På 1960-tallet dominerte norske utøvere hoppsporten. Under den den tysk-østerrikske hoppuka i 1962/63 vant verdensmester Toralf Engan overlegent. Torbjørn Yggeseth kapret andreplassen, mens Torgeir Brandtzæg ble nummer fem. Søndag 3. februar 1963 skulle de berømte tre T-ene igjen konkurrere. Denne gangen i Nygårdsbakken i Arendal.
Nygårdsbakken i Arendal var en populær bakke. Hoppbakken var en av kun tre bakker som ble valgt ut som prøvebakke foran OL i Oslo i 1952. Bakkens historie går imidlertid lengre tilbake i tid.
Den første Nygårdsbakken
Den første Nygårdsbakken ble åpnet i 1917. Bakken ble etablert av idrettsklubben Grane som ønsket å revitalisere skisporten i klubben. Bakken ble en stor suksess. Både på 1920- og 1930-tallet ble det arrangert flere renn, der de lokale hopperne fra Grane presterte godt. Så kom krigen.
Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 ble klubbenes idrettsarrangementer forbudt. Uten bruk og vedlikehold, var Nygårdsbakken en av flere idrettsanlegg som forfalt. Da krigen endelig tok slutt, var den stolte Nygårdsbakken redusert til en plankehaug.
Idrettsklubben Grane vurderte det som håpløst å bygge opp den gamle. Men et steinkast unna så de muligheter til å bygge opp noe nytt.
Bakken gjenoppstår
I 1946 kunne Grane legge frem planer for en ny og større bakke ved siden av den gamle. To år senere var den ferdig. Bakken ble anlagt rundt 50 meter unna den gamle og skulle tåle hopp på rundt 65 meter.
2. januar 1949 var det klart for landsrenn i den nye bakken, men rennet måtte avlyses grunnet snømangel. Derfor ble ikke bakken formelt åpnet før året etter. 13. februar 1950 inviterte Grane til åpningsrenn med over 100 deltagere.
De neste årene ble det arrangert flere renn i bakken, men 23. juli 1954 rammet katastrofen. En eksplosjonsartet brann ødela store deler av bakken. Heldigvis ble hoppbakken raskt gjenreist. Utover på 1950- og 1960-tallet var Nygårdsbakken en populær bakke. Både for lokale utøvere, men også for nasjonale storheter. Flere landsrenn ble arrangert, og 3. februar var bakken klargjort for et nytt renn.
Landsrennet 3. februar 1963
Til tross for at EM på skøyter foregikk i Sverige samme dag, hadde rundt 4 000 mennesker samlet seg ved Nygårdsbakken denne søndagen. Forventningene var store. Spesielt når tre av verdens beste hoppere skulle ut å sveve.
De tre norske hoppessene sviktet ikke, selv om starten ikke var den beste. Engan hadde ikke hatt et fall på flere år, men i første omgang gjorde han nettopp det. Falle gjorde også Yggeseth. Bedre gikk det i 2. og 3. omgang.
Alle tre viste sin klasse. Engan trakk igjen det lengste strået. Med et hopp på 64 meter vant han foran Yggeseth, mens Brandtzæg kom på 3. plass. Likevel ble ikke Nygårdsrennet ansett som en suksess.
Dårlig vær og dårlige hoppere
Ifølge Agderpostens utsendte, ble ikke hopprennet den suksessen en hadde håpet på. Været var surt, men det som var mest skuffende var den dårlige hoppkvaliteten.
De tre T-ene leverte, men i de lavere klasser ble hoppene for korte. I følge Agderposten var det litt for mange hoppere som strengt tatt ikke hadde noe å gjøre i en stor bakke. Med mange hopp under 40 meter, gikk det utover underholdningsverdien.
En måned senere var det igjen klart for et Nygårdsrenn. Denne gangen kunne publikum glede seg over strålende vær. I tillegg fikk de se hopping i særklasse.
Engan setter bakkerekord
Lørdag 2. mars inviterte Grane til nok et landsrenn. Verken Yggeseth eller Brandtzæg stilte til start, men Engan var igjen på plass i Nygårdsbakken. I flott vintervær fikk publikum se flere gode hopp. Best igjen var Engan.
Under første omgang landet han på 63 meter. I andre omgang gikk hoppet en halv meter kortere, men i siste omgang klinket han til. Engan hoppet bakken ned. Han landet ikke før han hadde nådd 71, 5 meter og satte dermed ny bakkerekord.
Engans hopp var også veldig stilfullt. Av tre dommere ble han belønnet med 20 i stil. Til tross for gode hopp og godt vær, ble ikke rennet noen publikumssuksess. Under 1 000 tilskuere hadde denne dagen tatt turen til Nygårdsbakken.
Nygårdsbakken legges ned
De neste tiårene ble det arrangert flere hopprenn i Nygårdsbakken, men bakkens storhets tid var forbi. Ustabile vintre på Sørlandet skapte problemer. I tillegg krevde utviklingen av hoppsporten stadige større og mer moderne anlegg.
De store skirennene uteble. På 1970-tallet begynte det å gå flere år mellom vært hopprenn. I 1980 vurderte Grane å rive hoppbakken. Bakken var blitt for kostbar å drive. Fremfor rivning ble Nygårdsbakken overtatt av Arendal kommune.
Høsten 1981 var det stor aktivitet for å gjøre bakken i stand. Den kommunale hjelpen var imidlertid ikke nok til å redde anlegget. Siste hoppkonkurranse ble avholdt i 1987 og i 1999 ble hoppbakken revet.
Avtrykk etter Nygårdsrennet i 1963
De norske hoppheltene på 1960-tallet gjorde inntrykk på flere. En av dem var Hans Henrik Gauslaa fra Arendal. På gutterommet hans hang en plakat over landsrennet i Nygårdsbakken 3. februar 1963. Plakaten var blitt signert av blant annet de tre berømte T-ene.
I dag oppbevares plakaten på KUBEN i Arendal og er registrert som et eget arkiv kalt PA-3013, Nygårdsrennet 1963. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-3013, Nygårdsrennet 1963
Christensen, Jens P. Et århundre med Grane. Idrettsklubben Granes historie 2002 – 2007
Frøstrup, Johan Christian. Arendal Byleksikon. 2017
Agder 04.02.1963
Agderposten 28.08.1945, 05.11.1945, 17.10.1946, 26.04.1948, 25.10.1948, 22.12.1948, 10.02.1950, 24.07.1954, 04.02.1963, 04.03.1963, 10.02.1977, 10.05.1980, 23.10.1980, 27.10.1981, 21.11.1981
Helgeland Arbeiderblad 11.01.1963
Helgelands Blad 07.01.1963
