Forhandlingsprotokoll for Sætesdals kreds av Norges socialdemokratiske arbeiderparti s. 1

Da revolusjonstankene nådde Setesdal

På nyåret i 1921 hadde tankene om politisk revolusjon fått fotfeste i Det norske arbeiderparti. Men flere av medlemmene ønsket ikke revolusjonen velkommen. Flere brøt ut av partiet. Det skjedde også i Setesdal.

Revolusjonen som fant sted i Russland i 1917 skapte politiske bølger flere steder i verden. Det gamle tsardømmet ble fjernet, kommunistene var på offensiven og Russland ble kastet ut i en borgerkrig mellom de røde og de hvite. For kommunistene var målet å fjerne kapitalismen og innføre et kommunistisk samfunn. En antok også at begivenhetene i Russland kun var starten. Revolusjonen ville spre seg til flere land. Borgerkriger ville komme og kommunismen ville til slutt gå seirende ut.

I mars 1919 ble verdensorganisasjonen Komintern etablert. Komintern skulle fremme revolusjonen internasjonalt og bestod av nasjonale kommunistiske partier. Et av partiene som i 1919 meldte seg inn i den nye organisasjonen var Det norske arbeiderparti.

Allerede før den første verdenskrig (1914 – 1918) var det krefter innen den norske arbeiderbevegelsen som ivret etter en revolusjonær agenda. I kampen for et sosialistisk samfunn, måtte revolusjon være tillatt. En av frontfigurene bak denne linjen var Martin Tranmæl. Men ikke alle delte dette synet. Flere mente fortsatt at arbeiderbevegelsen måtte holde seg innenfor parlamentariske spilleregler. Sosialisme skulle oppnås gjennom reform og ikke revolusjon.

Etter den russiske revolusjon i 1917 ble frontene spissere. Arbeiderpartiet ble mer og mer radikalisert, og i 1920 begynte reformistene i partiet å få nok. Sommeren 1920 ble de såkalte Moskvatesene vedtatt på Komintern sin verdenskongress. Tesene proklamerte at en verdensrevolusjon var nært forestående og at den internasjonale arbeiderbevegelsen måtte følge i russernes fotspor.

I Det norske arbeiderparti skapte tesene splid. Et flertall i partiet ønsket å vedta flere av tesene på det kommende landsmøte. For mindretallet betydde det et brudd med moderpartiet. 15. januar 1921 stiftet utbryterne Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. En av de mest fremtredende medlemmene i det nye partiet var Michael Puntervold fra Grimstad.

Splittelsen i Arbeiderpartiet sentralt skapte også ringvirkninger lokalt. I Setesdal møtte utbryterne til møte vinteren 1921. Representanter fra arbeiderpartiene i Evje, Hornnes og Årdal var til stede. Det samme var en utsending fra sentralstyret i det nyetablerte partiet. Utsendingen var ikke hvem som helst.

Parti av Byglandsfjord, rutebåt ved kai

Til å overvære møtet hadde sentralstyret sendt veteranen Einar Li (1880 – 1955). Li var utdannet siviløkonom og en av pionerene innen norsk arbeiderbevegelse. På grunn av sin motstand mot militær verneplikt, ble han kjent som Norges første militærnekter. I 1921 var han imidlertid direktør for Norges Byforbund (dagens KS) og redaktør for Kommunalt Tidsskrift. Felles for alle møtedeltagerne, var at de ikke støttet en politisk revolusjon.

«Aar 1921 den 20. februar samledes de repræsentanter, som princippielt var imot avgjørelsen i Sætesdals kreds arbeiderpartis aarsmøte, om at godkjende Moskvatesene, for at konstituere Sætesdals socialdemokratiske arbeiderparti i tilslutning til Norges socialdemokratiske arbeiderparti.» Slik starter forhandlingsprotokollen til det som skulle bli et nytt partipolitisk lokallag.

Oskar Olsen fra Byglandsfjord ble valgt til møteleder, mens Torvald Omdal fra Evje fikk rollen som referent. Etter en kort diskusjon ble Sætesdals kreds av Norges socialdemokratiske arbeiderparti konstituert og foreningens lover vedtatt.

Forhandlingsprotokoll for Sætesdals kreds av Norges socialdemokratiske arbeiderparti s. 1

Deretter ble det foretatt valg av lokallagets tillitspersoner. Oskar Olsen ble valgt til formann. Torvald Omdal ble kasserer og Hans Olsen fikk rollen som sekretær. Videre valgtes Torstein Saaghus og Tellef F. Moseid til styremedlemmer.

Til slutt holdt Li og den nye formann Olsen taler til stor begeistring blant møtedeltagerne, og som ifølge referenten «ga løfte om held og fremgang» for den nye organisasjonen. Det nye partiet skulle imidlertid få en kort historie.

Arbeiderpartiets tilknytning til Komintern skulle de neste årene fortsette å skape splid. Den internasjonale organisasjonen ønsket at samtlige av dets betingelser ble fulgt til punkt og prikke. Dette var det flere i Arbeiderpartiet som ikke kunne godta. I 1923 meldte partiet seg ut av Komintern. Et mindretall ønsket fortsatt å være medlem. Disse brøt ut og startet Norges Kommunistiske Parti(NKP). NKP skulle fortsette som et eget parti, men de gamle meningsmotstanderne som gikk hver for seg i 1921 skulle finne sammen igjen.

I 1927 ble Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti innlemmet i Det norske Arbeiderparti. Sammenslåingen ble en umiddelbar suksess. Ved valget i 1927 fikk partiet 36 % av stemmene og den første arbeiderregjering var et faktum.

På KUBEN i Arendal finnes flere avtrykk etter splittelsen av arbeiderpartiet i 1921 deriblant i arkivet etter Sætesdals kreds av Norges socialdemokratiske arbeiderparti. Arkivet består av foreningens møtebok samt diverse dokumenter knyttet til Norges socialdemokratiske arbeiderparti. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-2287, Sætesdalens Kreds av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti A L0001
Arkiv PA-2412, Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder

https://snl.no/Den_russiske_revolusjon besøkt 20.08.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiets_partisamling_i_1927 besøkt 20.08.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Li besøkt 20.08.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Splittelsene_i_Arbeiderpartiet_1918–1923 besøkt 20.08.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Puntervold besøkt 23.08.2021

Kommentarfelt