Det var mandag 29. desember 1845. Barken «17de Mai» hadde satt kursen mot Sør-Amerikas sørspiss, Kapp Horn, etter å ha flakket rundt i Stillehavet i to år på jakt etter hval. Toktet hadde vært konfliktfylt og gitt dårlig utbytte selv om ekspedisjonen hadde besøkte flere av de kjente fangstområdene i Stillehavet. Kaptein Fredrik Crawfurd fra Grimstad uttrykte sin frustrasjon over det mislykkede toktet i dagboken sin.
«Dette Liv er rigtignok som Manden sagde: Det er at leve haardt, arbeide haardt, dø haardt og blive fordømt efter alt. thi saaledes omtrendt vil det blive med mig efter at have bortkastet 3 Aar af min bedste Alder, uden at tjene saa meget som til Klæder, og tilbragt disse Aar paa saa ubehagelig Maade.»
Norges første hvalfangstekspedisjon til Stillehavet hadde på ingen måte forløpt slik initiativtakerne i Arendal hadde håpet. I dagboken la kaptein Crawfurd skylden på de franske hvalfangerne og deres kaptein, Frederic Holmer, som var hyret inn for å fange hval.
Den 31. mai 1846 skrev han: «Havde det været Folk om bord som kunde og vilde Arbeide, havde vi uden Tvivl faaet 3 Fiske og kanske flere, men Holmer er et Afskum i enhver Henseende og derfor gaar det som det gaar.»
Om kaptein Fredrik Crawfurd (1815-1874)
Fredrik Crawfurd ble født på Næs Verk i Holt i 1815 og var sønn av de skotske innvandrerne Thomas Crawfurd (1779–1850) og Ann Elisabeth Crawfurd (1779–1860). Familien hadde flyttet til Norge da faren fikk stilling som støperiekspert hos Jacob All på Næs Jernverk. Da Fredrik var 6 år gammel flyttet familien til Grimstad hvor faren begynte som kjøpmann. Fredrik valgte sjøen som levebrød og seilte som skipper allerede som 21-åring.
Da Fredrik Crawfurd var 28 år ble han utnevnt til kaptein for en hvalfangstekspedisjon til Stillehavet. Initiativtaker var Arendalsreder Christian Stephansen. Tokten som varte i 2 år og 7 måneder ble langt fra like innbringende som kapteinen hadde blitt forespeilet. I tillegg oppstod det også konflikt ombord mellom kaptein Crawfurd og den franske fiskerikapteinen Holmer. Uvennskapet skyldtes, ifølge Crawfurd, franskmannens alkoholvaner. Ifølge Crawfurd drakk Holmer gjerne en flaske cognac om dagen.
Selv om ekspedisjonen ble en økonomisk fiasko, ønsket reder Stephansen å prøve igjen – men kaptein Crawfurd hadde fått nok av hvalfangst og takket pent nei til et nytt oppdrag. Crawfurd gikk senere i land for å etablere seg som både kjøpmann, skipsreder og eier av et skipsverft hjemme i Grimstad. I hjembyen ble han også i flere perioder valgt til ordfører. Sammen med reder og verftseier Morten Smith Petersen var han i 1854 initiativtaker til etableringen av Agders gjensidige Assuranceforening. Selskapet var i en periode landets største sjøforsikringsselskap for seilskuter. Crawfurd døde i 1874.
Om Crawfurds dagbok
I 1940 ble dagboken fra hvalfangstekspedisjonen donert til Norsk sjøfartsmuseum i Oslo av David Crawfurd. Han var barnebarn av Fredrik Crawfurds bror. Dagboken ble transkribert av museets konservator, Thomas Hauge. Under transkriberingsarbeidet avdekket Hauge at avsnitt i boken var kryptert.
Hauge klarte ikke selv å knekke kodene og spurte flere eksperter om hjelp. Flere prøvde uten hell. Det var først da en løytnant i Luftforsvarets overkommando fikk muligheten at Crawfurds kode ble knekket. Crawfurd hadde skrevet deler av boken i kode, da han var redd for at den fransk kaptein skulle få innblikk i hva han skrev ned. Mye av innholdet skrevet i kode var nemlig beskrivelser av Holmer og hans store alkoholkonsum. Hauge utgav dagboken i 1953. Utgivelsen av Captain Crawfurds dagbog var støttet av hvalfangstreder Anders Jahre i Sandefjord.
I oktober 2024 ble kaptein Crawfurds dagbok overført fra Norsk Maritimt Museum (tidligere sjøfartsmuseet) til KUBEN i Arendal slik at den vises frem i utstillingen «De hvide Seil». Samtidig ble dagboken digitalisert og lagt ut på Digitalarkivet.
Følg lenken for å se dagboken på Digitalarkivet.
Digitalisering av arkiv på KUBEN
KUBEN oppbevarer flere tusen meter med papirarkiver og foto. På KUBENs lesesal kan dette materialet gjøres tilgjengelig. For å øke tilgjengeligheten til materialet, arbeider KUBEN med å digitalisere deler av arkivsamlingene. Digitaliserte papirarkiver legges ut på Digitalarkivet, mens digitaliserte foto legges ut på Agderbilder.