31. mai 1927 satte fullriggeren «Sørlandet» seil utenfor Oksøy i Kristiansand. Om bord var 82 ungdommer i alderen 15 til 18 år. For ungdommene skulle de neste månedene by på mange minnerike opplevelser. Men det var også en periode med harde tak. «Sørlandet» var nemlig en flytende skole der elevene skulle lære sjømannskap, orden og disiplin.
Norges første skoleskip var barken «Christiania» som 7. juni 1881 startet opplæring av 10 gutter. Formålet var å gi fattige bygutter fra hovedstaden mulighet for en karriere til sjøs. «Christiania» var ved oppstarten ikke et seilende skoleskip. Skuta lå ved land mens opplæringen pågikk. Norges første seilende skoleskip var «Tordenskjold» i Trondheim, en brigg som startet opp som skoleskip i 1900. I 1904 fikk Bergen sitt første skoleskip, da «Alfen» tok imot 39 elever. Først i 1927 skulle også Sørlandet få sitt skoleskip.
Sørlandet får skoleskip
I 1918 opprettet Marie og Oluf Andreas T. Skjelbred et legat som skulle brukes til et fremtidig skoleskip for Sørlandet. Mot slutten av 1924 var legatet vokst til en drøy million kroner, og en besluttet å sette i gang en anbudsprosess for bygging av en fullrigger av stål.
Oppdraget gikk til Høivolds mekaniske verksted i Kristiansand. Verkstedet ved Otra hadde imidlertid lite erfaring i bygge seilskuter. Tegningene ble derfor utarbeidet av Erland Jørgensen Vik fra Grimstad. Til å hjelpe til med byggingen, hentet de også inn skipsbyggmester Carsten Thorvald Clausen Lund fra Arendal. Han hadde blant annet erfaring fra skipsbygging ved Fevigs Jernskibsbyggeri.
1. november 1926 gikk «Sørlandet» av stabelen. Året etter var skuta klar til å ta imot sine første elever.
De første elevene
I slutten av mars 1927 kunne havnefogd og formann i skoleskipets styre, Johan C. Tønnesen, melde at i underkant av 100 gutter hadde søkt om opptak til skoleskipet. Av disse ble 85 plukket ut.
Før de ble opptatt ved skoleskipet, måtte de imidlertid gjennom en helseundersøkelse. Den var det ikke alle som kom seg gjennom. 6. mai 1927 kunne Fædrelandsvennen opplyse følgende: «Av gutterne maatte 3 kasseres, 2 paa grund av farveblindhet og 1 av anden grund.»
Dermed var i alt 82 ungdommer klar for å være med på «Sørlandet» sitt første tokt. De aller fleste elevene var fra Kristiansand og omegn, men det var også noen som kom fra Østlandet, Vestlandet, og ikke minst fra andre deler av Agderfylkene.
De første ukene foregikk opplæringen ved land. Under ledelse av kaptein Gustav Selmer Pedersen Lindeberg fra Lillesand, skulle elevene blant annet lære å seile fullriggeren. I slutten av mai 1927 hadde de lært det mest grunnleggende, og «Sørlandet» var klar for tokt.
Det første toktet
31. mai 1927 satte fullriggeren kurs for Fredrikshavn i Danmark. I Skagerak møtte seilskuta på motvind og ruskevær, og for mange av elevene ble det en hard start med mye sjøsyke.
Noen dager senere ankret «Sørlandet» opp utenfor den danske havnebyen. Her ble det lastet proviant, før fullriggeren satte kurs mot Norge.
På morgenkvisten 6. juni 1927 kunne innbyggere i Arendal nok en gang oppleve en seilskute seile inn Galtesund. Denne gangen var det «Sørlandet» som besøkte den stolte sjøfartsbyen.
Ved Pusnes Mekaniske Verksted skulle skipet ha et lite opphold på slippen. I Arendal ble det også tid for et besøk av byens redere og andre prominente gjester. Og elevene fikk mulighet til å delta i Sanitetsforeningens tradisjonsrike barnetog.
Fra Arendal gikk turen videre til Lillesand, før «Sørlandet» satte kurs for London. Der skulle skoleskipet delta i åpningen av den nye norske sjømannskirken. London ble et av turens store høydepunkt. Et annet var da selveste kongen kom om bord.
Tilbake i Norge gikk «Sørlandet» etter hvert til Oslo, der elevene fikk vist sine ferdigheter for kong Haakon 7. og kronprins Olav. Etter flere seilaser kom «Sørlandet» tilbake til Kristiansand i slutten av september. I hjembyen skulle elevene også ha oppvisning. Blant publikum var blant annet presse og ordfører.
En suksess
30. september 1927 mønstret elevene av. For flere av dem skulle dette kun bli starten på en karriere til sjøs. I mars 1928 kunne styreformann Tønnesen opplyse om at 54 av skoleskipets første elever allerede hadde fått hyre på andre skip.
«Sørlandet» sitt første tokt hadde vært en suksess, og året etter var det enda flere ungdommer som ønsket å være med. Men ikke alle mente utdannelsen ungdommene fikk om bord var god nok.
Ønske om en bedre utdannelse
Johan David Haslund Gjøstein var tidligere lærer og stortingsrepresentant. Da skoleskipet «Sørlandet» ble satt i drift var han skoledirektør for blant annet Vest-Agder. Gjøstein var opptatt av skolen sin rolle som nasjonsbygger. Han så også på utdannelse som viktig i konkurranse med andre nasjoner. Det gjaldt ikke minst innen skipsfarten.
For at Norge skulle kunne konkurrere med andre sjøfartsnasjoner, måtte sjøfolkene være godt skolert. Det gjaldt ikke bare i praktiske gjøremål, men også i teoretiske fag. Dersom skoleskipene gav en mer allmenn utdannelse, kunne det også gi muligheter for offentlig støtte.
Gjøstein tok kontakt med styret for skoleskipet «Sørlandet» og de likte ideen. Det samme gjorde stat og kommune.
For å bli godkjent som såkalt «Fortsettelsesskole» måtte en sende søknad til departementet, men allerede før godkjenningen var på plass, gjennomførte «Sørlandet» er prøvetokt.
Prøvetokt med lektor og medisinstudent
Sommeren 1929 var skoleskipet «Sørlandet» igjen klar for tokt. I tillegg til mannskap og elever, hadde de også med seg en lektor og en medisinstudent. Lektor Tønnesen skulle gi elevene undervisning iblant annet norsk og matematikk, mens medisinstudent Eyvind Thiis Evensen fikk ansvar for å kurse dem i helselære og førstehjelp.
Forsøket gav mersmak. Ifølge kaptein Lindeberg virket elevene både interessert og lærevillige. Mot slutten av året ble forsøksordningen også formalisert.
«Sørlandet» blir fortsettelsesskole
20. november 1929 godkjente Kirke- og Undervisningsdepartementet «Sørlandet» sin foreslåtte undervisningsplan. Planen inneholdt naturligvis sjømannskap, vakt- og skipsarbeid, båt- og signaløvelser, men elevene skulle også lære regning, bokføring, norsk, regning, samfunns- og helselære.
Etter undervisningsplanen skulle elevene også ha svømming og gymnastikk, og hvert år skulle det stiftes et sangkor.
Den nye skoleordningen innebar at en måtte ansette lærere. Dette økte kostnadene, men samtidig gav den godkjente planen rett til statstilskudd. Statstilskuddet ble imidlertid kun gitt til å dekke deler av kommunenes utgifter ved skolegangen. Det var dermed opp til de kommunale skolestyrene å bestemme hvor mange elever kommunen ønsket å sende på tokt med «Sørlandet».
Den nye ordningen skulle også vise seg å få konsekvenser for interessen for skoleskiptilbudet.
Økt interesse
I slutten av mars 1930 kunne styreformann Tønnesen opplyse om en rekordstor søkermasse til årets tokt. I alt 220 søknader var kommet inn.
De neste årene skulle «Sørlandet» fortsette å være et populært skoletilbud, men en utdannelse om bord var ikke for hvem som helst.
Ikke for hvem som helst
I «Sørlandet» sin informasjonsbrosjyre ble det presisert at elevene og deres foresatte måtte huske på at sjølivet krevde en sterk vilje i en sterk kropp.
«Den som er bange for strengt legemlig arbeid og for de savn og anstrengelser sjølivet fører med sig, bør ikke melde sig.»
En ønsket heller ikke elever som gav opp underveis. «Den som begynner utdannelsen, men atter gir op, har uten nytte spilt tid og penger for sig selv og optatt plassen for andre, som hadde bedre bruk for den.»
Dersom en imidlertid hadde det som skulle til, kunne skoleskipet «Sørlandet» friste med flere goder.
Trygt, raskt og til bedre jobb
Skoleskipene var langt i fra den eneste måten en kunne få seg hyre på skip. De aller fleste norske sjøfolk hadde søkt seg hyre i handelsflåten i ung alder, og lært sjømannskap gjennom arbeidet sitt. For skoleskipet «Sørlandet» var det viktig å understreke at tilbudet deres var bedre.
«Hjemmene kan tryggere sende sine sønner ut og vente at de får den grunnleggende utvikling under bedre vilkår enn på skibe, hvor besetningen hyppig skifter og derfor ofte består av en meget blandet samling.»
Om bord på «Sørlandet» ville undervisningen være planmessig og utført av skikkelige folk. Det var derfor å forvente at elevene ville «lære mere, grundigere og på kortere tid enn ved almindelig fart».
Dette ville føre til større muligheter for raskere karrieresteg og høyere hyre. Elever som hadde fått sin skolegang på «Sørlandet» ville ha gode muligheter til å få hyre som jungmann eller i beste fall som lettmatros.
En lang karriere som skoleskip
Fullriggeren «Sørlandet» skulle få en lang karriere som skoleskip. Under andre verdenskrig (1940-1945) ble hun tatt som krigsbytte av tyskerne. I okkupantenes tjeneste ble skuta brukt som både kullager og fangeskip i Kirkenes. Hun ble også senket.
Da krigen var slutt, ble hun hevet og slept til Kristiansand for reparasjon. I 1948 var «Sørlandet» igjen klar for nye elever. Først i 1973 ble fullriggeren erstattet av et motorskip.
«Sørlandet» sin karriere som skoleskip var imidlertid ikke forbi. Seilskuta har blant annet fungert som skoleskip for Forsvarets kadettprogram og vært arrangør for flere AMO-kurs. I 2014 inngikk skipet også i det internasjonale skoleprogrammet A+ World Academy. På KUBEN i Arendal finner en imidlertid avtrykk etter «Sørlandet» sine første år som skoleskip.
«Sørlandet» på KUBEN
I arkivet etter folkeskolen i Grimstad, KA0904-550j, Grimstad kommune, Grimstad folkeskole, finner en blant annet flere dokumenter knyttet til skoleskipet «Sørlandet» fra begynnelsen av 1930-tallet. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0904-550j, Grimstad kommune, Grimstad folkeskole E L0003
Akselskon, Aksel: Våre yngste vikinger. 1933
Engvig, Olaf T.: Skoleskipene. 1981
Gøthesen, Gøthe: Windjammer. 1993
Agderposten 08.06.1927, 10.06.1927
Aust-Agder Blad 06.08.1929
Bergens tidende 20.04.1925
Christianssands Tidende 21.02.1927, 27.09.1927, 19.03.1928, 03.05.1928, 25.01.1929, 22.02.1930, 25.30.1930
Fædrelandsvennen 02.11.1926, 06.05.1927, 06.07.1927
Grimstad Adressetidende 26.07.1927, 06.09.1927
Morgenposten 09.12.1929
Norges Handels og Sjøfartstidende 24.06.1927
Stavanger Aftenblad 10.12.1929
Vestlandske Tidende 21.04.1925, 07.06.1927
https://snl.no/Johan_Gjøstein besøkt 21.08.2024
https://www.fullriggeren.no/ besøkt 21.08.2024
