Ved 23.30-tiden den 2. mai 1933 brøt det ut en omfattende brann på Havstadodden utenfor Arendal. Det var Havstad støperi som stod i flammer. Virksomheten omfattet en klynge med tre store fabrikkbygninger, kontorlokaler og bestyrerbolig. I området lå det også flere arbeiderboliger. Da det lokale brannvesenet ankom stedet stod fabrikkbygningene i full fyr.
Brannmennene konsentrerte seg derfor for å prøve og redde bestyrerboligen og arbeiderboligene hvor det bodde flere familier. I løpet av natten klarte brannmennene å få kontroll over brannen, men dessverre var fabrikkbygningene og kontorlokalet ikke mulig å redde. Jernstøperiet lå i ruiner og med det var en 79 år lang industrihistorie over.
Jernstøperiet på Havstadodden
Havstad Jernstøberi ble etablert av Jørgen Johannessen (1815-1897) i 1854. Han var født på Næs Verk i Holt og sønn av en verksarbeider ved Næs Jernverk. Johannesen hadde som 17 åring reist til Danmark hvor han hadde lært seg støperifaget. På slutten av 1830-tallet var han tilbake i Norge. Først arbeidet han ved Hassel jernverk i Buskerud og fra 1842 som støperimester på jernverket på Ulefoss i Telemark.
På 1850-tallet flyttet han sørover og etablerte sitt eget jernstøperi på Havstadodden. Støperiet hadde lett ankomst til sjøen med sin beliggenhet ved Tromøysund. I området lå det også flere skipsverft. For å sikre produksjonen rekrutterte Johannesen ekspertise fra Ulefoss og etter hvert ansatte han også arbeidere med bakgrunn fra Næs Jernverk.
Ny teknologi skapte etableringsbølge
Tidspunktet for etableringen var neppe tilfeldig. Ifølge tidligere konservator ved KUBEN, Karl Ragnar Gjertsen, var det fra 1840-tallet og fremover en etableringsbølge av nye jernstøperier langs kystbyene i Norge. Spesielt langs Skagerakkysten. Bare i Arendalsområdet ble det anlagt tre støperier. Colbjørnsvig Jernstøperi på Hisøy (senere Arendal Jernstøberi) anlagt på 1840-tallet og Pusnes støberi og mekaniske verksted som ble etablert på Tromøy i 1875.
Bakgrunnen for etableringsbølgen skyldtes, ifølge Karl Ragnar Gjertsen, i hovedsak ny teknologi som gjorde produksjonen rimeligere enn tidligere. Nyvinninger innen metallurgiske og støperitekniske prosesser gjorde at støperiene ikke lenger var avhengig av vannkraft fra fosser og tilgang på malm og trekull. Mens de eldre jernverkene lå inne i landet i nærheten av skog og fossefall, ble de nye jernstøperiene plassert langs kysten. Dermed hadde de lett tilgang til innførsel og utførsel av varer.
Økt etterspørsel etter støpejern
En annen viktig faktor for etableringsbølgen var etterspørselen etter støpejern. På midten av 1850-tallet var støpejern svært ettertraktet. Siden produksjonskostnadene hadde falt ble støpejern benyttet i stadig flere produkter. Bygningsindustrien, skipsverftene og de mange mekaniske verkstedene var blant de som hadde behov for nye produkter laget av jern. Det var nå også mulig å erstatte dekorasjoner og pyntegjenstander som tidligere ble utformet i tre med ornamenter støpt i jern. Det var også stor etterspørsel etter husholdningsprodukter.
Jernovner, komfyrer og vaffeljern
Støperiet på Havstad ble grunnlagt som produsent av støpejernovner til oppvarming. Tidligere var jernovnene forbeholdt de velstående, men på midten av 1800-tallet ble jernovner de mest utbredte ildstedene i landet. Jernovnen erstattet med det peis og røykovn i de norske hjem.
Havstad jernstøperi kom også til å produsere et annen viktig husholdningsprodukt. Nemlig jernkomfyren. Tidligere ble matlagingen utført over åpen ild, i peis eller grue. Med komfyrens inntog var det ikke lengre nødvendig. Støpejernkomfyren revolusjonerte matlagingen og skapte nye mattradisjoner. Andre støpejernsprodukter som fulgte med «komfyrevolusjonen» var gryter, panner, munkejern og vaffeljern. Alt dette ble det produsert på jernstøperiet på Havstad.
Skipsfart, jordbruk og kirkegårdsartikler
Støperiet fant også kunder hos Arendals voksende sjøfartsnæring. Skipene trengte utrustninger i jern som pumper, ovner, beslag og skipsklokker. Andre kunder var bygningsindustrien og jordbruket. Rekkverk, porter, bakerovnsdører, vognakslinger og treskemaskiner var noen av produktene som ble produsert på Havstad. Jernstøperiet laget også artikler som endte på kirkegården. Dette var kors, gravplater og gravgjerder.
Vekslende tider
Grunnleggeren Jørgen Johannesen eide jernstøperiet frem til 1881. Da solgte han virksomheten til to av sine nærmeste medarbeidere, støperimester Ingebret Nielsen og Johan Johansen. I de påfølgende tiårene hadde jernstøperiet flere eiere. Den siste eieren var ingeniør A.M. Dahl fra Oslo.
Støperiet ble utvidet flere ganger i løpet av de nærmere 80 årene det var i drift. På 1880-tallet skal det ha arbeidet 50 personer der, men arbeidsstokken sank i takt med etterspørsel etter produktene. I 1928 hadde støperiet 28 ansatte. Selv om brannen i 1933 markerte en endelig avslutning for bedriften, var utfordringene allerede tydelige lenge før. Jernstøperiet hadde lenge slitt med økonomiske problemer, delvis på grunn av økt konkurranse og fremveksten av ny teknologi.
Avtrykk etter Havstad jernstøperi
Det meste av Havstad jernstøperi gikk tapt i brannen i 1933. Støperiet, verksted, smie- og snekkerbygning samt innbo forsvant i flammene. I tillegg til bygningsmassen gikk også støpemodellene tapt. Arbeiderboligene og hovedhuset unnslapp flammene, men ble revet på begynnelsen av 1980-tallet. Samtidig finnes det spor etter virksomheten da veien der jernstøperiet lå heter Støperiveien.
På KUBEN finnes det også flere avtrykk etter bedriften. Flere av produktene som ble laget på Havstad som ovner, komfyrer, treskemaskiner og gravkors inngår i museets samling. Disse ligger tilgjengelig på Digitalt museum. På KUBEN bevares også en produktkatalog med fotografier fra 1890-tallet.
Det meste av arkivet gikk trolig tapt i brannen, men det er bevart noe arkiv etter bedriften. Dette er kontobøker, inngående korrespondanse, et arbeidsreglement fra 1896 samt vedtekter for bedriften. Disse inngår i PA-1060 Samling av Forretningsarkiv. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN.
Kilder:
Arkiv PA-1060, FA L0119-L0120 Samling av forreningsarkiv
Gjertsen, Karl Ragnar. Havstad jernstøperi – En bedrift i støpejernets tidsalder, i Sånn var det årbok nr 24, Arendal historielag, 2018
Johannessen, Oddbjørn (2009). «Et Afsindigheds Værk» – Mordet i masovnen. Næs Jernverksmuseum. 2009
Diesen, Emil. Norsk industri- og næringshaandbok, Økonomisk litteratur, 1918
Vestlandske Tidene 03.05.1933, 05.05.1933
Snl.no/komfyr
