Produksjon av rattkjelker ved K.K. Lien rundt 1949. Foto: Birger Dannevig

K.K. Lien – med plog og spark gjennom skiftende tider

Vinteren 1948 strømmet det på med bestillinger til K.K. Lien på Tromøya. Fabrikkens vintersportsartikler var svært populære. Allerede 8 000 rattkjelker og sparker var produsert. Likevel fantes det utfordringer. Materialmangel og arbeidskonflikter skapte vanskeligheter for den tradisjonsrike bedriften.

K.K. Lien ble etablert av Kristoffer Kristoffersen Lien (1882 – 1968). På gården Lia på Tromøya, skal Lien ha smidd sin første plog rundt 1900. Plogproduksjonen viste seg å være levedyktig. Sammen med broren Kristen Møller ble en fabrikk etablert og i 1919 flyttet virksomheten til Kongshavn ved Tromøysund. På 1920-tallet produserte K.K. Lien flere jordbruksredskaper og høstet nasjonal anerkjennelse. På 1920-tallet dukket også tanken om å produsere vintersportsartikler opp.

Fra plog til Nansen – sparken

Salg av jordbruksredskaper var sesongbetont. Gjennom deler av året stod fabrikken stille. Rundt 1920 fikk sparkstøttingen sitt gjennombrudd i Norge. Den ble spesielt populær blant ungdommen. K.K. Lien så muligheter i dette markedet. De så også muligheter i å knytte til seg en spesiell «merkevare».

Polarhelten Fridtjof Nansen drev på sine eldre dager med diplomati og humanitært arbeid. I 1922 mottok han Nobels fredspris for sin innsats. Fire år senere mottok han også et brev fra K.K. Lien. Lien ønsket nemlig å navngi sin spark etter polarpioneren. Nansen gav sitt samtykke. Dermed satte K.K. Lien i gang produksjon av den såkalte Nansen – sparken.

Prisliste vintersportsartikler K.K. Lien 1947 s. 2

I 1930 døde Nansen. Samme år vant K.K. Lien flere gullmedaljer på ulike utstillingsmesser for sine produkter. På samme tid ble verden rammet av økonomisk krise. En krise som også skulle påvirke bedriften på Tromøya.

Rammet av arbeidskonflikter og brann

De vanskelige tidene førte til at bedriftseiere måtte kutte kostnader. Mange arbeidere mistet jobben og lønninger ble redusert. Flere steder oppstod det konflikter mellom arbeiderne og deres arbeidsgivere. Det skjedde også ved K.K. Lien.

I mai 1929 hadde flere arbeidere ved K.K. Lien blitt medlemmer av Norsk jern- og metallarbeiderforening. Arbeiderne fryktet dårligere lønns- og arbeidsvilkår. I løpet av sommeren ble det holdt flere møter om lønn og arbeidsforhold, men stemningen var langt ifra god.

I desember 1929 ble fire mann oppsagt. Fagforeningen svarte med streik. K.K. Lien svarte med å leie inn folk for å holde hjulene i gang. Først i juli 1930 ble konflikten løst. Fem år senere rammet en annen ulykke bedriften.

25. juli 1935 begynte det å brenne i malerverkstedet. Brannen spredte seg raskt. Snart stod hele fabrikkanlegget i fyr og flammer. Bygninger, maskiner og lagervarer gikk tapt. Heldigvis var K.K. Lien godt forsikret. Allerede året etter stod et nytt og større fabrikkanlegg ferdig.

Fabrikkanlegget til K.K. Lien

Nye jordbruksredskaper ble utviklet. Det samme gjaldt vintersportsartikler. I 1938 begynte K.K. Lien å produsere både varesparker og rattkjelker. I 1940 ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland. Krigen stanset imidlertid ikke behovet for ploger og vinterutstyr. Krigen fikk likevel konsekvenser for produksjonen.

Varemangel og nye konflikter

Krigen førte til mangel på blant annet stål. Varemangelen fortsatte også etter krigens slutt i 1945. I slutten av mars 1946 hadde K.K. Lien produsert 2 000 rattkjelker til årets vintersesong. Dette var imidlertid kun ¼ av kapasiteten ved fabrikken og bestillingene fortsatte å strømme inn fra både inn- og utland. Stål var imidlertid ikke den eneste mangelvaren.

Sveising hos K.K. Lien rundt 1949. Foto: Birger Dannevig

Mangel på elektrisk kraft førte til strømrasjonering. Uten strøm stoppet maskinene, og ved K.K. Lien måtte arbeiderne tidvis legge ned arbeidet. 13. januar 1948 gav K.K. Lien arbeiderne beskjed om endringer av arbeidstiden. Arbeidet skulle starte klokken 12:00 og stanse klokken 20:45. Dette likte de fagorganiserte dårlig.

Uten drøftelser i forkant ble den nye arbeidstiden avvist. Igjen var det duket for en arbeidskonflikt. Konflikten var imidlertid ikke verre enn at produksjonen fortsatte. For vintersesongen 1947/1948 produserte fabrikken på Tromøya rundt 3 000 rattkjelker og 5 000 sparker. 44 mann var i full sving og K.K. Lien hadde planer om å utvide.

Sparkproduksjon hos K.K. Lien rundt 1949. Foto: Birger Dannevig

Spesialisering for traktor

Da K.K. Lien startet opp i starten av 1900-tallet, var det trekkdyr som stod for det tyngste arbeidet i gårdsdriften. På 1950-tallet gjorde imidlertid traktoren sitt virkelige inntog i det norske landbruket. Dette så også K.K. Lien. Fabrikken begynte derfor å produsere utstyr spesielt tilpasset traktorer.

Spesialiseringen ble en suksess. I 1957 fylte fabrikkeier Lien 75 år. Samme år ble han tildelt Aust-Agders landbruksselskaps medalje for sin innsats for å mekanisere jordbruket.

På slutten av 1950-tallet ble fabrikkeier K.K. Lien sine sønner Jens og Kristian formelt med i ledelsen av bedriften. Da K.K. Lien døde 1. juni 1968 førte sønnene stafettpinnen videre. Men tidene var i endring.

Vanskeligere tider

I flere tiår hadde K.K. Lien produsert sparker og rattkjelker med stor suksess, men på 1970-tallet møtte bedriften nye utfordringer. Konkurranse fra andre produsenter presset prisene ned, og det ble vanskeligere å produsere med lønnsomhet. I 1979 måtte 50 ansatte periodevis gå ned til tredagersuker.

Problemene fortsatte utover 1980-tallet. Lønnsomhet krevde større investeringer. Investeringer krevde igjen lån, og lånene var dyre å betjene. I 1987 ble Norge rammet av en bankkrise. Samme år måtte K.K. Lien legge inn årene. Dermed var det slutt på en 80 år lang industrihistorie.

Historien bevares

I 2017 åpnet K.K. Lien museum på Simonstø ved Hovekilen. Der kan publikum blant annet få se landbruksredskaper, sparker og rattkjelker produsert ved K. K. Lien fabrikk. På KUBEN i Arendal oppbevares også to arkiver etter K.K. Lien, PA-1312b, K.K. Lien. Landbruksmaskiner og PA-1312e, K.K. Lien. Arkivene dekker perioden fra 1906 og frem til avvikingen i 1987, og inneholder blant annet regnskapsmateriale, korrespondanse, produktkataloger og foto. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Begge arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1312b, K.K. Lien. Landbruksmaskiner 2 01 L0050 og L0052
Lien, Marius: Plog og spark gjennom skog og mark. 2019
Molden, Gunnar: Tromøyfolk gjennom tidene. 1999
Jubileumsutstillingen i Drammen 1930
Agderposten 22.01.1941, 28.03.1946, 30.01.1948
Avisen Buskerud og Vestfold 07.10.1930
Fædrelandsvennen 18.03.1957
Tiden 26.01.1948, 03.02.1948
Vestlandske Tidende 09.07.1930, 26.07.1935, 16.12.1936, 06.02.1948, 25.11.1948

Kommentarfelt