Søndag 24. oktober 1954 var det tid for nok en filmvisning på Lillesand kommunale kino. På programmet stod den amerikanske komedien «Belvedere ordner alt». For publikum skulle filmen by på mye latter. For Lillesand kommunale kino skulle imidlertid filmen bli en stor hodepine.
Filmen som ble vist i Lillesand denne søndagen var utlånt av Fox Film A/S i Oslo. Lillesand kommunale kino var en av selskapets trofaste kunder. Dette utlånet skulle sette kundeforholdet på en alvorlig prøve. Da filmen ble returnert til selskapet i Oslo noen dager senere, viste det seg at filmen var blitt ødelagt.
Krav om erstatning
Hos Fox Film A/S ble filmen prøvekjørt før den skulle sendes ut til en ny kino. Da ble det oppdaget skader som gjorde filmen ubrukelig for nye utlån. I en rapport beskrev lagersjefen skadeomfanget.
«Ved gjennomsyn av filmen BELVEDERE ORDNER ALT fra Lillesand 28/10, var der en gjennomtrengende stripe gjennom alle filmens 4 akter. Ved prövekjöring av kopien var der en meget sjenerende knitring i lyden, og en stadig sus. Enkelte steder meget sterkt, andre steder svakere. Kopien bör ikke leies ut, da vi sikkert vil få klager fra kinoene.»
Samme dag som prøvekjøringen fant sted, sendte filmsjef Harald Lystad brev til Jacob Syvertsen, formann i kinostyret for Lillesand kommunale kino. I brevet gjengav han lagersjefens beskrivelser av den ødelagte filmen, og orienterte samtidig at filmselskapet ville kreve erstatning.
Med brevet ble det vedlagt to utklipp fra den ødelagte filmen. Om Lillesand kommunale kino ønsket, kunne Fox Film A/S gjerne sende hele den ødelagte filmen til Lillesand for nærmere ettersyn. Det tilbudet ønsket formann Syvertsen å benytte seg av. 2. november 1954 ble den ødelagte filmen sendt med båt til Lillesand.
I slutten av måneden sendte Lillesand kommunale kino sitt foreløpige svar om saken. I Lillesand stilte de seg uforstående til at det var deres filmapparat som hadde ødelagt filmen.
En svær affære
I sitt brev skrev formann Syvertsen at det samtidig med «Belvedere ordner alt» var blitt vist både en forfilm og en reklamefilm, og at disse var like hele etter fremvisning. En hadde heller ikke funnet noen galt med anlegget til Lillesand kommunale kino, og ingen hadde klaget på filmforestillingene.
Det syntes også å være merkelig at de siste tommene av den ødelagte filmrullen også var skadet. Ifølge Syvertsen hadde nemlig denne delen av filmrullen aldri gått gjennom kinoens apparat.
At Lillesand kommunale kino ikke kunne akseptere kravet om erstatning fra Fox Film A/S uten videre var ikke så rart. For den lille kinoen ville erstatningen utgjøre et betydelig beløp. I et brev fra formann Syvertsen 16. desember 1954 ble dette understreket.
«Dette er jo en svær affære for oss og det er vel derfor bare rimelig at vi gjerne vil komme til bunds i tingene og få rede på årsaken til skaden. Vi vil naturligvis erstatte den skade vi har gjort på filmen, men forutsetningen for erstatning må jo være at skaden virkelig er påført filmen under kjøringen her.»
I samme brev stilte Syvertsen også spørsmål om filmen var så ødelagt som Fox Film A/S ville ha det til.
Uenighet om skadeomfang
I Lillesand ble den ødelagte filmen kjørt for et utvalgt publikum. Den testen gav et helt annet resultat enn det bildet som ble tegnet i lagersjefens rapport.
«Vi har kjørt igjennom hele filmen igjen og alle som var tilstede var av den mening at filmen var bra bortsett fra en del i siste akt. Der var en del forstyrrelser, men vi synes det er drøyt å påstå at hele filmen er ødelagt, slik at den ikke kan vises frem på andre kinoer i det hele tatt.» Det fikk filmsjefen i Fox Film A/S til å reagere.
I et brev til Lillesand kommunale kino på lille julaften i 1954 tok filmsjef Lystad til motmæle. «Det forbauser oss å se 3dje avsnitt i Deres brev av 16/12, hvor De nevner at alle som var til stede ved den fornyede kjöring av filmen hos Dem, var av den mening at filmen var bra. Undertegnede pluss lagersjefen kjörte gjennom hele filmen i vårt pröverom, og det er ganske opplagt at det alt overveiende antall kinoer i Norge ville protestere mot kopiens stand. Det kan overhodet ikke være tvil om at samtlige större byer som får våre filmer til gjennomsyn, ville refusere filmen på grunn av kopiens stand.»
Situasjonen virket fastlåst. Bedre var det ikke at filmsjef Lystad og formann Syvertsen var personlig kjente. Samtidig gav det rom for litt mer uformell brevveksling, og i romjulen kom formann Syvertsen med et forslag som kanskje kunne bidra til en løsning.
Behov for hjelp utenfra
I et brev til Lystad 27. desember 1954 skrev Syvertsen: «Kjære venn. God jul. Jeg fikk brevet Ditt i dag. Jeg sitter rent ut sagt i en jævlig situasjon. … Tror Du det går an for Deg å sette frem et forslag om at filmen sendes en eller annen instans til gjennomsyn og kjøring og at avgjørelsen her er binnende for begge parter?»
Det synes filmsjefen var en god ide, men Lillesand kommunale kino måtte ta initiativ til en slik uavhengig undersøkelse. Å finne den rette instansen var imidlertid ikke helt enkelt.
Fra landsforbund til teknisk nemnd
Formann Syvertsen henvendte seg først til Kommunale Kinematografers Landsforbund. I sitt svarbrev viste landsforbundet full forståelse for saken, men synes kanskje at Lillesand kommunale kino overdrev alvorlighetsgraden.
«At Lillesand og du – som du skriver – skulle behöve å nære frykt for å ryke uklar med Lystad og Fox tror jeg nok er å sette saken på spissen, – det er soleklart at en slik sak som dette blir bragt ut av verden på en eller annen måte uten at det behöver sette vondt blod.»
Lillesand kommunale kino måtte for øvrig gjerne sende dem den ødelagte filmen, men de var ingen faginstans på ødelagte filmer og det var dermed usikkert hva de kunne hjelpe med. Landsforbundet rådet imidlertid Syvertsen til å ta kontakt med Statens Filmtekniske Nemnd.
Heller ikke nemnda viste seg å være riktig instans, men de gav råd om å engasjere en fagmann som kunne gjennomgå utstyret på kinoen. Fagmannen de hadde i tankene var den erfarne kinomaskinisten Alf Torjusen. Han arbeidet ved Aladdin Kino i Kristiansand og var også mangeårig medlem av Statens filmtekniske prøvenemnd.
Syvertsen fulgte nemndas råd, men resultatet var nok neppe det kinoformannen ønsket seg.
En begredelig rapport
25. januar 1955 kom kinomaskinist Torjusen til Lillesand for å undersøke kinoens maskin. Tre dager senere sendte han brev til Lillesand Kommunale Kino og orienterte om sine funn. For kinoen i Lillesand var ikke det spesielt hyggelig lesning.
«Maskinen var dårlig vedlikeholdt. Gammelt slagg av film satt fast på filmbane og valser som trengte ordentlig rensing og smöring. En valse av tre var svært slitt og bör fornyes. Andre valser var rustet. Skinnene i filmporten var slitte.»
Ifølge Torjusen var vedlikehold og renhold spesielt viktig når en skulle kjøre nye filmer. Disse var nemlig mer ømfintlige for riper. Torjusen mente derfor det var overveiende sannsynlig at det var kinoens maskin som hadde ødelagt filmen.
Noen dager senere fikk Torjusen også tilsendt den ødelagte filmen til gjennomkjøring, og 9. februar 1955 skrev han tilbake til Lillesand Kommunale Kino. «Har i dag kjört gjennem filmen og Kontrollert lydbåndet. Det viser sig at lydbåndet på samtlige akter er beskadiget. Ved lydpröven er skaden svært generende.» Dermed hadde en uavhengig instans støttet Fox Film A/S i deres syn på saken.
For kinoen i Lillesand var saken om den ødelagte filmen nok en påminnelse om at byen trengte en ny kino. I 1958 ble ny kino en realitet. Da åpnet nemlig «Teatret», et kulturbygg som i samtiden ble regnet som et av Sørlandets mest moderne.
Arkivet på KUBEN
På KUBEN i Arendal oppbevares dokumenter knyttet til den betente filmsaken. Materialet er en del av arkivet etter Lillesand kommune kalt KA0926-PK, Lillesand kommune. I tillegg til korrespondanse inneholder arkivet knyttet til kinoen blant annet møtebøker, planer og regnskap. På arkivportalen.no kan du får en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0926-PK, Lillesand kommune, 2, 10
Lillesands-Posten 22.10.1954
