I 1866 ønsket innbyggerne i Iveland å etablere en egen sparebank for distriktet, men ikke alle synes det var en god ide. Fogden i Setesdal mente Iveland var for lite. Innbyggerne burde heller sette pengene sine inn i den nylig etablerte sparebanken for Evje og Hornnes. Dette falt naturligvis ikke i god jord i Iveland.
I løpet av 1800-tallet ble det etablert sparebanker i de fleste av landets kommuner. Sparebankene var basert på at innbyggerne satte pengene sine i banken og tok dem ut etter behov. På denne måten ville allmuen bli oppdratt til å spare. Samtidig ville de utgjøre en mindre byrde for samfunnet, om de skulle bli syke og arbeidsuføre.
20. august 1866 ble det holdt formannskapsmøte i Hornnes og Iveland herred. Blant sakene som skulle behandles, var ønsket om å etablere en egen sparebank i Iveland. I møtet ble det vedtatt at kommunen skulle gi garanti for et grunnfond på 300 speciedaler. Det var nok neppe en vanskelig sak, da mange av sognets innbyggere allerede hadde vist sin interesse og tegnet aksjer for til sammen 305 speciedaler. Fogden i Setesdal hadde imidlertid flere innvendinger.
Bankens planlagte grunnfond mente fogden var i minste laget. Finansdepartementet hadde nemlig anbefalt 300 speciedaler som et minimum ved opprettelse av en sparebank. Når banken i tillegg var tenkt etablert i et sogn med få innbyggere, var dette en heller dårlig kombinasjon.
Fogden var derfor svært betenkt. «Om man end tilfulde anerkjender Gavnligheden af Sparebankens Oprettelse, opstaar der imidlertid naar saadanne grundlegges med meget indskrenkede midler og på et snevert virkefeldt, adskillige Betænkeligheder.» Fogden mente bygdefolket i Iveland heller burde benytte seg av sparebanken for Evje og Hornnes som var blitt etablert i 1864. Dette var kanskje heller ikke så rart, da Iveland og Hornnes på dette tidspunktet utgjorde en egen kommune.
Til tross for flere betenkeligheter var fogden likevel ikke helt avvisende. Han hadde flere konkrete innspill til de foreslåtte bankstatuttene. Som rettesnor brukte han statuttene til sparebanken for Evje og Hornnes.
Planarbeidet for banken i Iveland fortsatte, og på vårparten i 1867 var alle rettelser godkjent og søknad om formell opprettelse ble sendt til departementet. 11. juni 1867 godkjente departementet søknaden. Iveland hadde fått sin egen sparebank.
I følge bankens statutter var bankens formål «at modtage Penge af Personer af begge Kjøn i særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk og at gjøre samme fruktbringende for Eierne ved beregning af Renter og ved at lægge Renterne til Kapitalen.»
Alle uttak måtte varsles på forhånd. Skulle en ta ut inntil 50 speciedaler måtte en gi beskjed en måned i forkant. Var beløpet over 50 og under 100, var varslingstiden på tre måneder, mens den var på hele fire måneder om beløpet lå mellom 100 og 500 speciedaler.
Banken lånte også ut penger, men ikke til alle. «Personer som have bidraget til Sparebankens Grundfonds Dannelse samt de der have udmærket sig ved ordentlige Indskud, ere, naar de behøve Pengelaan fortrindsvis berettiget til at erholde laan.»
14. oktober 1867 var bankens forstanderskap samlet på gården Iveland til sitt første møte. I møtet ble Salve G. Tjomstøl valgt til kasserer. Videre ble rentenivået bestemt. Innlånsrenten skulle være 5 %, mens utlånsrenten ble vedtatt å ligge på 6 %.
Til tross for fogdens betenkeligheter, fikk den nyetablerte banken en god start. Skipsfart og trelasthandel førte til gode økonomiske tider i landsdelen, og bankinnskuddene økte jevnt og trutt. Det store bankkrakket i Arendal i 1886 veltet mange banker, men ikke sparebanken i Iveland. Først rundt 100 år senere ble den lokale sparebanken gjenstand for drastiske endringer.
Allerede på 1960-tallet begynte flere sparebanker å fusjonere. Kommunesammenslåinger førte til behov for endring. Det samme gjorde endringer i kundemassen og ikke minst større krav til kompetanse i bankdriften.
I 1984 var turen kommet til Iveland Sparebank. Sammen med Christianssands Sparebank, Halse og Harkmark Sparebank, Oddernes Sparebank, Vennesla Sparebank og Øvrebø og Hægeland Sparebank, inngikk de i Agder Sparebank. Fusjoneringene fortsatte og allerede i 1987 ble banken fusjonert med banker i Telemark og tok navnet Sparebanken Agder og Telemark. Året etter tok banken navnet Sparebanken Pluss. I 2014 fusjonerte denne banken igjen med Sparebanken Sør.
Iveland Sparebank er historie, men på KUBEN i Arendal oppbevares en viktig del av denne historie i bankens arkiver. PA-2755 – Iveland Sparebank inneholder blant annet forhandlingsprotokoller, kassabøker, innskudds- og låneprotokoller og regnkapsbøker, og dekker perioden fra oppstarten i 1867 og frem til 2000. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkiv som ikke er klausulert er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2755 – Iveland Sparebank A01 L0001
Fjermedal, Andreas: Iveland Sparebank 1867 til 1967. Kristiansand 1967
https://no.wikipedia.org/wiki/Sparebank besøkt 22.03.2021
https://www.sor.no/felles/om-sparebanken-sor/historie/ besøkt 22.03.2021
