I 1910 leverte Pusnes Mekaniske Verksted sin vinsj nummer 1135. Vinsjen ble bestilt til Fred. Olsen & Co. sitt skip Bonheim, men skulle i stedet bli en del av norsk polarhistorie. Vinsjen ble trolig gitt i gave fra rederiet til Roald Amundsens polarekspedisjon og dermed havnet den på polarskuta Fram. I utgangspunktet skulle Amundsen forsøke å nå Nordpolen, men han endret planene. Fram seilte i stedet sørover. Den 14. desember 1911 nådde den norske ekspedisjonen Sydpolen. Polarferden gjorde Amundsen berømt og gav ham muligheter til å sette i gang nye ekspedisjoner. Nå ønsket Amundsen å nå Nordpolen, ved å fryse fast i isen og drive med havstrømmene over polpunktet. Fram var ikke egnet til formålet, for skipet var medtatt etter oppholdet i tropisk farvann på vei hjem fra Antarktis til Norge. Amundsen brukte derfor egne penger på å bygge en ny polarskute. Skuta som ble bygget av båtbygger Chr. Jensen i Vollen i Asker, fikk navn etter Norges dronning Maud. Amundsen fikk lov til å strippe Fram for det utstyret han trengte til den nye polarskuta, og en av tingene han tok med seg var ankervinsjen fra Pusnes. I 1918 forlot Amundsen og Maud Norge, men denne ekspedisjonen gikk ikke helt som planlagt. Skipet drev langt fra polpunktet og selv om det ble utført viktige vitenskapelige undersøkelser i løpet av turen, ble ekspedisjonen avbrutt i 1924. Året etter fikk Amundsen økonomiske problemer og Maud ble solgt til Hudson Bay Company, som gav henne navnet Baymaud. Skipet ble brukt som transportfartøy langs Canadas nordkyst, før hun endte opp i Cambridge Bay, en utpost på Victoria Island i North Western Territory. Her ble hun brukt som lager og radiostasjon. I 1931 sank skipet og ble liggende frem til sommeren 2016, da en storstilt operasjon finansiert av Tandberg Eiendom A/S hevet vraket for å frakte henne hjem til Norge. Målsetningen var å gjøre Maud om til et museum. Sommeren 2017 ble Maud klargjort for den lange reisen, og i begynnelsen av september samme år ble Maud slept ut av Cambridge Bay med retning Grønland. 18. august 2018 ble Maud slept inn til Vollen i Asker, stedet der skipet ble bygget for 100 år siden. (Arkivref: PA-2247, Pusnes Mekaniske verksted).
Da vinsj nr. 1135 ble produsert, var Pusnes Mekaniske Verksted allerede en anerkjent produsent av vinsjer og mannen bak satsingen var ingeniør Harald Berthelsen. Berthelsen ble født i Austre Moland 22. november 1863. Faren var Gunder Berthelsen som i 1875 etablerte Pusnes Støperi og Mekaniske Værksted. Harald Berthelsen tok sin utdannelse ved Horten tekniske skole og dro deretter til England og Skottland. Her tilbrakte han flere år ved ulike skipsverft. Etter det store bankkrakket i Arendal i 1886 overtok Harald Berthelsen ledelsen av Pusnes Mekaniske Verksted etter sin eldre bror. Som ingeniør var han spesielt interessert i vinsjer, og i 1891 ble den første Pusnes-vinsjen levert. Oppdragsgiver var skipsfører Jørgen Bang i Grimstad. Pusnes-vinsjene viste seg å være konkurransedyktige både på kvalitet og pris, og ble raskt populære. Etter en mindre brann i 1901 ble Harald Berthelsen eneeier av bedriften og under hans ledelse ble verkstedet på Tromøy en av landets ledende produsenter av dekksmaskineri. Harald Berthelsen engasjerte seg også i lokalpolitikken og var i to perioder ordfører i Tromøy kommune i årene mellom 1913 til 1919. Harald Berthelsen døde 11. mars 1931.
Fotografiet av Pusnes-vinsj nr. 1135 er en del av arkivet etter Pusnes Mekaniske Verksted og befinner seg i dag på KUBEN i Arendal. Bildet er del av en serie bestående av 170 glassplater med motiv av anlegg og støperiprodukter som vinsj, sylindere, dampsylinderapparat osv. Arkivet omfatter også kopibøker, korrespondanse, verfts- og ordremateriale, personforvaltning og regnskap, og dekker perioden fra 1882 til 1978. Det meste av materialet er fra 1900-tallet og fremover. Antakelig ble mye av det eldste materialet ødelagt i en brann i 1904. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
