Lørdag 12. juli 1958 var Arendal gravkapell pyntet med sommerens vakreste blomster. Slekt, venner og beundrere hadde møtt frem for å vise den store sørlandsdikteren Gabriel Scott den siste ære. Kjente personligheter som forlagsdirektørene Harald Grieg og Max Tau, samt lyrikker Gunnar Reiss Andersen var blant de fremmøtte.
Agderbiskop Johannes Smith forrettet og holdt en gripende tale der han beskrev den avdøde som kjærlighetens store forkynner. Forfatteren Harald Thaulow la ned krans på vegne av Forfatterforeningen og omtalte Gabriel Scott som «den mann som hadde skrevet det aller ypperste i prosalyrikken». Thaulow mente at Scotts bok om fiskeren Markus ville stå som noe av det vakreste og reneste som var skapt.
Prestesønn født i Skottland
Gabriel Scott Jensen (1874-1958) ble født i den skotske havnebyen Leith utenfor Edinburgh 8. mars 1874. Faren Svend Holst Jensen var norsk sjømannsprest. Moren Caroline Mathilde Schytte (1848-1935) var forfatter og komponist. Gabriel fikk mellomnavnet Scott etter fødelandet Skottland, samt den kjente skotske forfatteren sir Walter Scott.
Familien flyttet tilbake til Norge da Gabriel var syv år. Da ble faren sogneprest i Høvåg vest for Lillesand. Under oppveksten i Høvåg ble Gabriel Scott kjent med det sørlandske landskapet, noe som ville få stor betydning for hans kommende forfatterskap. Det samme gjorde hans foreldres interesse for musikk og litteratur.
Furore i Grimstad
Da Gabriel var 20 år debuterte han som forfatter med diktsamlingen Digte under navnet Gabriel Scott. Etter hvert fulgte flere dikt, teaterstykker og noveller.
På midten av 1890-tallet ble faren sogneprest i Grimstad. Gabriel Scott bodde deler av tiden i Grimstad og la handlingen til sin første nøkkelroman Fugl Føniks til byen.
Boken som ble utgitt i 1898 skapte furore i sørlandsbyen, da flere av Grimstads innbyggere følte sine liv utlevert. Med trusler om rettsak, valgte Scott å rømme fra byen og flyttet til nabobyen Lillesand.
Det store gjennombruddet
Etter skandaleboken vekslet han mellom å delta i hovedstadens kafe- og bohemliv, samt drive jakt og fiske på Sørlandet. Innimellom skrev han han flere bøker og teaterstykker uten at det store gjennombruddet som forfatter kom.
I 1901 giftet han seg med Ellen Johnsen. Ekteskapet varte til 1912. Da Ellen døde i 1914 fikk han eneansvar for deres tre sønner. Samtidig var både helsen og økonomien dårlig. I tillegg raste verdenskrigen på kontinentet. Dette medførte at Scott ble mer tungsindig og fordypet seg i tekning og filosofi.
Samtidig kom det store gjennombruddet med romanen Jernbyrden i 1915. Handlingen var lagt til Høvåg rundt 1770 og handlet om den sterke og ensomme skikkelsen Jan Vibe. Boken fikk meget god omtale i Aftenposten av forfatteren Knut Hamsun. «Gabriel Scott har noget at fare med», skrev Hamsun.
Maagereiret
Etter et omflakkende liv ble Gabriel Scott i 1917 endelig bofast. Etter at han ble skilt fra sin andre kone, Dagmar Marie Jensen, som han giftet seg med i 1915, kjøpte han bolig på Tromøy utenfor Arendal. Med hjelp av dikteren Vilhelm Krag og andre gode venner fikk han råd til å kjøpe seg et lite skjærgårdshus på Bratteklev på Tromøy.
I midten av januar 1917 flyttet han og sønnene inn i det nye hjemmet som lå like ved vannkanten. Scott gav huset navnet «Maagereiret». Kun et par måneder etter innflytningen døde hans mellomste sønn, 14 år gamle Elg Bjarne, av hjernehinnebetennelse. Tapet av sønnen ble tungt. Scott dediserte oppfølgeren til Jernbyrden, boken Enok Rubens levnedsløp til sin avdøde sønn.
Fiskeren Markus
I 1918 smilte imidlertid livet til Gabriel Scott igjen. Verdenskrigen gikk mot slutten og i september giftet han seg med den unge Birgit Gabrielsen fra Mandal. Han var blitt 43 år, hun bare 21 år. Til tross for den store aldersforskjellen skulle ekteskapet vare livet ut. Samme år kom også det som regnes som hans mest berømte verk ut. Kilden. Eller brevet om fiskeren Markus.
Boken skildret fiskeren Markus sine siste leveår og handlingen var lagt til Blindleia, den indre kystleden som går mellom Høvåg og Lillesand. Boken var påvirket av ideene til den nederlandske filosofen Baruch Spinoza.
Kilden bidro til å befeste Scott som forfatter og han ble regnet som en av de beste til å skildre Sørlandet. I 1921 kom oppfølgeren Det gyldne Evangelium, som skildrer Vårherre og Sankt Peters vandring omkring på jorden.
Barnebokforfatter og samfunnskritiker
I løpet av sitt forfatterskap skrev Gabriel Scott både dikt, skuespill og romaner. Han ble også kjent for sine populære barnebøker. Den mest kjente boken handler om katten Sølvfaks som reiste ut i den vide verden.
Scott kom også med samfunnskritikk i romanen De vergeløse fra 1938. Boken tok for seg myndighetenes behandling av foreldreløse barn som med makt ble plassert i dårlige fosterhjem. Scott skildret også livet til «De båtreisende» i bøkene om Fant fra 1928 og Josefa fra 1930. Boken Fant ble filmatisert i 1937. Det samme ble De vergeløse i 1939.
Den siste tiden
Gabriel Scott ble tildelt Statens kunstnerlønn i 1951. Hans siste verk Fergemannen kom ut året etter. Sommeren 1957 ble hans siste i Maagereiret. I begynnelsen av september ble han lagt inn på Aust-Agder sykehus i sykehuset i Arendal. Helsa skrantet og sykehuset skulle bli hans hjem frem til han døde av hjertesvikt 9. juli 1958. Sørlandets store dikter ble 84 år gammel.
I 1973 ble det av avduket en minnebauta ved Høvåg kirke. Samme år avduket hans kone Birgit Scott en bronsebyste av sin mann i Pollen i Arendal sentrum. Birgit Scott døde i 1981 og ble stedt til hvile i samme grav som sin ektemann på Færvik kirkegård på Tromøy.
Avtrykk etter Gabriel Scott
På KUBEN finnes flere avtrykk knyttet til Gabriel Scott. I samlingen kalt PA-1435, Personalia finnes bl.a. programmet fra hans begravelse i 1958, samt flere fotografier og enkelte brev. På KUBEN finnes også materiale som Truls Erik Dahl samlet inn da han skrev biografi om Scott i 1998. Materialet er registrert som PA-1098, Scott, Gabriel. Det finnes også et arkiv etter Scott-komiteen som reiste bysten i Pollen i 1974 kalt PA-1098.a Scott-komiteen. Alle arkivene er tilgjengelige på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1435, Personalia L0398
Dahl, Truls Erik. Gabriel Scott: Et levnetsløp, Juni forlag, 1998
Grimstad Adressetidende, Gabriel Scotts siste ferd, 15. juli 1958
Store norske leksikon, https://nbl.snl.no/Gabriel_Scott
