gjøre det til sjøs.
På slutten av 1800-tallet var det flere norske rederier som søkte etter blant annet restauratriser, byssepiker, messepiker og lugarpiker til sine passasjerskip. Utover på 1900-tallet økte også bekvemmeligheten om bord på norske lasteskip, og også der ble det mer vanlig med kvinner om bord.
Under andre verdenskrig (1939-1945) dukket det også opp en annen mulighet for kvinner til sjøs. Krigen førte til økt behov for blant annet radiotelegrafister. De første kvinnelige radiotelegrafistene på norske handelsskip ble utdannet i utlandet. Da krigen var over, begynte også de norske sjømannsskolene å utdanne kvinnelige gnister.
På 1950-tallet var kvinnene på full fart inn i den norske handelsflåten. I 1955 var 6 % av sjøfolkene kvinner. Likevel var det ikke fritt frem for alle kvinner å få hyre på norske skip.
Krav til kvinner som sjøfolk
I 1953 vedtok Stortinget en ny sjømannslov. I loven ble lavalderen for menn til sjøs videreført fra den tidligere loven av 1923. Dermed kunne gutter mønstre på i en alder av 15 år. For kvinnene ble det annerledes.
I den nye loven ble nemlig lavalderen for kvinner satt til 20 år. Rederne ønsket egentlig en enda høyere lavalder. Det ble begrunnet med at kvinnene burde være i en mer moden alder før de dro til sjøs.
Noen redere stilte også krav om sivil status når de vurderte ansettelse av kvinner. En av dem var Arnt J. Mørland i Arendal.
Kun gifte kvinner
8. april 1955 sendte kaptein Peder Saltnes om bord i M/T «Tromaas» brev til skipsreder Mørland. I brevet spurte kapteinen om det var mulig å få ansatt en messepike. Han var nemlig lei av gutter som forsvant til andre stillinger om bord.
«Gutter kan være bra nok, dersom de mener å gå bysseveien, men de som kommer ombord bare for ved förste anledning å komme på dekke eller i maskinen, er ikke mye å samle på.»
Kaptein Saltnes vurderte også kvinner som bedre skikket til denne typen arbeid. Han hadde også en bekjent som kanskje kunne være interessert. Det var en rundt 25 år gammel ugift kvinne fra Bergen.
20. april 1955 sendte reder Mørland sitt svar. «Vi bemerker hvad De skriver herom. Vi er dog ikke stemt for å ansette piker, hverken som messe eller salongpiker med mindre de er gift med en av offiserene ombord og kan dele lugar med sin mann. De bes underrette oss i god tid hva De vil ha, messe- eller salonggutt, når båten kommer til Europa.»
Kaptein Saltnes fikk altså ikke lov til å ansette en ugift kvinne. I 1955 var det imidlertid flere kvinner som arbeidet om bord i Mørland sine skip. Samtlige var imidlertid gift med en av skipets mannskap. Den første av dem ble ansatt mot slutten av 1949.
Den første kvinnen
1. november 1949 mottok reder Mørland et brev fra kaptein Hans Chr. Hansen om bord i M/S «Ravnaas». I brevet fikk rederen blant annet spørsmål om å ansette Liv Christoffersen som salongpike. Liv var nemlig gift med stuerten om bord, og det var han som ønsket å få sin kone med til sjøs.
Rederen var positiv, men stilte også noen betingelser. I sitt svarbrev skrev Mørland: «Vi kan gå med på at stuert Christoffersen får sin frue med som salongpike på betingelse av at hun utfører salongutts arbeide … Forutsetningen er at hun ikke har krav på egen lugar, men må ha lugar sammen med sin mann.»
Betingelsene var helt i orden for ekteparet Christoffersen. 18. november 1949 mønstret dermed Liv på som salongpike. Hun ble dermed den første kvinnen som mønstret på et av Mørland sine skip. De neste årene fulgte flere kvinner etter.
Stuertens ektefelle
I 1951 ble Hjørdis Mathisen mønstret på som salongpike om bord i M/S «Jomaas». Hun var gift med stuerten om bord.
Året etter mønstret Theresie Tønnevold på M/S «Kvernaas» og Erna Monsen fikk jobb om bord i M/T «Vardaas». Begge fikk stilling som salongpike, og begge var gift med stuerten om bord.
Mørland foretrakk at salongpikene var gift med stuerten. På den måten fikk kvinnene sine ektemenn som lokale arbeidsledere.
Theresie mønstret av samme år som hun ble påmønstret. Som erstatning fikk Jenny Synnøve Hansen stillingen. Hun var gift med båtsmannen om bord, og ble dermed den første salongpiken i Mørlands rederi som ikke var gift med en stuert. Hun skulle ikke bli den eneste.
Fra salong til messe
Sommeren 1953 mønstret Aase Lødemehl på som messepike om bord i M/T «Vardaas». Hun ble dermed den første messepiken om bord i et av Mørlands skip. I tillegg var hun gift med skipets elektriker. Han var også grunnen til at hun ble ansatt.
Årsaken til at en tillot kona til elektrikeren å bli messepike, var at det var mangel på sjøfolk. I et brev til reder Mørland 4. juni 1953 gav kaptein Saltnes en forklaring på ansettelsen. « … vi måtte ta fruen til elektrikeren, ellers hadde vi ikke fått elektrikeren».
De neste årene skulle flere kvinner få arbeid i salong og messe om bord i Mørlands skip. Stuertens ektefelle ble fortsatt foretrukket, men en tillot også andre. Samtidig beholdt en kravet om at kvinnene skulle være gift.
Mørlands rederiarkiv på KUBEN
I rederiarkivet etter Arnt J. Mørland oppbevart på KUBEN i Arendal finner en flere dokumenter som belyser ansettelsen av de første kvinnene om bord i rederiets skip. Dokumenter i form av brev mellom kaptein og reder, mannskapslister og journalutdrag. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv DA-1175, Arnt J. Mørland 01 04, Sakspapirer og korrespondanse L0039, L0042, L0044, L0048 og L0055
Berland, Reidun, Jørgensen, Camilla Njøs og Sangolt, Sarah: Kvinnelige styrmenn – 2010. Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund – Studie for nautikk, våren 2010
Lønnå, Elisabeth: Sjøens kvinner Ute og hjemme. 2010
Sætra, Gustav: Himmel og hav Arnt J. Mørland 1916-1991. Arendal 1991
https://frifagbevegelse.no/maritim-logg/i-dag-er-det-100-ar-siden-sjofolk-fikk-sin-egen-sjomannslov-6.469.937609.327e9c4213 besøkt 02.10.2024
