Brev fra Dag Albert Witzøe Molaug til familien om bord i «Concordia Sky» 04.01.1963 s. 1 utsnitt

Julekveld under stjernene – en ung sjømanns første jul til sjøs

Natt til lille julaften ankret det norske lasteskipet «Concorida Sky» opp like utenfor den syriske havnebyen Latakia. I messer og dagrom ble det pyntet til julefest. For den 17 år gamle jungmannen Dag Albert Witzøe Molaug var det første julefeiring til sjøs.

Dag Albert Witzøe Molaug ble født 21. mai 1945 og vokste opp i Kristiansand. I 1961 flyttet familien til bygda Hornnes der hans far var blitt tilsatt som rektor ved Hornnes Landsgymnas. Dag mistrivdes på sitt nye hjemsted. I mars 1962 «rømte» han til sjøs, og mønstret på «Concordia Sky». 5. desember 1962 ankom skipet den italienske havnebyen Genova. Der mottok Dag noe som skulle få ham til å tenke på jul.

M/S "Concordia Sky"
M/S «Concordia Sky»

Tanker om hjemlig julefeiring

I Genova ble det losset og lastet. Om bord kom det også post til mannskapet. Dag fikk både brev og pakker hjemmefra. En av pakkene inneholdt undertøy. De to andre måtte han spare til julekvelden.

Noen dager senere skrev Dag brev hjem. I brevet takket han for pakker og brev. Han skrev også ned noen tanker om jul.

«Ja, nå er det bare 14 dager til jul, «de gode middagers tid». Rart å tenke på at en ikke skall få se sneen liggende hvit og stille utenfor vinduene. Sneen der renser både sinn og tanke, ilden på peisen, juletreet og høre stemmene deres.»

To uker senere la «Concordia Sky» seg til ankers utenfor Latakia i Syria. Der var det lite som minnet om et snødekt og stille julelandskap.

Juleforberedelser i uvær

Det norske lasteskipet ankom ankringsplassen natt til lille juleaften. Det både regnte og blåste kraftig. For Dag og resten av dekksgjengen var det bare positivt. Det gav nemlig håp om en litt mer trivelig julefeiring.

Uværet gjorde det uaktuelt å starte med lossing og lasting. Dermed var det heller ikke behov for å sitte vakt i lasterommene. På selve julaften forverret været seg. Juleforberedelsene gikk imidlertid som planlagt.

I skipets messer og dagrom ble det pyntet til julefest. Juletre kom på plass. Så var det endelig julekveld.

Julekveld under tusener av stjerner

Været klarnet opp. Inne var spisebordene dekket med hvite duker og levende lys. På menyen stod blant annet risgrøt og andestek. I et brev hjem beskrev Dag stemningen.

«Så blev himlen klar og mörket falt på og over den store hvelvning tindret og blinket de tusner av stjerner. Og inne brant julelysene og lukten av sigarer og god mat spredte seg akterut, sèg ut gjennom de åpne dörer ut i jule-natten … summingen av glade stemmer, ble et med stjernesuset og bruset fra havet, ut i det uendelige. «Tider skal komme, tider skall henrulle» ble det sunget, – det er jul.»

Etter maten ble hele mannskapet invitert til salongen. Her ble det utdelt julepakker. Julepakker som var blitt samlet inn i Norge flere uker tidligere.

Julegave til en jungmann

Innsamling av julegaver til sjøfolk var en tradisjon med røtter tilbake til slutten av 1800-tallet. Gjennom annonser i avisene ble nordmenn i by og bygd oppfordret til å gi julegaver til seilende sjøfolk.

På 1960-tallet ble det samlet inn titusener av gaver der Sjømannskirken stod bak mye av organiseringen. Pakkene ble levert til hundrevis av norske skip. Et av skipene var «Concordia Sky», og en av sjøfolkene var Dag.

Den unge sjømannen fikk et lite ekorn som var adressert til en jungmann. Gaven kom fra en jente på Notodden. Som takk sendte Dag et brev til den omtenksomme giveren. Ett ekorn var ikke den eneste gaven Dag fikk denne julen. I Genova var det jo kommet om bord to julegaver hjemmefra.

Gaver hjemmefra

Dag likte å lese. På frivaktene satt han ofte på lugaren og fordypet seg i en bok. Derfor passet det godt at pakkene han fikk inneholdt mer lesestoff.

«Den lange reise» skrevet av den danske forfatteren Johannes Vilhelm Jensen falt i smak. Det samme gjorde Kjell Aukrusts humoristiske «Flåklypa».

Den siste gaven var en ny tobakkspipe. Den syntes Dag var veldig flott. De beste gavene var nok likevel brevene Dag fikk fra foreldre og søsken. Brev som skildret hjemlige forhold.

I salongen om bord fortsatte julefeiringen. Flere julesanger ble sunget, mens sjøfolkene gikk rundt juletreet. Dagen etter var julekvelden blitt historie og en ny arbeidsdag tok til.

Dag Albert Witzøe Molaug og en skipskamerat om bord i "Concordia Sky" Liggende i Pireus 1962. Personene står på dekk nær en rekkverk-konstruksjon. Den ene personen står oppreist med armene avslappet, mens den andre sitter uformelt på rekkverket med det ene beinet hengende ned og det andre støttet mot en metallstang. Begge har arbeidsklær som ser godt brukt ut, med flekker og slitasje – typisk for mannskap som jobber på skip. Den som sitter har en lue eller caps på hodet. Underlaget på dekket ser mørkt og vått ut, som om det nylig har regnet eller blitt spylt. I bakgrunnen skimtes havneområdet med flere bygninger og en rekke mindre fartøy, blant annet en stor hvit båt med flere vinduer og overbygg. Det er en disig eller overskyet dag, noe som gir bildet et grålig preg.
Dag Albert Witzøe Molaug og en skipskamerat om bord i «Concordia Sky» Liggende i Pireus 1962

«Concordia Sky» gikk til kai for lossing og lasting. Om kvelden satte skipet kurs for en ny havneby. På KUBEN i Arendal finner en imidlertid avtrykk etter julefeiringen utenfor Latakia i 1962.

Brev fra en ung sjømann

Brevene Dag sendte hjem fra sjøen er i dag del av en brevsamling kalt PA-3081, Molaug, Dag Albert Witzøe, sjømann. Brevsamlingen strekker seg fra 1960 og frem til 1981, og inneholder brev Dag skrev til sin familie som sjømann om bord på ulike fartøy. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert beskrivelse av hva brevsamlingen inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-3081, Molaug, Dag Albert Witzøe K01 L0001

Kommentarfelt