Den 20. august 1900 ble 10 år gamle Finn Lützow-Holm (1890-1950) innrullert som elev ved Risør middelskole (ungdomsskole) etter å ha bestått opptagelsesprøven til 1. klasse. Finn hadde tilbrakt to år på frøken Houges skole og deretter to år på Risør folkeskole. Han viste seg å være en dyktig elev ved middelskolen, og ved avslutningseksamenen i 1904 oppnådde han hovedkarakteren «Meget tilfredsstillende». Verden lå åpen for den skoleflinke gutten.
Finn Lützow-Holm ble født i Nesseby i Finnmark 28. mai 1890. Han var sønn av prest og lærer Ole Arntzen Lützow-Holm (1853-1936) og Marie Riddervold Jensen (1855-1934). Faren var sokneprest i den lille bygda i Øst-Finnmark og engasjerte seg også politisk. I Nesseby var Ole Arntzen Lützow-Holm varaordfører og formann for skolestyre. Han representerte også Finnmark på Stortinget. Da Finn var to år ble faren utnevnt til ny sogneprest i Risør.
Vokste opp i Risør
Faren fulgte prestekallet og familien flyttet sørover. På mange måter flyttet faren hjem. Han var født i Risør i 1853 hvor hans far, Peter Holm, på midten av 1850-tallet hadde vært lærer og kateket. Også han hadde sittet på Stortinget.
Finn Lützow-Holm vokste opp i Risør og kanskje var det nærheten til havet som inspirerte ham til å følge en annen karrierevei enn sin far og bestefar.
Fra Sjøkrigsskolen til Marines flyvåpen
I 1909 ble han antatt som kadett ved Sjøkrigsskolen i marinebyen Horten, og han utmerket seg som den beste eleven på opptaksprøven det året.
I 1912 ble hans skjebne beseglet, men det var ikke et guddommelig kall. Det kom fra motorduren til Norges første fly, marinens eget fly kalt «Start». Denne opplevelsen skulle forme Finn Lützow-Holms fremtid. Han bestemte seg for å bli flyger og i 1916 fikk han flysertifikat og ble en av de få fastlønte offiserene i Marinens flyvåpen. To år etter ble han utnevnt som den første sjefen for Kristiansand flystasjon.
Sommeren 1922 utførte han en bragd som gjorde ham til en av landets mest anerkjente flyvere.
Da ble han den første som fløy strekningen Horten- Kirkenes tur/retur. Store deler av flyturen gikk langs Norskekysten. Tre år senere fikk Finn Lützow-Holm et spesialoppdrag. Polarhelten Roald Amundsen hadde forsvunnet.
Leteaksjon etter Roald Amundsen
Den 21. mai 1925 forlot Amundsen gruvebyen Ny-Ålesund på Svalbard i to Dornier Wal sjøfly. Ekspedisjonen som telte 6 menn, skulle forsøke å fly til Nordpolen for så å returnere til Svalbard. To uker senere hadde ingen hørt fra Amundsen. Den norske regjeringen besluttet å sende en unnsetningsekspedisjon med fly til Svalbard for å lete etter dem. Finn Lützow-Holm ble utnevnt som leder.
I midten av juni 1925 ankom Lützow-Holm og ekspedisjonen til Ny Ålesund, men før de kom seg på vingene, dukket Amundsen og de øvrige ekspedisjonsdeltakerne plutselig opp i gruvebyen. Amundsens ekspedisjon hadde blitt nødt til å nødlande på isen på grunn av motorproblemer. Etter flere uker på isen klarte de å lette med alle deltakerne om bord i et av flyene. De landet ved nordspissen av Svalbard. Her ble de ved en tilfeldighet plukket opp av en passerende selfangstskute, som fraktet de utslitte polfarerne tilbake til Ny-Ålesund.
Polarhistoriens største leteaksjon
Tre år senere var Finn Lützow-Holm tilbake på Svalbard. Denne gang for å lete etter en annen forsvunnet polfarer. Italieneren Umberto Nobile. Den 25. mai 1928 hadde det italienske luftskipet «Italia» styrtet på returen fra Nordpolen til Svalbard. Ingen visste hvor luftskipet befant seg eller om noen hadde overlevd. Italienske myndigheter ba Norge om assistanse.
Tretten dager etter forsvinningen kom det første livstegnet fra italienerne. Havaristene som befant seg på et isflak fikk radiokontakt med omverdenen. Nødmeldingen førte til at flere nasjoner ønsket å bidra og flere nasjoner sendte fly, skip og letemannskaper til Svalbard. Det utviklet seg til polarhistoriens største leteaksjon.
I flere uker hadde den norske unnsetningsekspedisjonen ledet av Lützow-Holm og vennen Hjalmar Riiser-Larsen vært de eneste som søkte etter havaristene. De kartla et stort område nordvest på Svalbard. Midt i juni ankom flere utenlandske fly som var langt mer avanserte enn de norske. De utenlandske pilotene kunne konsentrere seg om uutforskede områder.
Det var en svensk flyver som først oppdaget de havarerte italienere. Svensken klarte å redde ut ekspedisjonsleder Nobile og hunden hans. De øvrige overlevende ble reddet av en sovjetisk isbryter noen uker senere. Av «Italia»s besetning på 16 personer overlevde 8.
Den polare redningsaksjonen var imidlertid ikke over. Den 18. juni hadde Roald Amundsen forlatt Tromsø i det franske sjøflyet »Latham 47» med en besetning på fem. De var på vei til Ny-Ålesund for å delta i søket etter Nobile. Amundsen nådde aldri fram, og en felles fransk-norsk redningsaksjon ble igangsatt. Flere skip og fly deltok, men uten resultat. «Latham 47» antas å ha gått tapt på veien til Svalbard og Norge hadde mistet sin største polarhelt.
Fra Arktis til Antarktis
Da leteaksjonen etter Amundsen ble avblåst i september 1928, kunne Finn Lützow-Holm endelig reise hjem til Norge. I over tre måneder hadde han med livet som innsats søkt etter både Nobile og Amundsen. For sin innsats ble Finn Lützow-Holm utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
I 1929 var han en deltaker i en norsk ekspedisjon til Antarktis, hvor hensikten var å utføre flyfotografering av områder av norsk interesse, slik som Bouvetøya og visse områder av Dronning Maud Land. Finn Lützow-Holm og Hjalmar Riiser-Larsen ble under ekspedisjonen også de første som besøkte Enderby Land på det antarktiske kontinentet. Det påfølgende året skulle Lützow-Holm vende tilbake til Antarktis, men på grunn av sykdom måtte han avstå fra ekspedisjonen.
Mistet sønnen under krigen
Finn Lützow-Holm fortsatte sitt virke ved Marinens flybase i Horten. Først ved flyfabrikken og senere ved Marinens flyvåpen. I 1935 mistet han den ene foten under en flyulykke, men på tross av ulykken fortsatte han å fly. Han ble kommandør og sjef for Marinens flyvåpen i 1938, samtidig med at han fortsatte som prøveflyer for flyfabrikken.
Marinens flyvåpen fikk utrettet lite under det tyske angrepet på Norge våren 1940. Finn Lützow-Holm flyktet til Sverige i 1941 og senere videre til Storbritannia. Det var mens han var i eksil at han fikk den tragiske beskjeden om at hans sønn, Ole Lützow-Holm (1922-1942), var blitt henrettet av tyskerne ved Trandumskogen, som følge av sitt motstandsarbeid.
Etter krigen fortsatte Finn Lützow-Holm i marinen og i Sjøforsvarets Overkommando. Han bistod også som rådgiver for den norsk-svensk-britiske Antarktisk ekspedisjonen 1948-49. Da han døde i 1950 hadde han mottatt flere annerkjennelser for sin innsats som polarflyver bl.a. Norsk Aero Klubbs gullmedalje, Gunnerus-medaljen i sølv, den franske Æreslegionen og den italienske Al Valore Aeronautica.
Avtrykk i arkivet
Ved KUBEN i Arendal oppbevares flere arkiv etter Risør middelskole. I skolearkivet som ligger i KA0901-PK, Risør kommune.01.05i, Risør kommunale middelskole/høyere almenskole, finnes spor etter Finn Lützow-Holms skolegang. I manntallsprotokollen for årene 1884 til 1911 finner en en innføring på Finn Lützow-Holm. Protokollen er digitalisert og tilgjengelig på digitalarkivet.no. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. I podkasten Polarpionerne – Polarhistorien sett fra Sørlandet kan du høre historien om da Finn Lützow-Holm deltok i polarhistoriens største leteaksjon.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0901-PK, Risør kommune.01.05i, Risør kommunale middelskole/høyere almenskole
Kristensen, Monica. Amundsens siste reise. Forlaget Press. 2017
https://nbl.snl.no/Finn_Lützow-Holm
