Den 9. november 1935 var Aust-Agder kledd til fest. Flere fremtredende personer med Kong Haakon, kronprins Olav og statsminister Nygaardsvold i spissen var ventet til fylket. Sørlandsbanen skulle åpnes og til tross for regnvær hadde tusenvis av mennesker samlet seg for å ønske kongetoget velkommen.
Ved Gjerstad stasjon ble de reisende ønsket velkommen til Aust-Agder av fylkesmann Pedersen. En stor folkemengde var møtt frem og fylkesmannen understreket engasjementet for den nye jernbanen i sin tale: «Det er i dag en merkedag i fylkets historie og fylket bringer storting og regjering vår hjerteligste takk. Omkring i fylkets bygder hersker glede og tilfredshet med at fylket i dag med jernhånd er knyttet til de øvrige land». Etter seks minutter i Gjerstad gikk turen videre til Vegårshei.
Til Vegårshei og Nelaug
På Vegårshei stasjon stod ordfører Sommerset og fremførte bygdas takk og forhåpninger til den nye jernbanen. «Jeg vil uttale håpet om at Sørlandsbanen vil føre til et rikere Norge og at der vil følge velstand for distriktet i Sørlandsbanens spor.»
I Nelaug ventet Arendals ordfører Niels Sødring Barth. Sammen med distriktssjef Berner, skulle han bli med toget til banens ende – Arendal jernbanestasjon. Som sild i tønne stod tusenvis av mennesker samlet for å overvære den historiske begivenheten. Presis klokken 15:10 rullet åpningstoget inn på stasjonen.
Ankomst Arendal
Toget hadde knapt nok stanset før konge og kronprins hoppet ned på perrongen. Ordfører Barth tok plass ved talerstolen og også han understreket togets historiske betydning:
«Det tog som nettop har brust inn på stasjonen er et merkelig tog. Det vil bli et historisk tog i byens analer … Og dette tog har fra sine stålskinner sunget ut at det hastet til Arendal idag for å slå fast at fra idag av er Arendal knyttet til hovedstaden og vårt land ellers med et bredt ubrutt stålbånd.»
Selv om toget denne dagen hadde hastet til Arendal, hadde byggingen av banen tatt lang tid.
De første forsøk
Allerede på midten av 1800-tallet begynte det å dukke opp spredte jernbanekomiteer som ønsket å undersøke muligheten for å knytte sammen landområder med jernbane. I 1874 ble det gjort forsøk på å samle de spredte kreftene til et felles løft for en lengre stambane. Den 7. september ble det holdt et stort jernbanemøte i Kragerø der representanter for kommuner mellom Skien og Stavanger møttes for å drøfte saken. Resultatet ble dannelsen av en komité, Centralkomiteen, som skulle jobbe videre mot regjeringen for å få saken utredet.
Arbeidet med å utrede banen, som på den tiden ble omtalt som Vestlandsbanen, var imidlertid utfordrende og ikke minst tidkrevende. I starten var Vestlandsbanen tenkt som en kystbane, men snart kom kravet om at den heller burde legges som en innlandsbane. I tillegg til interne dragkamper om valg av trasé, konkurrerte også Vestlandsbanen med andre jernbanestrekninger i Norge. Jernbanebygging var dyrt, det var flere distrikter som kjempet for en jernbane, og en bane gjennom Sørlandet ble ikke prioritert.
I 1908 skulle Stortinget vedta en ny jernbaneplan. På Sørlandet var det store forhåpninger om at myndighetene ville prioritere en jernbane gjennom landsdelen, men også denne gangen ble en annen bane prioritert, nemlig Dovrebanen. Samtidig vedtok Stortinget å bevilge penger til en linje mellom Kongsberg og Neslandsvatn, og dermed var et lite, men likevel viktig skritt for en fremtidig sørlandsbane tatt.
Fra Vestlandsbanen til Sørlandsbanen
Fem år senere, i 1913, vedtok Stortinget å døpe Vestlandsbanen om til Sørlandsbanen og i 1922 åpnet den første strekningen av selve Sørlandsbanen, da jernbanelinjen mellom Nordagutu og Gvarv åpnet 18. desember. Deretter gikk det slag i slag og 10. november 1935 åpnet strekningen Neslandsvatn – Nelaug med sidespor ned til Arendal.
Selv om mange hadde store forhåpninger til den nye jernbanen, var det ikke alle som var like positive. I anledning åpningen foretok Agderposten en spørrerunde om hva ulike personer forventet av Sørlandsbanen. Lensmann Guttorm Fløistad ventet seg svært lite av banen i «bilenes, flyets og de moderne dampskibes tidsalder». Grosserer H. Gjermundsen i Risør mente at banen faktisk ville «ødelegge kystrutene som vi virkelig har bruk for».
Heller ikke ordfører Barth var kun positiv. Selv om Sørlandsbanen i 1935 hadde sin endestasjon i Arendal, skulle den jo bygges videre vestover, og strekningen fra Nelaug til Arendal var jo tross alt et sidespor. «Når vi om ca 3 år har den store stambane løpende like til centrum av Kristiansand, så er vi allerede handicaped».
21. juni 1938 var det Kristiansands ordfører Rudolf Peersen sin tur til å ønske kongetoget velkommen, da Sørlandsbanen nå hadde nådd Sørlandets hovedstad. Fem år senere, 1. mars 1943, åpnet siste del av banen mot Stavanger og 1. mai 1944 åpnet hele Sørlandsbanen for normal drift. Da var verken konge eller kronprins til stede, men representanter fra en tysk okkupasjonsmakt.
Festmiddag på rådhuset
I Arendal 9. november 1935 var det nok neppe noen som tenkte på en fremtidig tysk okkupasjon. I anledning Sørlandsbanens åpning inviterte Arendal kommune til festmiddag på Arendal rådhus. Rundt 140 herrer var invitert deriblant konge og kronprins. På menyen stod blant annet oksehalesuppe, hummer og fylt Mortensgås. Ved desserten var det tid for taler. Ordfører Barth talte for kongen, mens kongen holdt sin tale for Arendal.
I sin tale fortalte kong Haakon om sine tidligere besøk til Arendal og ikke minst om sin kjærlighet til byen. «Det er ganske riktig at jeg har en klokkerkjærlighet til byen Arendal, men i min ophøiede stilling har jeg ikke lov til å gjøre forskjell, så jeg elsker alle byer like meget».
Det ble en flott fest, og først etter at klokken var passert midnatt forlot kongen og kronprinsen rådhuset. En stor mengde mennesker hadde samlet seg for å vinke gjestene farvel, og en time over midnatt dro kongetoget ut fra Arendal stasjon mens hurrarop runget ut i natten.
Arkiv på KUBEN
Bildene fra åpningen av Sørlandsbanen i 1935 er en del av en fotosamling kalt Stedbildesamlingen og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. På KUBEN oppbevares også programmet for åpningsfesten på Arendal rådhus. Videre kan en i flere av de kommunale arkivene finne saksdokumenter knyttet til planleggingen av Sørlandsbanen. Samtlige arkiver er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2405, Stedsbildesamlingen
Lorentzen, R.A.: Minnerverket om Sørlandsbanen. Stavanger 1949
Agderposten 09.11.1935, 11.11.1935, 22.06.1938
https://no.wikipedia.org/wiki/Sørlandsbanen
