På 1800-tallet var Sørlandet Norges viktigste distrikt for skipsbygging. Ingen andre steder i landet, ble det bygget like mange seilskuter som langs kysten mellom Lillesand og Risør. En av dem som vokste opp på Sørlandet i denne perioden var Klemmet Lofthus, og i sin minnebok beskriver han skipsbyggingen på Sørlandet i 1870- og 1880-årene.
Klemmet Osmundsen Lofthus ble født i 1858 og vokste opp på Lofthus i Vestre Moland. Faren Omund Andreasen var skipstømmermann og Klemmet startet i farens fotspor. Da han var 14 år gammel, begynte han i lære hos sin onkel Julius Klemetsen Nygård, som også drev med skipsbygging. Men Klemmet skulle ikke fortsette en karriere innen skipsbygging. På grunn av en skade i en hånd, kom han i stedet til å utdanne seg til lærer. I 1883 flyttet han til Fjære der han etterhvert ble skolestyrer. Interessen for skipsbygging forsvant imidlertid ikke, og i 1940, skrev han ned noen av minnene fra oppveksten.
«Sumardag var arbeids tida fra 6 morgen til 7 kveld, med disse fristunder: ½ 9 til 9 frukost (dauer), frå 12 til 2 middagskvild, fra ½ 5 til 5 mellemmat (kaffe – øktebete), «kjært barn har mange namn». Vinterdag når det ikkje var ljost før klokka 8 og mørkt klokka 5, vart frukost og mellemmat sløyfa. Da bruka dei gjerne fyrst om morgen og sist om kvelden å hale eller bera fram frå materialhaugane dei emne dei skulde bruka om dagen anten det no var til spanteplanen eller hoggeplassen. Det var gjerne ein som var songar for at alle mann kunde hale i taget samstundes: «Aa – o – hå – hoi!»»
Slik beskriver Klemmet arbeidsdagen på verftet. Verftene gav arbeid til flere hundre, men selve arbeidet kunne være slitsomt og det kunne gå mange måneder fra kjølen ble lagt til skipet var klar for sjøsetting. Det var derfor ikke så rart at selve sjøsettingen, den såkalte stabelavløpningen, var et stort høydepunkt.
Klemmet opplevde den store festdagen på følgende måte: «Så var det «dåpsdagen». Nå sto skuta som ei brur og frå «for til akter» var strekt på eit par stakar, ei mengd signalflag, og unionsflagget akter … Kl 2 var vanleg tid å la skipet gå. Så var gjengen sagt til å «ta blokkene» … Og snart var ho i full fart mot sitt rette element. … Straks skuta var komen i sig, tok hurraer og veifting til av dei mange som var krabba om bord, og her var ungdommen i fleirtal. På land stod att svart av folk menn og kvinner, og dei næraste på spanteplanet handtoks med reidarar og byggmeister til lukka med «Folkefesten»».
De første stabelavløpningene Klemmet husker å ha deltatt på, var i årene 1873-1874. I disse årene nådde skipsbyggingen på Sørlandet et toppunkt. I perioden mellom 1871 og 1875 ble det bygget over 250 skuter langs kysten av Nedenes. Men etter toppårene gikk det fort nedover.
Konkurransen fra skip bygget av jern og stål førte til at etterspørselen etter de tradisjonelle seilskutene falt, og med overgangen fra seil til damp og motor, var det åpenbart at seilskutetiden nærmet seg slutten. I årene mellom 1896 og 1900 ble det bygget under 25 skuter i Nedenes, og selv om enkelte verft også etter 1900 fortsatte å bygge skuter av tre, var det store skipsbyggermiljøet på Sørlandet som Klemmet hadde vært vitne til, blitt historie.
Historien lever imidlertid videre gjennom blant annet Klemmet Lofthus sin minnebok. Minneboken er en del av en samling kalt PA-1319 – Lokalia. I dette arkivet er det flere arkivesker med ulike dokumenter knyttet til skipsbygging. Samlingen består ellers av diverse dokumenter og protokoller vedrørende hus og eiendommer. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1319 – Lokalia L0040
Grefstad, Anders K: Skutebygging og skipsfart på en kystgård i Fjære. Aust-Agder-Arv 2009
Johnsen, Berit Eide og Sætra, Gustav: Sørlandsk skipsfart 1600-1920. 2016
Aanby, Anne Tone: Skipsbyggmesterens tid Skipsbygging i Vikkilen 1750-1920. 2012
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Klemmet_Lofthus besøkt 23.10.2020
