Den 5. august 1857 signerte 29 år gamle kaptein Andreas Bentsen fra Birkeland en ny fraktavtale for fullriggeren «Helios» av Lillesand. I Cardiff skulle skuta lastes med kull destinert for Østen. Det skulle bli en lang tur. På julaften ankom «Helios» havnebyen Galle på Sri Lanka. Derfra gikk turen til Akyab i Burma. Først høsten 1858 var «Helios» tilbake i England, da det ankom Falmouth den 2. september. Reisen til Østen i 1857/58 var verken «Helios» første eller siste langtur.
«Helios» ble bygget av skipsbyggmester Johannes Tellefsen ved Grøgaards Verft på Kokkenes i Lillesand i 1850. Reder var Johannes Grøgaard (1797-1878), sønn av prest og Eidsvollmann Hans Jacob Grøgaard. Johannes Grøgaard slo seg opp innen trelasthandel, han drev skipsverft og han etablerte seg etter hvert som Lillesands største reder.
I 1849 opphevde England den såkalte navigasjonsakten. Opphevelsen innebar blant annet at norske skip fikk mulighet til å frakte varer mellom England og de engelske koloniene. Grøgaard var en av flere norske redere som utnyttet muligheten og «Helios» var et av mange norske skip som ble satt inn i langfart.
Allerede i 1851 gikk «Helios» til Østen med kull fra England. Skuta regnes derfor som Lillesands første ostindiafarer. I 1852 gikk turen nok engang til Østen. Reisen gikk fra London til Mauritius og seilasen gikk så raskt, at Worm-Müller i Den Norske sjøfartshistorie omtalte den som en rekordreise.
Under Krimkrigen (1853-1856) seilte «Helios» på Middelhavet, men da krigen sluttet, gikk skuta igjen over i langfart. I 1856 gikk turen til Trinidad i Vestindia, men i 1857/1858 ble kursen igjen satt for Østen. Denne turen skulle imidlertid bli kaptein Bentsens siste.
Kaptein Bentsen mønstret på «Helios» i 1856. Reisen til Østen i 1857/58 var skutas andre langtur med Bentsen som kaptein. Ute på sjøen ble Bentsen syk og 11. oktober 1858 døde han. «Helios» ble overtatt av kaptein Hjalmar B. Meidell. Påmønstringen skulle også bli kaptein Meidells siste.
Den 23. april 1859 dro «Helios» ut fra Shields i Nord-England. Skuta var nok engang lastet med kull, men denne gangen skulle lasten til Odessa i Svartehavet. Kort tid etter avreise blåste det opp til storm styrke. «Helios» kjempet seg sørover, men på morgenkvisten 29. april gikk det galt.
I stor fart gikk skipet på sandbankene utenfor Yarmouth. «Helios» ble stående fast og bølgene truet med å rive skipet i stykker. Den store livbåten ble skyldt over bord, men styrmannen og tre av mannskapet for etter. De fikk etterhvert reddet ytterligere to. Resten av besetningen, deriblant kaptein Meidell, var ikke å se.
Ut på kvelden ble de skipbrudne reddet av det engelske dampskipet «Earl of Durham». «Helios» kunne imidlertid ikke reddes. Skipet var brukket i to. Åtte av mannskapet var omkommet og Grøgaard hadde mistet sin første ostindiafarer.
Grøgaard fortsatte sin næringsvirksomhet, men etter hvert gikk det dårligere. Skiftende konjunkturer førte til at Grøgaard også led store tap. Da han døde i 1878 var mesteparten av formuen forsvunnet. På KUBEN i Arendal finner en imidlertid avtrykk etter «Helios» og fraktfarten til Østen.
«Helios» sin fraktavtale fra 1857 ble i 2019 gitt i gave til KUBEN og utgjør i dag et eget arkiv kalt «PA-2898, Helios, fullrigger». Fraktavtalen består av til sammen seks sider. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2898, Helios, fullrigger
Dannevig, Birger: Sagaen om en Sørlandsbygd – Eide sogns historie. Kragerø 1972
Worm-Müller, Jacob S.: Den norske sjøfarts historie Bind 2. Oslo 1950*
Aftenbladet 21.05.1858, 31.08.1858, 10.09.1858, 15.10.1858
Morgenbladet 02.06.1858, 17.03.1858, 18.05.1858, 23.05.1858, 05.06.1858, 23.05.1859, 02.06.1859
www.lillesandmuseet.com/johannes-groslashgaard-1797—1878.html
https://www.sjohistorie.no/no/skip/13567/default
