Lillesandere som tok turen til sentrum lørdag 14. august 1976 ble møtt av et trist syn. I løpet av natten hadde byens ærverdige rådhus, en flott hvitmalt to-etasjers trebygningen i klassisk stil fra 1700-tallet, blitt omgjort til en branntomt. For selv om mesteparten av ytterveggene fortsatt stod igjen, hadde flammene slukt det meste av taket. I rådhusets vinduer og døråpninger vitnet brannsår om nattens herjinger.
Rådhusbrannen hadde sannsynligvis startet på loftet rundt kl. 01.30. En nabo hadde varslet brannvesenet da han hørte knitring i treverk fra naboeiendommen. Brannvesenet hadde vært raskt på pletten og fått kontroll på brannen. Brannmennene hadde pumpet sjøvann inn i bygningen og sikret at brannen ikke spredte seg. En spredning av brannen kunne fått katastrofale følger, da Lillesand var kjent for sin eldre trehusbebyggelse.
Lillesand Rådhuset ble bygget som privatbolig i 1734 av danske Christian Kjøbmand. I perioden fra rundt 1850 til 1948 hadde bygningen vært i familien Henschiens eie og var derfor også kjent under navnet Henschien-gården. Byggingen ble fredet i 1924. Lillesand kommune kjøpte eiendommen i 1948 og gjorde bygningen om til byens rådhus.
Allerede to dager etter brannen var ordfører Bjørgulf Aune ute i Agderposten og erklærte at rådhuset måtte bygges opp nøyaktig slik det hadde vært. Få dager senere vedtok formannskapet i Lillesand å oppnevne en plankomite til å forberede gjenoppbygging av rådhuset. Men ikke alt kunne erstattes. Store deler av kommunens arkiver hadde vært oppbevart i rådhuset. Og var det en ting som kunne gjøre uopprettelig skade på papir, så var det flammer og vann.
Arkivredningsarbeidet hadde startet umiddelbart etter at branntomta var sikret. Kommuneansatte og frivillige hadde brukt helgen på å bære brann- og vannskade dokumenter ut av bygningen. Arkivmaterialet ble plassert for tørking i lokalene til den nedlagte Lillesand Parkettfabrikk. Lokalene kom også til å fungerte som midlertidige kontorer for kommuneadministrasjonen.
Mandag 16. august fikk kommunen besøk av fylkesarkivar Torbjørn Låg fra Aust-Agder-Arkivet og statsarkivar Laurits Repstad fra Statsarkivet i Kristiansand. Arkivar Låg prøvde å få oversikt over arkivenes tilstand. Fylkesarkivaren konstaterte at arkivmaterialet som hadde blitt oppbevart i kjelleren og 1. etasje hadde klart seg bra, med unntak av en del vannskader.
I 2. etasje var situasjonen en annen. Her hadde flammene fått herje fritt. Det som hadde ligget fremme på kontorene hadde enten brent opp eller blitt kraftig brannskadet. Dette var arkiver av nyere dato som var brukt i pågående saksbehandling. Ellers hadde en del innsamlet materiale i forbindelse med bygdebokarbeidet gått tapt. Heldigvis hadde det dreid seg om kopier. Bedre hadde det gått med arkivene som hadde blitt oppbevart i arkiv- og protokollskap. Selv om ingen av skapene var brannsikre hadde det meste overlevd flammenes rov. Protokollene var brannskadd langs kantene, men var fortsatt lesbare.
I uken som fulgte bistod fylkesarkivar Låg og representanter fra Statsarkivet og Riksarkivet med å prøve å berge kommunens arkiver. Alt arkiv som var vannskadet måtte tørkes før det kunne gjennomgås og sorteres. Formannskaps- og kommunestyreprotokoller som hadde blitt brannskadet ble sendt til restaurering ved Statsarkivet i Kristiansand.
En senere gjennomgang viste at det heldigvis var mindre arkivmateriale som hadde gått tapt enn først fryktet. Samtidig ble det en vekker både for Lillesand og andre sørlandskommuner om at arkivmateriale måtte oppbevares i magasiner eller arkivskap som var sikret mot brann og fukt.
I februar 1979 kunne ordfører Bjørgulf Aune invitere til gjenåpning av et nyrestaurert Lillesand Rådhus. Takket være at oppmålingstegninger av rådhuset hadde vært oppbevart hos Riksantikvaren, hadde det vært mulig å bygge en tro kopi av rådhuset opp igjen. I 1984 ble Lillesand Rådhus hedret med det høythengende «Europa Nostra-diplomet» for bygningens fremtredende arkitektur. Europa Nostra var en internasjonal sammenslutning av organisasjoner opptatt av arkitektur. Det var svært sjeldent at en slik æresbevisning ble gitt til bygninger i Norge.
Arkivene etter Lillesand kommune befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivene dekker perioden fra 1837 og frem til 2000-tallet, og heldigvis overlevde mye av dette materialet brannen i 1976. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. Fylkesarkivar Torbjørn Lågs befaringsrapport og fotografier tatt etter rådhusbrannen i 1976 inngår i Aust-Agdet-Arkivets arkiv. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2552 Aust-Agder-Arkivet, L0054
Agderposten 16.08.1976, 17.08.1976, 03.02.1979
