Sommeren 1640 foregikk et dramatisk sjøslag på Sørlandet. I Homborsund ble et mindre fransk kaperskip fra Dunkerque angrepet av et større hollandsk marineskip. Hollenderne var overlegne. Franskmennene satte fyr på sitt eget skip og flyktet mot Lillesand. I Lillesand ble de jaktet på av hollandske soldater. Flere ble drept. Det ble også Jacob Justssøn Wulff – handelsmannen som ofte er regnet som Lillesands første beboer.
Jacob Justssøn Wulff ble født rundt 1600 og kom opprinnelig fra Fredrikstad. Han livnærte seg som skipsfører og handelsmann, og i 1630 bosatte han seg i Grimstad. Tre år senere flyttet han til Sanden, som senere ble navngitt Lillesand. Jacob Justssøn regnes ofte som Lillesands første beboer, men han var ikke den eneste som bodde på Sanden i 1630-årene.
Lillesands første beboere
I følge en skatteliste fra 1610, skal en husmann ved navn Jens smed ha bodd på Sanden dette året. Trolig bodde han der sammen med sin familie. I 1610 er det derfor ikke utenkelig at Sandens befolkning utgjorde et sted mellom 2 og 10 personer.
Da Jacob Justssøn bosatte seg på Sanden i 1633, var han gift med prestedatteren Agnete Lauritsdatter. Sammen hadde de fire barn. Familien hadde også flere tjenere. På Sanden ble det bygget våningshus og brygge med sjøbu. Det ble også murt opp et bryggerhus.
På Sanden drev Jacob Justssøn handelsvirksomhet. I tillegg hadde han en åker på Tingsaker, samt flere husdyr. Jacob Justssøn hadde også flere offentlige verv. Han fungerte som visetollvisitør og lagrettemann. Jacob Justssøn spilte en viktig rolle i å utvikle området til det vi dag kjenner som byen Lillesand. For på 1630-tallet fantes det ingen byer på Sørlandet.
Et område med ladesteder og uthavner
Det var først da den dansk-norske kong Christian 4. bestemte å anlegge byen Kristiansand i 1641, at Sørlandet fikk sin første by. Bakgrunnen for bydannelsen var å gi den dansk-norske kongemakten kontroll over handelsvirksomheten i området. Langs kysten av Sørlandet var det nemlig stor handelsaktivitet.
Sørlandsk tømmer var en ettertraktet handelsvare og hollenderne var ivrige kjøpere. Mange hollandske skuter fant veien til kysten av Sørlandet. Her kjøpte de tømmer og andre varer fra bønder og handelsfolk. Handelsvirksomheten la grunnlag for små tettsteder.
Ved uthavnene kunne skutene finne ly og mannskapene slukke tørsten på vertshus. Ved ladestedene kunne de laste tømmer, som videre ble fraktet til det skogfattige Holland. Holland var på 1600-tallet en økonomisk og maritim stormakt, men det var det ikke alle som likte.
Krig og sjørøveri
Den protestantiske reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet, skapte dype splittelser i Europa. Nederlandene var på denne tiden en del av det katolske Spania, men etter reformasjonen ble en stor del av befolkningen protestantisk. Det likte den spanske kongemakten dårlig og mange protestanter ble forfulgt.
Misnøyen med det spanske styret økte, og i 1568 startet den nederlandske uavhengighetskrigen. Krigen ble langvarig og varte helt frem til 1648. For å svekke den nederlandske handelsvirksomheten, støttet spanjolene sjørøveri av nederlandske handelsskip.
Statsstøttet sjørøveri ble kalt for kaperfart. I krig var det mange fartøy som livnærte seg på denne farten. Flere av dem kom fra den franske byen Dunkerque.
Dunkerque lå under spansk styre og her bygde spanjolene opp en marinebase. Fra Dunkerque ble det sendt ut mange mindre fregatter. Fregattene jaktet både i Nordsjøen og i Skagerak, og flere fant veien til kysten av Sørlandet.
Langs sørlandskysten var det mange lune viker. Her kunne kaperskipene ligge å vente på sitt bytte. Sommeren 1640 lå et av dem i Homborsund.
Fra jeger til bytte
I havnen ved Homborsund hadde en fransk fregatt fra Dunkerque lagt seg til. 22. juli 1640 fikk de imidlertid se et fremmed skip nærme seg. Det var hollandsk, men det var ikke et handelsskip.
Langs sørlandskysten var det nemlig ikke bare kaperskip på jakt. Et hollandsk krigsskip med over 30 kanoner og et mannskap på 100, hadde oppdaget det lille kaperskipet. Hollenderne åpnet straks ild.
Den franske kaperkapteinen innså at skipet hans hadde små sjanser til å unnslippe. Mannskapet satte derfor fyr på sitt eget skip, før de flyktet sørover. På Sanden ble de imidlertid innhentet av hollenderne.
Blodbad på Sanden
Om kvelden nådde franskmennene Jacob Justssøn på Sanden. Huseieren gav noen av dem mat. Nede på bryggen ble han tilbudt å kjøpe deres geværer. Men før det ble noen handel kom hollenderne.
Uten advarsel åpnet de hollandske soldatene ild. Flere av franskmennene ble drept. Det samme ble en lokal fisker og Jacob Justssøn.
Fiskeren ble skutt sittende i sin fiskebåt, mens Jacob Justssøn ble skutt på bryggen. Hans enke beskrev senere dødsfallet som spesielt brutalt. Halve hodet ble skutt av, og hjernen skal ha blitt liggende på bryggen. Hollenderne dro videre fra hus til hus på jakt etter franskmenn. I flere av husene tok de også med seg verdisaker.
Hollendernes brutale framferd på Sanden skapte stor oppstandelse og noen dager etter ble det holdt vitneavhør. Vitneavhøret ble nedskrevet. Senere ble det produsert en avskrift som i dag eksisterer som dokumentasjon på den dramatiske hendelsen en julidag i 1640. Et annet sted en finner avtrykk etter det fatale angrepet, er i Jacob Justssøns almanakk.
Jacob Justssøns almanakk på KUBEN
Jacob Justssøn førte en almanakk. Almanakken brukte han både som dagbok og til forretningsnotater. Almanakken strekker seg fra 1628 og frem til 1640, og gir dermed et unikt innblikk i hverdagslivet langs kysten i hollendertiden.
22. juli 1640 er det imidlertid ikke Jacob Justssøn som har skrevet i den, men hans kone. «Den 22 julijus døde sallig Jackob Jostsønn. Gud giffue hannem dett euige liff wed alle Gudz vdualde». Almanakken er en del av den såkalte Personaliasamlingen, PA-1435, Personalia, og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1435, Personalia L0479
Arkiv PA-2541, Kartsamlingene T02 L0036
Ellefsen, Terje: Jakob Justssøn Ulvs almanakk 1628-1641. Vestre Moland og Lillesand Historielag Årsskrift nr. 15
Ellefsen, Terje: Vitneprov på Sanden i 1640. Vestre Moland og Lillesand Historielag Årsskrift nr. 16
Høegh-Omdal, Anne Sophie: 22. juli 1640 – Krigsdrama i Lillesand havn. Lillesands-Posten 20.07.2012
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederlands_historie besøkt 16.06.2022
