For 150 år siden var foreldre like glad i å vise fram sine barn som folk er i dag. Fototeknologien var i midlertid ikke utviklet nok til å kunne ta skarpe foto av objekt i bevegelse. Et klart bilde var nemlig avhengig av at den avbildete satt i ro i alt fra 60 til 90 sekunder. Dette skapte hodebry for fotografene som skulle avfotografere spedbarn.
Mødrene er ofte de første man tar kontakt med når et spedbarn er urolig. Dette forstod også fotografene. Mor ble derfor en essensiell del av barnefoto på 1800-tallet, selv om man kanskje ikke ser det med det første.
En langsom prosess
Da fotografiet først ble oppfunnet, var det en lang prosess fra øyeblikket man knipset fotografiet, til det var klart til framvisning. I dag har man fotografiet klart momentant etter å ha tatt det. Og man kan øyeblikkelig ta en vurdering om man er fornøyd med resultatet eller ikke. For 150 år siden eksisterte fotografiet kun fysisk som tin, papir eller glassplater.
Fotografiet ble til ved å eksponere glass- eller tinplater med lys og ved å «printe» et fotografi på platene. Utfordringen var at glassplatene, som var de første versjonene av negativer, ikke var spesielt lysfølsomme. Dermed var den avbildete nødt til å sitte i ro under en lang eksponeringstid for å få et klart bilde.
Fotografiet blir mer tilgjengelig
Ettersom teknologien utviklet seg utover 1800-tallet ble fotografiet tilgjengelig for en større andel av befolkningen. Middelklassen og de øvre klassene fotograferte seg selv hyppig fra de var barn til de ble eldre og delte ut fotografiene til familie og venner. Spesielle anledninger som konfirmasjon, forlovelse og bryllup var viktig å dokumentere, samt andre gladnyheter som for eksempel fødselen av et nytt barn.
Som løsning på problemet med lang eksponeringstid, ble mor og far bedt om å sitte sammen med barnet for å trøste og roe det ned. Det var for øvrig flere foreldre som ønsket å ha kun barnet i fokus, til dels på grunn av den høye barnedødeligheten på 1800-tallet. Det var viktig å kunne ha et kjært minne av barnet i tilfelle det døde før det nådde voksen alder. Fotografene måtte tenke nytt og oppfant et stativ som kunne holde unge barn i ro. Dette løste bare delvis problemet. Stativet kunne ikke brukes på de aller minste.
«Hidden mother photography»
Dermed ble en ny metode skapt. En metode som i dag er kjent som en genre av viktorianske fotografier – nemlig Hidden mother photography, eller skjulte mødre. Mødre ble sneket inn i fotografiet sammen med barna for å holde de oppreist og fast. De ble kamuflert som møbler, skjult bak stoler, lekehester, gardiner, pledd og enkelte ganger til og med forsøkt retusjert bort.
Ofte kan man se svevende hender eller skjørtekanter som stikker ut i bakgrunnen av fotografiet der mor forsøker å gjemme seg. I enkelte bilder er mor så godt skjult at du så vidt kan skimte henne. I andre tilfeller er det brukt så lite tid på å forsøkte å skjule mor, at sluttresultatet kan virke nærmest komisk.
På KUBEN i Arendal har vi flere eksemplarer av hidden mother photography der vi kan se mødre demonstrere flere svært ulike nivåer kamuflasje skills fra innlysende tilstedeværelse til fullstendig usynlighet. Fotografiene er del av serie PA-2418, Portrettsamlingen og er tilgjengelig på agderbilder.no med emneordet «Hidden mother photography».
Skrevet av Ida Marina Pedersen, arkivmedarbeider, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2418, Portrettsamlingen
https://www.fastcompany.com/3023032/these-victorian-baby-pictures-are-filled-with-hidden-people
https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/art/features/she-s-behind-you-hidden-mothers-late-19th-century-equivalent-selfie-8969908.html
https://docplayer.net/138908899-Lee-marks-john-deprez-the-hidden-presence-venti-13.html
http://lenscratch.com/2018/10/laura-larson-hidden-mother-interview/
