Grimstad – Norges største vinby

På gårdene i Norge på 1800-tallet var det vanlig at bondekonene drev med sylting, safting og ikke minst vinlegging, men i Grimstad i 1895 ble spirene sådd for at den hjemlige vinleggingen skulle bli til noe mer enn kun eget husholdningsbruk. Dette året overtok Mons Klingenberg Fuhr fra Luster i Sogn Grimstad Gartneri og samme år giftet han seg med Juliane Marie Johnsen fra Stavanger. Juliane delte sin manns interesse for hagebruk og i de påfølgende år begynte hun å eksperimentere med legging av rabarbravin. Produksjonen ble så stor, at i år 1900 valgte en å legge de første flaskene med vin ut for salg. Vinen ble sendt ut til lokale kjøpmenn og salget ble en suksess. Vinen, som gikk under merkenavnet «Fuhr´s Rabarbervin», gikk som varmt hvetebrød og det ble straks behov for økt lagerplass. Ny vinkjeller ble bygget allerede i 1907 og i 1914 måtte de bygge nok en vinkjeller. Særlig under første verdenskrig var det stor etterspørsel etter norsk vin, da krigen førte til vanskeligheter med å få importert vin fra utlandet. Mens en i starten produserte svake fruktviner, begynte en på 1920- og 1930-tallet også å lage sterkere saker. I 1926 startet en produksjon av en Vermouth, som naturlig nok fikk navnet «Fuhr´s norske vermouth. I 1930 ble Sjur Fuhr, Mons Klingenberg Fuhr sin sønn, ansatt i vinavdelingen ved Grimstad Gartneri. Han hadde gått på vinskole i Geisenheim am Rhein og i Montpellier, og hadde studert vinavl flere steder i Europa. Utdannelsen bar tydeligvis frukter, for i løpet av 1930-tallet ble flere viner lansert. I 1931 kom både «Fuhr´s hete fruktvin» og «Fuhr Fino», som var en blanding av rabarbravin og kirsebærvin, og etter hvert ble bedriftens mest solgte vin. I 1933 kom den ekstra sterke «Fuhr´s Extra» og samme år etablerte gartneriet også landets første vinlaboratorium. I 1939 ble «Fuhr Sekt» lansert, en musserende vin basert på rips som etter hvert endret navn til «Grand Charm». Grimstad Gartneri ble Norges største vinprodusent, og i de samme årene begynte også Grimstad Konservesfabrik å produsere vinen med den røde strek. Vin fra Grimstad ble solgt over hele landet, og Grimstad ble omtalt som Norges vinby. Men etter storhetstiden på 1930-tallet gikk det smått nedover. Konkurransen fra utenlandske produsenter var hard, og norsk lovverk gjorde det vanskelig å konkurrere på like vilkår. På 1970-tallet merket de godt kartongvinens inntog og i 1975 kom reklameforbudet for alkohol. Et forbud som regnes som starten på avviklingen av vinproduksjonen ved Grimstad Gartneri. Likevel fortsatte bedriften å produsere vin gjennom både 1980- og 1990-tallet, men i 2001 var det slutt. Da ble de siste flaskene tappet. (Arkivref: Uregistrert arkiv kalt «Fuhr – Grimstad Gartneri`s bildesamling»).

Grimstad Gartneri ble etablert i 1885 av den danske gartneren Thomas Kristensen som hadde fått leid 16 dekar med dyrket mark av skipsreder N. Ribe. Etter 10 år overtok Mons Klingenberg Fuhr virksomheten, da Kristensen dro tilbake til Danmark for å overta familiegården. Fuhr satset ikke bare på vin. Et annet satsingsområde var frøproduksjon, og Grimstad Gartneri ble i løpet av første halvdel av 1900-tallet også Norges største leverandør av gartnerifrø. I 1936 startet produksjon av «Fuhrs eplemost». Eplene til produksjonen kom hovedsakelig fra lokale bønner som mot levering av epler fikk eplemost tilbake til redusert pris. Både eplemosten og ikke minst produksjonsmåten ble en stor suksess. Grimstad Gartneri ble en av Grimstads største arbeidsplasser og ved femtiårsjuibileet i 1935 hadde gartneriet 65 fast ansatte, samt en rekke sesongarbeidere. Under andre verdenskrig ble det innført rasjonering på blant annet vin og etter krigen ble rasjoneringen byttet ut med en tilleggsavgift. Vinsalget gikk kraftig ned og i tillegg ble Mons Klingenberg Fuhr dømt til å betale store bøter og erstatninger etter at han hadde samarbeidet med tyskerne under krigen. Frøproduksjonen gav imidlertid gode inntekter og sørget for at Grimstad Gartneri kom seg gjennom den vanskelige perioden. I 1955 ble virksomheten delt i to aksjeselskaper. Grimstad Gartneri A/S, som senere endret navn til Fuhr A/S fortsatte produksjon av fruktvin, eplemost og blomster, mens Grimstadfrø A/S produserte gartnerifrø. I 1985 ble frøhandelen solgt til LOG i Oslo. Blomsterproduksjonen opphørte i 1990, og i 1993 ble de siste flaskene med vin satt. Produksjonen av eplemost ble i 2001 solgt til firmaet K. G. Puntervold. I 2005 falt monopolet for produksjon av alkoholholdige drikker i Norge. I Grimstad førte det til et oppsving, og i 2021 var Det Norske Brenneri, tidligere Puntervold/Agder Brenneri, Norges nest største brennevinsprodusent. I 2017 ble Grimstad også vertskap for bransjefestivalen kalt Sørlandet Akevitt- & Whiskyfestival.

Reklameplakatene for vin fra Grimstad Gartneri er del av en uordnet og uregistrert samling kalt «Fuhr – Grimstad Gartneri`s bildesamling». I tillegg til reklameplakater inneholder samlingen flere foto av både anlegg og personer knyttet til anlegget. På KUBEN finnes flere arkiver fra Grimstad Gartneri. Et av dem er PA-2056, Grimstad gartneri som blant annet inneholder kopibøker, vinanalyser, ordrebøker, lønningskort og regnskap. Arkivet dekker perioden fra 1907 til 1973 og er tilgjengelig på KUBENs lesesal. På arkivportalen.no kan du få en oversikt over de registrerte arkivene etter Grimstad Gartneri.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-2056, Grimstad gartneri
Arkiv PA-2422, Grimstad gartneri
Skjeggestad, Per: Hundre år i blomster og vin: Fuhr-Grimstad gartneri A/S 1885-1985. Arendal 1985
Grimstad Gartneri gjennem 50 år: 1885-1935. Oslo 1935
Grimstad Adressetidende 26.06.1946
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Brenneri besøkt 28.06.2024

Kommentarfelt