Den 21. januar 1893 ble det inngått en kontrakt om bygging av et seilskip. Skuta skulle bygges ved Johan Henrik Jørgensens verft på Fevik og var skipsbyggmesterens største skip. Det skulle også vise seg å bli et av de siste store seiltreskipene bygget i distriktet.

Johan Henrik Jørgensen (1855 – 1930) vokste opp på Grefstad i Fjære. Moren var Helje Olsdatter Ribe (1808 – 1882) og faren var gårdbruker og skipsbyggmester Jørgen Olsen Grefstad (1800 – 1879). Selv om faren var skipsbyggmester, var det ikke gitt at Johan Henrik skulle følge i farens fotspor.

Skipsbygging var et hardt og fysisk arbeid, og Johan Jørgens eldre brødre mente unggutten ikke var sterk nok til å drive med skipsarbeid. Johan Jørgen startet på Dahlske skole. Han tok også arbeid hos sin eldre bror Jørgen som drev rederi og krambod. Etter noen år viste det seg imidlertid at også Johan Henrik var skikket for verftarbeid.

På Fevik gjennomgikk han den obligatoriske læretiden. Deretter gikk turen til Chalmerske Institut i Gøteborg for utdannelse innen skipskonstruksjon og tegning. I 1879 var Johan Henrik 24 år og klar for å sjøsette sitt første skip. Skuta ble navngitt «Ruth», den var blitt bygget ved farens verft på Fevik og reder var broren Jørgen. De neste årene bygget Johan Henrik et titalls skuter deriblant barkskipene «Congo» i 1886, «Guldax» i 1889, «Queen» i 1891, «Linnea» i 1892 og «Njørd» i 1893. I 1893 inngikk han kontrakt om bygging av sitt hittil største skip.

«Jeg Johan Jørgensen Grebstad selger herved til hr N Thue Johnsen m. Flere et Skibsskrog, som jeg bygger paa eget Skibsverft i Fævig og formener at kunne levere paa Vand i juni 1894 for min Regning og Risico.» Skipet skulle bygges etter tegninger av barken «Queen», men nybygget skulle gjøres ½ fot bredere og tre spant lengre. Da skipet var ferdig, målte det nesten 60 meter og rommet hele 943 bruttotonn.

Skipets reder var N. Thue Johnsen fra Grimstad som tidligere hadde fått bygget både «Queen», «Linnea» og «Njørd» ved Johan Henrik sitt verft. Den nybygde barken «Elieser» kom de neste årene til å gå i langfart til fjerne steder som Australia, men tidene var vanskelige.

Konkurransen fra skip bygget av jern og stål og skip drevet frem av dampmaskiner fremfor vind, gjorde det utfordrende å finne lønnsomme frakter. Likevel kom «Elieser» til å seile for Thue Johnsen i 15 år. I 1909 måtte imidlertid selskapet legge inn årene og skipsaksjene ble solgt på auksjon. Skipet ble kjøpt av en annen grimstadreder, nemlig O.R. Føreid. Samme år ble skipet kjølhalt i Grimstad havn. Den siste kjølhalingen som fant sted i Grimstad. Seilskutetiden gikk definitivt mot slutten. Det skulle også byggmesteren på Fevik få merke.

De vanskelige tidene for seilskip i fraktmarkedet førte også til lavere etterspørsel etter nybygde seiltreskip. På midten av 1800-tallet hadde sørlandskysten vært selve kraftsenteret i norsk skipsbygging, men etter toppårene på 1870-tallet gikk det fort nedover. I løpet av få år ble store deler av den tradisjonelle treskipsbyggingen avviklet.

«Elieser» skulle bli et av de siste store seiltreskipene Johan Henrik bygget. I 1897 leverte verftet hans i Fevik barken «Lyna» til broren Jørgen, men så var det slutt på de store barkskipene bygget av tre. De neste årene bygde skipsbyggmesteren i Fevik mindre seilskip. Han forsøkte seg også på dampskip og motorskip, men i 1908 var det slutt.

Verftet i Fevik ble slått konkurs og Johan Henrik ble ansatt som besiktigelsesmann for Det norske Veritas. Den tidligere skipsbyggmesteren var imidlertid ikke helt ferdig med å tegne skip.

I 1913 begynte han å tegne fartøy på oppdrag for sine fettere som drev Hasseldalen skipsverft/Jørgensen & Vik båtbyggeri i Hasseldalen ved Grimstad. Båtbyggeriet spesialiserte seg på mindre motoriserte treskip. Den første båten Johan Henrik tegnet på oppdrag for båtbyggeriet, var rutebåten M/S Høgsfjord. Samme år forlot hans største skute «Elieser» landsdelen. Barken ble solgt til Finland og endret samtidig navn til «Ruby».

På KUBEN i Arendal oppbevares flere dokumenter knyttet til barken «Elieser» deriblant byggekontrakten og flere aksjebrev. Dokumentene er en del av arkivet etter O.R. Føreid kalt PA-1004, Føreids rederi. Rederiarkivet inneholder også flere kopibøker og diverse dokumenter knyttet til flere av Føreids skuter. Arkivet dekker perioden fra 1887 og frem til 1920. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Ved Grimstad bys museer finnes også flere gjenstander fra barken «Elieser» og andre skuter bygget av Johan Henrik Jørgensen. Materialet består blant annet av byggetegninger og foto.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1004, Føreids rederi Y01 L0001
Foto: G-01119, G-01123 og G-01124 ved Grimstad bys museer
Aanby, Anne Tone: Skipsbyggmesterens tid Skipsbygging i Vikkilen 1750-1920. 2012
Drevdal, Halfdan Inghard: Fra de hvite seils dager. 1994
Grimstad Adressetidende 24.04.1909, 13.09.1913, 04.04.1925, 24.06.1970
https://www.sjohistorie.no/no/skip/8171/ besøkt 30.03.2021
https://www.slektogdata.no/gravminner/finn-en-grav

Kommentarfelt