Den 15. september 1988 kunngjorde presidenten i den internasjonale olympiske komitee (IOC), Antonio Samaranch, de berømte ordene: «The decision is Lillehammer». Setningen fikk jubelen til å stå i taket over hele Norge. Flere tiår hadde gått siden forrige vinter-OL ble arrangert i Norge. Siste gang var Oslo-OL i 1952. Nå var det Lillehammer som skulle være arrangør for de 17. olympiske vinterleker i 1994. Endelig skulle Norge igjen vise verden vinterveien.
Arbeidet med å få OL til Lillehammer hadde pågått siden starten av 1980-tallet. Mye arbeid ble lagt ned i planlegging, lobbyvirksomhet og markedsføring. Som en del av markedsføringen lanserte det norske OL-selskapet i februar 1988 en egen maskot for Lillehammer OL. Mens tidligere arrangørsteder hadde hentet inspirasjon til sine maskoter fra dyreriket, presenterte Lillehammer en vikinggutt ved navn Haakon.
Maskoten var tegnet av den meksikanske designeren Javier Ramirez Campuzano. Han var sønn av arkitekt og IOC medlem Ramirez Vasques. Mexicanske Campuzano hadde på eget initiativ tegnet maskoten og sendt utkastet til det norske OL selskapet. Campuzano hadde latt seg inspirere av historien om birkebeinerkongen Håkon Håkonsen som regjerte i Norge fra 1217-1267.
Den mexicanske maskoten møtte imidlertid motstand fra norske designere, kunstnere og reklamebransje. Mange mente at mexicanerens maskot lignet en Disney figur. Flere ymtet frempå at norske kunstnere også burde fått mulighet til å være med på utforme OL maskoten. Etter at vinter-OL for 1994 ble tilkjent Lillehammer, utlyste Aftenposten i november 1988 en maskotkonkurranse. Avisen inviterte kunstnere, både profesjonelle og amatører, til å sende inn sine bidrag. En jury med kunstnerne Per Ung, Viggo Ree, Leif Anisdahl samt avisens sportsredaktør Leif Huseby skulle utrope en vinner.
En av dem som sendte inn bidrag var billedhugger Arne Vinje Gunnerud bosatt på Nedenes utenfor Arendal. Gunnerud hadde vært aktiv kunstner siden tidlig på 1950-tallet og hans skulpturer fantes flere steder i Norge. I sine arbeider hentet Gunnerud mye inspirasjon fra både den greske og norrøne mytologien. Dette var også inspirasjonskilden i hans utkast til OL maskot.
Under mottoet «Ull er gull» presenterte Gunnerud sin maskot. Kunstneren mente at den norske OL arrangøren måtte hente inspirasjon fra de opprinnelige olympiske leker i det antikke Hellas. Grekerne avholdt sine leker til ære for gudene Zevs og Hera. Gunnerud mente at den norrøne guden Ull utpekte seg som symbol for Lillehammer OL. Ull var skiguden, bueguden og skjoldguden. Ull var en hedret vinteridrettsmann som også skulle ha funnet opp skøyteløp. Som guddom representerte Ull en kontinuitet i forhold til det greske utgangspunktet.
Gunneruds bidrag vant imidlertid ikke Aftenpostens maskotkonkurranse. I desember 1988 utropte juryen totningen Henning Engelsens bidrag «Håkon 2» som vinner, men heller ikke dette forslaget ble valgt. Alle bidragene ble forevist den norske OL-komiteen som vedtok at den mexicanske Haakon skulle fornorskes, samt få en kvinnelig ledsager.
Arbeidet med å tegne de nye maskotene ble gitt til ekteparet Kari og Werner Grossmann. Ekteparet var regnet som noen av de fremste illustratørene i Norge. Maskotene skulle lages i samarbeid med Haakons opphavsmann, mexicaneren Campuzano. I mars 1991 ble vikingbarna «Håkon» og «Kristin» presentert i pressen som de offisielle maskotene for Lillehammer OL. Ekteparet Grossmann hadde latt seg inspirere av tegningene i Snorres kongesaga. Maskotene ble godt mottatt av det norske kunstner og design-miljøet.
De 17. olympiske vinterleker åpnet på Lillehammer 12. februar 1994. Under lekene var maskotene et viktig innslag. I forkant av åpningen hadde 18 norske gutter og jenter på 11 år blitt plukket ut i en landsdekkende konkurranse for å representere figurene. Under lekene deltok maskotene i seremonier og medaljeutdelinger. OL på Lillehammer ble en stor nasjonal folkefest og Norge fikk vist seg frem som en stor vinternasjon. I sin avslutningstale 27. februar 1994 oppsummerte IOC president Antonio Samaranch lekene på Lillehammer som «the best Olympic Winter Games ever».
På KUBEN i Arendal finnes arkivet etter billedkunster Arne Vinje Gunnerud. Her ligger bl.a. Gunneruds maskotforslag. I tillegg omfatter arkivet skisser, tegninger, presseklipp, kataloger, publikasjoner, foto og utstillingsmateriell. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. På KUBEN åpnet i 2015 utstillingen «Arne Vinje Gunnerud Skulptur», hvor flere av hans skulpturer er utstilt.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2874, Gunnerud, Arne Vinje H01 L0002
Elton, Lars og Moshus, Petter (red) Norsk olympisk design: Design og arkitektur til de XVII Olympiske vinterleker i Lillehammer, Messel forlag. 1995
Ramberg, Knut (red), På vei til Lillehammer, J.M Stenersens forlag, 1989
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1994
Bergens Tidende, 15.3.1991
