Det Norske Veritas – for sikkerhet til sjøs

I 1869 fikk skonnerten Fergus og briggen Congal utstedt klassifikasjonssertifikater av selskapet Det Norske Veritas (DNV). De nybygde skipene tilhørte rederfamilien Pedersen som holdt til på Fevik. Flere generasjoner i familien var redere, og de ulike medlemmene eide skip både sammen og alene. Minst to av kvinnene i familien tok over rederansvaret da mennene deres døde. Dette kan man se i to av sertifikatene, hvor henholdsvis «Hr. O. Pedersens Enke» og «Hr. Chr. Pedersens Enke» var oppført som eiere av skipene. Klassifiseringssertifikater utstedt i Norge var i 1869 et relativt nytt fenomen. DNV ble opprettet i 1864 da flere norske sjøforsikringsforeninger, deriblant Agders Gjensidige Assuranceselskab, gikk sammen for å få på plass felles skipsklassifikasjoner som skulle fungere som et utgangspunkt for forsikringsarbeidet. DNV sin oppgave var å inspisere og klassifisere skip etter regler foreningene hadde blitt enige om. DNV ble opprettet i kjølvannet av opphevelsen av Navigasjonsakten i 1849. Opphevelsen førte til økte muligheter for internasjonal fraktfart og la grunnlag for vekst i den norske handelsflåten. På grunn av den raske utviklingen var behovet for standardiserte prinsipper for forsikring og klassifikasjon av skip stort. Til nå hadde norske rederier søkt utenlands for å skaffe sertifikater, men fra 1864 overtok DNV det norske markedet. Klassifikasjonssertifikater ble brukt som dokumentasjon på at skipet var sjødyktig, at det egnet seg på vannet. Dokumentasjonen ble brukt i den internasjonale handelen, og var viktig for å få befraktningsoppdrag. Sertifikatet inneholdt navn på skipet, drektighet, hvem som eide skipet, når og hvor det ble bygd, samt hvilken klasse og bæreevne skipet hadde. Sertifikatet hadde også en begrensning på hvor mange år dokumentet var gyldig, før rederiet måtte søke om nytt. (Arkivref: PA-2832, Christian Pedersens rederi).

Det var skipsreder og stortingspolitiker Morten Smith-Petersen (1817-1872) fra Grimstad som var en av foregangsmennene for opprettelsen av et norsk klassifiseringsselskap. Han hadde jobbet for det siden 1856 etter en avisfeide med det franske Bureau Veritas representant i Norge. Mange norske skipseiere mente det franske klassifiseringsselskapet tok seg for godt betalt, og at reglene deres ikke var godt nok tilpasset norske forhold. Den 15. juni 1864 ble Smith-Petersens ønske oppfylt da DNV ble etablert med Hans Eleonardus Møller som første formann. DNVs formål var ”at tilveiebringe en paalidelig og ensartet Klassifikation og Taxation af norske Skibe”. Da Møller døde i 1867 overtok Smith-Petersen rollen som formann. Selv om DNV i starten ikke ble akseptert av landets største assuranseforening, Skibsassuranceforeningen i Arendal, ble selskapet raskt akseptert av de fleste norske assurandørene. I løpet av få år gikk DNV fra å dekke et norsk marked, til å bli en internasjonal aktør med hele verden som arbeidsområde. I løpet av de neste 150 år utviklet DNV seg til å bli verdensledende. I 2013 slo de seg sammen med Germanischer Lloyd (GL), og ble dermed et av verdens største. GL og DNV hadde en lang historie sammen og hadde samarbeidet helt fra stiftelsen av Germanischer Lloyd i 1867.  Det nye selskapet, DNV GL, var i stiftelsesåret engasjert i over 100 land, og hadde rundt 15 000 ansatte. I 2016 ble det åpnet en utstilling ved Aust-Agder sjøfartsmuseum i Grimstad med temaet Morten Smith-Petersen og Det Norske Veritas.

Klassifikasjonssertifikatene til skipene Fergus og Congal er en del av arkivet etter familien Pedersen, som oppbevares på KUBEN i Arendal. Arkivet er foreløpig under ordning, men vil etter hvert bli tilgjengelig på KUBENs lesesal. I tillegg til klassifikasjonssertifikater inneholder arkivet korrespondanse, skipstegninger og annet knyttet til familien Pedersens rederivirksomhet.

Kommentarfelt