Påskeaften i 1931 satt Karl Ludvig Reichelt og skrev brev til sine venner Bendix og Clara Thue Ebbell. Misjonæren fra Arendal var på vei til Kina med det tyske dampskipet «Trave». I sitt brev beskrev Karl Ludvig reisen som en «hjemreise». «Nu har jeg da været på dette skip 1 ½ uke og jeg ser med fryd, hvor det leder östover og hjemover til Kina!» Karl Ludvig hadde et nært forhold til Kina. Det skulle gjøre ham til en av Norges misjonærpionerer. Det skulle også bringe ham i konflikt med misjonsmiljøet i Norge.

Karl Ludvig Reichelt ble født i Barbu 1. september 1877. Moren var Othilie Helene Gundersen (1849–1923), og faren het Carl Ludvig Reichelt (1844–1878). Karl Ludvig skulle aldri få bli kjent med sin far. Faren var skipskaptein, og etter en reise til Mellom-Amerika ble han syk å døde. Da var Karl Ludvig kun 9 måneder gammel. På farens dødsleie skal Karl Ludvig blitt innviet til misjonen. Misjonssaken kom til å følge ham resten av livet.

Misjonstanken slår rot

Da faren til Karl Ludvig døde, flyttet familien inn hos hans bestemor og tante. Også de var blitt enker. Karl Ludvig vokste opp i et religiøst hjem, der lekpredikanter ofte kom på besøk og holdt møter. Da Karl Ludvig var åtte år, begynte han på skolen. Der ble han godt kjent med lærerinnen Albertine Larsen. Hun skulle bli en viktig veileder for den unge Karl Ludvig. Det var også henne Karl Ludvig betrodde seg til om sine fremtidsplaner. Han ønsket å bli misjonær.

I 1895 dro Karl Ludvig til Notodden for å gå på lærerskole. Året etter overtok han stillingen som lærer og kirkesanger i Lisleherad. Her ble han ikke lenge. Allerede i 1897 dro han Stavanger for å gå på misjonsskole.

Under sitt opphold på misjonsskolen, fikk han ikke bare økt kunnskap. På tampen av studiene traff han Anna Kristine Dorthea Gerhardsen. I 1902 forlovet de seg. Året etter var både Karl Ludvig og Anna klar til å reise ut til det store landet i Østen. At misjonsferden skulle gå til Kina var ikke tilfeldig.

Tidlig interesse for Kina

Allerede i tenårene ble Karl Ludvig fascinert av Kina. I skolebiblioteket hadde han funnet den tyske boken «China und die Chinesen». Boken var et praktverk med detaljerte beskrivelser av land og folk, og med mange illustrerende stålstikk. Karl Ludvig skal ha lest boken mange ganger, og sammen med skolens store kart over Asia, inspirerte det til et ønske om å reise til det gamle keiserdømmet.

På 1800-tallet forsøkte europeiske stormakter å få mer innpass i det store landet i øst. Krigsskip ble sendt til kinesiske havner for å presse gjennom gunstige handelsavtaler. Men det var ikke kun krigsskip og handelsfolk som ble sendt til Kina. Også kristne misjonærer fant veien. I 1889 begynte Kinamisjonen sitt arbeid i Kina, som den første norske.

I årene som fulgte skulle flere norske misjonærer ta turen til Kina. Høsten 1903 var turen også kommet til Karl Ludvig.

I tjeneste for Det Norske Misjonsselskap

17. oktober 1903 ankom Karl Ludvig og hans forlovede Shanghai. Karl Ludvig ble sendt ut av Det Norske Misjonsselskap (NMS). Han skulle utøve sitt virke i provinsen Hunan der selskapet året før hadde etablert seg. Oppgaven ble å utvide misjonens geografiske virkeområde.

I løpet av de neste åtte årene arbeidet Karl Ludvig med å spre det kristne budskap. I 1905 giftet han seg også med sin Anna. Samme år besøkte han det buddhistiske Weishan-klosteret. Det skulle bli et vendepunkt i hans misjonsvirksomhet.

Interesse for det fremmede

Besøket med klosteret gav Karl Ludvig en ide om å arbeide mer opp mot buddhistmunkene. Han begynte å studere buddhismen mer inngående. Likevel var det først da Karl Ludvig vendte tilbake til Kina for sin andre periode, at arbeidet med buddhistmunkene fikk en mer konkret form.

Sommeren 1919 møtte Karl Ludvig den unge munken Kuandu. Kuandu var buddhist, men samtidig viste han en interesse for kristendommen. Etter hvert kom han til en erkjennelse av at Kristus var en del av Buddhas profetier.

På nyåret i 1920 dannet Karl Ludvig og Kuandu det første lille «kristne brorskap blant Kinas buddhister». Målet for Karl Ludvig var ikke å overvinne buddhismen, men å la buddhistene finne sin plass i kristendommen. I praksis innebar det at buddhismens religiøse verdier måtte anerkjennes, og den kristne gudstjenesten måtte tilpasses kinesiske tradisjoner. Den ideen var det ikke alle som likte.

I konflikt med misjonsselskapet

I 1920 vendte Karl Ludvig hjem til Norge. Her fremsatte han sine planer for et videre samarbeid med de kinesiske buddhistmunkene. Planene møtte motbør hos de konservative kristne.

Likevel valgte NMS å sende Karl Ludvig tilbake til Kina. I 1922 ble Buddhistmisjonen etablert, og denne gangen gikk turen til Nanjing. Med seg hadde Karl Ludvig en ung assistent ved navn Notto Normann Thelle.

Skepsisen til Karl Ludvigs pionerarbeid blant buddhistmunkene var imidlertid ikke forsvunnet. I 1925 måtte Karl Ludvig reise tilbake til Norge for å ha samtaler med NMS. Samtalene førte ikke frem. Resultatet ble et brudd mellom Karl Ludvig og NMS.

Karl Ludvig gav imidlertid ikke opp. Selv om NMS ikke ville støtte prosjektet, hadde Karl Ludvig en rekke støttespillere i Skandinavia. I 1926 ble derfor Den nordiske kristne buddhistmisjon (Areopagos) formelt etablert. Sommeren samme år vendte Karl Ludvig tilbake til Nanjing. Det skulle bli et kort og dramatisk opphold.

Misjonering i en urolig verden

Det å være misjonær i Kina var ikke helt uten risiko. I 1899 hadde en britisk misjonær blitt myrdet. Drapet utløste den såkalte bokseroppstanden, der kinesere gikk til opprør mot vestlig påvirkning. Opprøret rettet seg spesielt mot misjonærer og kristne konvertitter.

Opprøret ble slått ned av en internasjonal styrke. Likevel fortsatte Kina å være preget av politisk og sosial uro. Nasjonalister og kommunister kjempet om makten, og i begge fraksjoner fantes motstand mot utlendinger.  I 1927 nådde urolighetene Nanjing. Karl Ludvig og Notto måtte søke dekning, mens soldater plyndret og drepte.

Misjonsstasjonen i Nanjing måtte gis opp, men Karl Ludvig og Notto reddet livet. De søkte tilflukt i Shanghai. De neste årene dro Karl Ludvig til flere steder i Østen. Samtidig ble det lagt planer for et nytt kristent senter i Kina. Valget falt på Hongkong.

Planer for et nytt kristent senter

I 1920 hadde Karl Ludvig kommet i kontakt med den danske arkitekten Johannes Prip-Møller. Arkitekten hadde tegnet kirker og skoler for Det Danske Missionselskab. Han delte mange av Karl Ludvigs tanker, og i 1929 ble han engasjert til å tegne et kristent klosterkompleks for Den nordiske kristne buddhistmisjon.

Klosteret skulle plasseres på fjellet Tao Fong Shan i utkanten av Hongkong. Mens anlegget var under planlegging, tok Karl Ludvig seg en tur tilbake til Norge. Oppholdet i Norge varte kun åtte måneder. Det nærmet seg byggestart for klosteret i Hongkong, og Karl Ludvig ville tilbake.

På vei til Kina, benyttet Karl Ludvig anledningen til å ta en omvei. I Kina hadde han ofte fått spørsmål om han hadde besøkt Kristus grav. Det hadde han aldri gjort, og det svaret synes kineserne var litt underlig. Derfor la Karl Ludvig inn et to ukers opphold i det hellige land.

Reisen i Midøsten endte i Port Said, der Karl Ludvig 24. mars 1931 gikk om bord i det tyske dampskipet «Trave». Under seilasen skrev Karl Ludvig brev til sine venner Bendix og Clara Thue Ebbell. I brevet skrev Karl Ludvig blant annet om en kinesisk tradisjon han så på med uro.

Salg av fattige jenter

Flere steder i Kina var det vanlig at fattige foreldre solgte sine jentebarn i ung alder. Jentene ble kalt for «mui tsai» som betyr «lillesøster».

De unge jentene ble ofte solgt til rike familier og brukt som tjenestejenter. Av og til ble de gift med andre tjenestefolk, men noen av dem ble også solgt videre til bordeller.

Karl Ludvig forstod at dette var en del av det sosiale livet i Kina, men samtidig var det en ordning som førte til mange ulykkelige skjebner. Han var derfor glad for at flere krefter forsøkte å gjøre noe med det.

«Med inderlig takk og glæde ser vi på alt hvad der kan gjøres fra folkeforbundets side for å understøtte misjonærene og de andre ideelle krefter her i deres kamp for å få utrydde det fryktelige onde.»

Vel fremme i Hongkong kunne Karl Ludvig fortsette sitt arbeid blant den kinesiske befolkningen. Han fikk også oppleve at klosterkomplekset på Tao Fong Shan ble realisert.

Livsverket materialiseres

28. juli 1931 ble grunnstenen til det kristne klosteret på Tao Fong Shan lagt ned. Byggeprosessen skulle ta flere år. I mai 1933 stod en pilgrimshall ferdig, og året etter ble kirken ferdigstilt. Videre skulle det bygges boliger, skole og et internat. Først i 1938 var de fleste sentral bygningene på plass.

Buddhistmisjonen hadde fått en ny base. Likevel kom ikke Karl Ludvig til å være lenge på Tao Fong Shan. Reisevirksomhet hadde vært en viktig del av Karl Ludvigs arbeid. Det fortsatte på 1930-tallet. Men på 1940-tallet endret verden seg.

Okkupert og plyndret

8. desember 1941 var Karl Ludvig tilbake ved klosteret. Det var en fredfull morgen, men plutselig svevde krigsfly over anlegget. Andre verdenskrig hadde kommet til Hongkong. To uker senere var den britiske kolonien under japansk kontroll.

Japanerne kom også til Tao Fong Shan. Klosteret ble plyndret, og beboerne ble trakassert og utsatt for vold. De neste årene skulle bli preget av matmangel og sykdom. Først 15. august 1945 var okkupasjonen over, og i løpet av høsten vendte det normale livet tilbake til klosteret. Året etter dro Karl Ludvig tilbake til Norge. Tilbake i Skandinavia ble Karl Ludvig hyllet som en visjonær.

Hyllet som en visjonær

I 1947 fylte Karl Ludvig 70 år. Han var blitt en eldre mann, men var fortsatt på reisefot og holdt foredrag. Blant tilhengerne av Buddhistmisjonen ble han hyllet som en visjonær. I deler av misjonsmiljøet var det fortsatt en viss skepsis, men også der fikk Karl Ludvig anerkjennelse.

Oppholdet i Norge kom til å vare i flere år, men på nyåret i 1951 tok Karl Ludvig fatt på en ny reise til Hongkong. Det skulle bli hans siste.

Siste hvilested

30. januar 1951 begynte den lange båtreisen mot Østen. Denne gangen var det ikke et tysk dampskip som skulle føre Karl Ludvig østover, men lasteskipet «Kvernaas» eid av arendalsreder Arnt J. Mørland. Rederen støttet misjonssaken og hadde ved flere anledninger gitt misjonærer tilbud om lugar.

«Kvernaas» skulle innom flere havner og først etter flere måneder ankom Karl Ludvig sitt bestemmelsessted. 27. april 1951 ble det holdt velkomstfest for Karl Ludvig. Det var imidlertid en skrøpelig misjonær som ble feiret.

I begynnelsen av mars 1952 ledet Karl Ludvig sin siste gudstjeneste. Dagen etter ble han rammet av en kraftig hjerneblødning. 13. mars 1952 døde Karl Ludvig. Han ble gravlagt på klosterets lille gravplass.

Avtrykk etter Karl Ludvig Reichelt

I samlingen kalt PA-1435 – Personalia oppbevart på KUBEN ligger en mappe på Reichelt. Der ligger blant annet et brev skrevet av Karl Ludvig Reichelt til ekteparet Ebbell påskeaften i 1931. I arkivet kalt PA-2418 – Portrettsamlingen finner en også et portrett av Karl Gustav og Anna Reichelt. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder
Arkiv PA-1435 – Personalia F L0376, PA-2418 – Portrettsamlingen L9.032
Thelle, Notto R.: Karl Ludvig Reichelt Misjonær mellom øst og vest. 2022
https://snl.no/Karl_Ludvig_Reichelt besøkt 30.11.2026
https://snl.no/Kinamisjonen besøkt 29.10.2026
https://snl.no/Hongkongs_historie besøkt 30.10.2026
https://en.wikipedia.org/wiki/Mui_tsai besøkt 30.11.2026