På begynnelsen av 1930-tallet ønsket den norske stat å anlegge en hovedflyplass på Sørlandet. Både Arendal og Kristiansand meldte sin interesse og som vanlig skulle det bli en hard konkurranse mellom de to fylkeshovedstedene.
I «Landsplan for flyveplasser og flyvehavner» var det for Sørlandet tre alternativer til plassering av en hovedflyplass. Det var Mandal, Kristiansand og Arendal. Mandal kommune så sin begrensning, og kunne verken avstå tilstrekkelig grunn eller ressurser til å få realisert en flyplass. I Kristiansand ble det imidlertid utarbeidet planer for flyplass på Kongsgård, mens Arendals flyplass skulle legges ved Sømskilen og Vessøya, den såkalte Vessøysletten. Det ble en hard kamp.
En hard kamp
For Kristiansand ble det argumentert med nærhet til bysentrum og militære fasiliteter, mens Arendals alternativ kunne skilte med bedre værforhold, et større potensial for fremtidig utvidelse og en lavere totalkostnad. Bystyrene i både Kristiansand og Arendal bevilget også penger for å få flyplassen til sin region. For Arendal lå summen på hele 1 120 000 kroner.
Sommeren 1935 skulle valget tas. Den forsterkede post-, telegraf- og kystfartskomité skulle gi sin innstilling til Stortinget. I et siste forsøk på å påvirke beslutningen dro en delegasjon fra Arendal til Oslo med Arendals ordfører Niels Sødring Barth i spissen.
Til Oslo for å påvirke
Barth argumenterte naturlig nok for alle fordelene ved å plassere flyplassen på Vessøysletten, men han pekte også på forhold som gikk i konkurrentens disfavør. I forhold til vær og vind støttet han seg blant annet på det nyetablerte flyselskapet Widerøe sine observasjoner og uttalelser.
I ordførerens notater til foredrag for komiteen kan en blant annet lese: «Inn- og utflyvning er avgjort best på Vessøysletten; den ligger like ved isfritt hav med lun havn for sjøfly. Widerøe har av erfaring fra egen flyvning i skrivelse, som vi har sendt departementet og som dette sikkert har oversendt komiteen, uttalt «at tåkehyppigheten i Kristiansand var meget stor, medens vi ikke en eneste gang hadde vanskeligheter ved forbiflyvning av Arendal.»»
I tillegg mente Barth at det ville være negativt for regionen om Arendal nok en gang skulle bli forbigått av Kristiansand. «Vi må gjøre den ærede komite opmerksom på, at vår bys beliggenhet i nærheten av Kristiansand gjennem århundreder har resultert i at vår by – endog ved maktpåbud – altid har vært stillet i skyggen av Kristiansand, … ».
En tapt kamp
Til tross for gode argumenter og bevilgning om pengestøtte ble ikke Arendal sitt alternativ valgt. 21 juni 1935 vedtok Stortinget å legge hovedflyplassen for Sørlandet til Kongsgård i Kristiansand. Det avgjørende skal ha vært militære hensyn.
Noen hovedflyplass på Kongsgård ble det imidlertid ingenting av. Kongsgårdprosjektet viste seg å bli for dyrt, og flyplassen fikk sin endelige plassering på Kjevik noen år etter.
Arendal tapte kampen om å få en hovedflyplass, men på KUBEN oppbevares planene for flyplassen på Vessøysletten.
Flyplassplaner på KUBEN
Både i arkivet etter Formannskapet i Arendal kommune, KA0906-PK-I, Arendal kommune, og i arkivene etter Stadsingeniøren i Arendal, KA0906-772o, Arendal kommune, Stadsingeniøren, finnes korrespondanse, notater, tegninger og foto knyttet til det tidligere flyplassprosjektet. Arkivene er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0906-PK-I, Arendal kommune, Katalog I 01, Formannskapet L0758, Flyveplaner (1.8.74), KA0906-PK-VII, Arendal kommune, Stadsingeniøren II 24, KA0906-772o, Arendal kommune, Stadsingeniøren/Teknisk etat, Kart- og tegningsarkiv T14
Agderposten 18.12.1964, 10.02.1983, 19.06.2017
Vestlandske Tidende 14.06.1935, 22.06.1935
www.no.wikipedia.org/wiki/Widerøe
